YXNEY RUNDT

YXNEY RUNDT
Møt våren på Østerøya

Sørspissen av Østerøya i Sandefjord er en del av selve indrefileten av Vestfoldskjærgården. Yxney brukes i dag som navn på den ytterste delen av Østerøya. Området omfatter blantannet et naturreservat og Tønsberg tønne.

Etter mange av våre turer på Yxney slår det oss ofte at det er ganske så utrolig å tenke på at naturen her ytterst ut i havgapet er så frodig og variert i naturtyper. Yxney består av et mangfoldig økosystem med kystbarskog, varmekjær løvskog, og havstrand. Yxney huser et rikt dyre- og planteliv med flere sjeldne og truede arter.

Skynd deg ut i skog og mark, og få med deg de vakre teppene av hvitveis og blåveis som dominerer Vestfolds skoger akkurat nå.

Passer utmerket for både fot- og sykkelturer

Vi tar deg med her på en tur som går rundt sydligste del av halvøyen Østerøya - Yxney. Her ute i havgapet hvor Oslofjorden møter Skagerrak er det frodige enger og skoger, svaberg og klipper, og ikke minst - de beste badestrendene! Unntatt den lille avstikkeren opp til Tønsberg tønne og den siste biten helt på sydtuppen etter Ertsvika, så kan du like så godt ta med sykkel også.

Turbeskrivelse

Langs den godt tilrettelagte turstien fra parkeringsplassen påTallakshavn passeres granskog, furuskog, og etter badestranden Strandvika en svært så fuktig løvskog som er dominert av svartorsumpskog.Turstien slynger seg langs åkerkanter, gjennom skogholt, over nakne svaberg, forblåste knauser og langs grunne viker. Underveis er det merket avstikkere til flotte utsiktspunkt. For å komme ut til Yxney kan du kjøre bil på hovedveienpå Østerøya så lang den er, og når du kommer til Tallakshavn er det en romslig p-plass på høyre side.

Etter knappe 10-minutters gange sydover fra parkeringsplassen på Tallakshavn kommer du til stranden Nord Trubervik (bildet nedenfor). Stranden er en klassisk halvmåneformet sandstrand. Flotte og barnevennlige forhold. Nord Trubervik er også populær for telting, og brettsurfing. Husk sommerstid at stranden er østvendt, så sola nyter du godt av første halvdel av dagen her.

For mange er det en eksotisk opplevelse å se den vakre naturen på Yxney. Mange stusser over hvor fuktig og frodig en del av skogspartiene er her ute. I tillegg er det svært mange sjeldne og truede planter her samt insekter og mange sommerfuglarter stortrives på Yxney.

HELENE ERIKSEN

Noen meter ovenfor stranden deler stien seg med skilting til Sør Trubervika til venstre, og resterende av Yxneys attraksjoner ved å følge til høyre. Vi velger venstre og etter omtrent 500 m. blir vi møtt av en nydelig liten sandstrand omgitt av svære bergvegger - dette er Sør Trubervik. I nordøstre hjørne av strandområdet er det en flott gapahuk/grillhytte satt opp av Turistforeningen. Denne fine fasiliteten egner seg godt om man skal søke ly for uvær eller bare ha et måltid eller en koselig stund rundt bålet. En sti går opp en bratt skrent i øst for stranden. Det er enkelt å gå opp stien og det er å anbefale for her får du et fantastisk skue utover skjærgården og havet. Her heter det Truberodden og det er plassert en fyrlykt i fjellsiden ned mot vannet. Være ekstra oppmerksom om barna er med, utenfor kanten er det over 20 m. stup rett ned i fjæresteinene. Det er ikke satt opp synlig varsel på dette og heller ingen gjerder eller nett her for sikring.

Kanskje Norges fineste strand

Vi beveger oss tilbake til der hvor stien delte seg og fortsetter stien sydover. Etter bare 5 minutters rask gange ser vi en usedvanlig vakker sandstrand. Den fine sanden, det klare vannet med fin sandbunn, landskapet og naturen omkring gjør at vi nesten ikke tror det vi ser av det vakreste skjærgårdsnatur stjernestøv eller jordens skaper har skapt. Strandvika er navnet på denne kystperlen (de lærde strides den dag i dag om stranden her egentlig heter og opprinnelig het Strandsvika). Den vakre stranden ligger innerst i en vik og besøkes ofte av båtfolk. Tatt i betraktning at det er veldig vakre omgivelser rundt viken, og at stranden er en av Vestfolds mest innbydende, er det sjelden mange badegjester her. Stranden er omtrent 70 meter bred. Sanden er finkornet og bunnforholdene gode. En utedass i skogholtet bak stranden er eneste fasilitet. Badeparadis uten like!

INN I SKOGEN

Naturreservat og norsk jungel

Vi fortsetter over stranden og inn i skogen. Etterhvert blir stien veldig godt tilrettelagt med et langt gulv av planker. Det er forståelig for her inne i "norsk jungel" er det den svarte gjørmete svarorsump som råder grunnen.

Ramsløk, Norges hvitløk

Nå er vi i Strandvika naturreservat med Tønsberg tønne som første deldestinasjonsmål. Dette er en «svartor-sumpskog» som er en sjelden og artsrik biotop. Her finnes store mengder ramsløk, sverdlilje og orkideen vårmarihånd.

Friendly visitor while diving

Sverdlilje

Sverdlilje (Iris pseudacorus) er en urteaktig plante som vokser i Norge.

Sverdlilje blir mellom en og halvannen meter høy, i sjeldne tilfeller to meter. Bladene blir opp til 90 cm lange og 3 cm brede. Blomstene er kraftig gulfargede, 7–10 cm på tvers, og med typisk iris-form. Frukten er en tørr kapsel som er 4–7 cm lang og inneholder mange blekbrune frø. Sverdlilje blir av mange regnet for å være en svært pen plante.

Kilde: Wikipedia

Ramsløk

Ramsløk (Allium ursinum) er en plante som brukes i matlaging. Bladene kan brukes i salater og som krydder i suppe og til spinat. Ramsløl er en opp til 50 cm høy plante som lukter av hvitløk og som under blomstring brer seg som et hvitt teppe over skogbunnen. Den er en vårplante og skogen fylles med en intens lukt av hvitløk. Løken som hører til hver stengel, har vanligvis bare to løkblader, og begge fortsetter oppover i urtebladsskiver. Ramsløkens blader er mye tynnere og dypere grønne enn hos andre løkvekster.

Kilde: Wikipedia

Vårmarihand

Vårmarihand (Orchis mascula) er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien). er et fargerikt innslag i den norske orkidéfloraen, og blomstrer allerede i mai. Vanligvis har de relativt store blomstene en lilla farge, men de kan variere fra helt hvite til dypt purpurfarga. Blomstene har ofte en umiskjennelig, vond lukt som blir forsterket hvis blomstene plukkes og tas med inn.

Kilde: Wikipedia

 

Sjømerket Tønsberg tønne

Etter 10 minutter med rolig gange i det vakre naturreservatet kommer vi fram til et skilt som viser en liten avstikker opp til sjømerket Tønsberg tønne. Ved oppstigningen til sjømerket er det ganske bratt og kronglete, men ikke verre enn at alle aldersgrupper med god mobilitet kommer seg fint opp.

Tønsberg Tønne er et markant sjømerke ved innseilingen til Tønsbergfjorden. Som sjømerke må dette være meget gammelt, og ganske sikkert landets eldste stående sjømerke.

 

Det gamle sjømerket er nevnt allerede i Sverresagaen på 1200-tallet. Sjømerket var den gang muligens en tønne på stake. Siden den tid er sjømerket blitt erstattet av en stor steinvarde som er malt sort og hvit.

 

Farvannet utenfor Tønsberg Tønne er en tøff havstrekning som kan by på grov sjø, selv i lite vind. Mange skip har forlist her, det siste i 1960 (frakteskipet Bjørgvin). I 1944 forliste det tyske trans-portskipet Völkenburg her. De to nevnte skipene ligger som meget godt bevarte skipsvrak på ca. 20 meters dybde.

 

Det er spor etter den andre verdenskrig i området, og de er godt bevart.

I fjellsiden mot vest er det støpte trapper og ståltrinn satt fast i fjellet. Gode stødige sko, og en porsjon vågemot, trengs for å komme frem til denne stillingen. Kommer du dit en stille sommerdag, eller en stormdag på høsten, så får du en fantastisk opplevelse og utsikt fra en av de tyske stillingene her.

Nå på våren er det vakkert med blomster rundt i terrenget her. Nedenfor sjømerket mot syd er det flere fine partier på koller som egner seg bra for telting.

Vi beveger oss ned til stien og fortsetter sydover til den vakre sandstranden Ertsvika. Ertsvika kan minne litt om nabostranden Strandvika der den ligger inne i en lang vik og har lignende omgivelser. Forskjellen er at Ertsvika er bredere og har en litt mer blandet sandtype mikset av finkornet sand og grovere småstein.

 

 

Tønsberg tønne tronende over Tønsbergfjorden

På odden der sjømerket Tønsberg Tønne står er det en stilling med en kaserne bygget ned i en kløft, samt fire observasjon/mitraljøsestillinger sprengt ned og støpt i fjellet. Denne stillingen kontrolerte skipsleia ved Tønna. Her er det tre mitraljøsestillinger, sprengt inn i bratte fjellet som svalereder. Det går en kløft på tvers med en bro over, og nede i kløften finner vi en soldatkaserne. I fjellveggen mot vest er det satt inn trinn i fjellet, slik at det var lettere å komme inn i stillingen. Fra denne posten kan man se ut mot det åpne havet og Vesterøya fort til høyre og Torås/Verdens Ende til venstre. Denne stillingen dekket innløpet mellom Tjøme og fastlandet. Dette har nok vært en viktig lytte og observasjonspost der den ligger høyt og fritt. Det er vanskelig å komme dit da det er bratte kløfter rundt hele odden.

 

Midt i hjertet av den herligste kystnatur

Vi går langs vannkanten på sandstranden og i enden går vi opp i skogen igjen. Her er det en god del stein og ur og lave trær, så la eventuelt sykkelen ligge igjen på Ertsvika. Etter 5 minutter befinner oss ute i åpent landskap igjen - vi er på Østerøyas sydligste tupp - storhavet rett ut, Mefjorden til høyre, og Tønsbergfjorden til venstre. Her ute passer det ypperlig for en hyggelig rast eller telting.

 

Tilbake til Erstvika går vi fra Østerøyas østside og over til vestsiden, nå er det idylliske Mefjorden som møter oss når vi kommer ut av skogen. Her er det en utrolig flott sandstrand som heter Engebukta, anbefales!

 

Vi går inn i skogen igjen og til slutt så kommer vi inn på stien vi gikk ut til Tønsberg tønne. Vi har gått en sløyfe, vi har gått Yxney rundt!

 

God tur!

Sandstranden Engebukta

TIL TOPPEN AV VESTFOLD

 

Norges nest minste fylke har også den tredje lavest fylkestoppen, men det betyr ikke at turen opp dit er uinteressant, snarere tvert i mot. Skibergfjell rager 632 meter over havet. Det gjør det til det høyeste punktet i det langstrakte skogområdet mellom Eikeren og Lågendalen, og altså til Vestfolds høyeste fjell. 

Skilt på toppen av Skibergfjell i Hof kommune i Vestfold. Fotograf: Cavernia

Utgangspunktet for turen nås på skogsbilvei fra Eidsfoss opp til parkeringsplass 410 m oh. til ca 500 meter sør for Gausesetra. Holmestrand og Omegn Turistforening har merket en rute som går forbi setra og til nordsiden av Skibergfjell. Derfra svinger den sørvestover og opp på toppunktet, 632 m oh. 

På toppen står en åttekanten granittstein som skal være oppført allerede i 1877 som trigonometrisk punkt. På den nordøstlige delen av topplatået står det også en bygning og et antenneanlegg som i dag styrer ulike funksjoner i kraftproduksjonen. Fra varden kan du seFærder i Oslofjorden, samt mer nærliggende mål som Tryvannstårnet, Norefjell og Jonsknuten.

Den vakreste utsikten fins likevel på den sørlige delen av platået, også kalt Vestfjellet, 621 m oh en snau kilometer sørvest for trig.punktet. Herfra kan du se ned mot innsjøene Øksne, Hajeren og over de veldige skogene mellom Lågen og Eikeren med Skrimfjell og Lifjell lenger bak. 

Turen til toppen av Skibergfjell kan med fordel kombineres med rundturen om Vestfjellet. Derfra går den merkede ruta går sørover og så østover igjen til utgangspunktet. Det er produsert et gratis turkart over området som er utplassert i kasser 

Skibergfjellet(633,85 moh.[5]) ligger i Hof i Holmestrand kommune i Vestfold fylke.

Fjellet har flere topper. På en av dem er det en granittsøyle oppført i 1877 som trigonometrisk punkt. Denne toppen ble målt til 633,85 meter over havet i mai 2017. Her er det også en bygning og et antenneanlegg som i dag styrer ulike funksjoner i kraftproduksjonen. Fra denne toppen har man en flott utsikt over Oslofjorden helt til Færder fyr i sør, svenskekysten i sørøst, samt Tryvannstårnet, Norefjell og Jonsknuten.

En annen topp omtrent 500 meter i luftlinje lengre sørvest har fått navnet Vestfjellet. Selv om Skibergfjellet lenge ble regnet som Vestfolds høyeste topp, er Vestfjellet noe høyere, med 634,04 moh.

I tillegg er det en søndre topp på 623 moh. med fin utsikt vestover, samt Kirkefjell (610 moh.) helt i nord.


Område:    Vestfold, Skrim og Luksefjell
Sesong:    

 

Type:    Fottur, topptur
Lengde:    Ca. 4,0 km
Varighet:    1 time, 30 minutter +
Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her
Gradering:    Middels +
Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her
Passer:    Voksen, barn, senior


Kilder/referanser:

Wikipedia

Sist oppdatert: 13.01.2016

"Til toppen av Vestfold" av Holmestrand og Omegn Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0

 

Holmestrand og Omegn Turistforening

Om gruppa | 21 turforslag  

Fotnoter

  1. ^ Avstand til samme høyde på Stølefjell i Skrimfjella.
  2. ^ Navneformen Skibergfjellet ble vedtatt av Statens kartverk 1. januar 1961.

Referanser

  1. ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. Besøkt 15. oktober 2015.
  2. ^ a b Kartverket, Norgeskart
  3. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 30. januar 2014. Arkivert fra originalen 2014-10-15. Besøkt 15. oktober 2015.
  4. ^ «Skibergfjellet»FaktaarkKartverket. Besøkt 10. november 2016.
  5. ^ a b c «Feil fjell er blitt kalt fylkets høyeste», NRK, 29. mai 2017.

Eksterne lenker