Tweet This
fredriksvern-verft-stavern-web--steinbrakka-Untitled_Panorama1.jpg
 

FREDRIKSVERN VERFT

 

 
 
 

Møt en viktig del av Norges historie i Stavern

Fredriksvern verft er blant Vestfolds mest besøkte attraksjoner. En turistattraksjon av historisk betydning, ikke bare for Stavern, men for hele Norges historie.

I rustikke omgivelser går vi gjennom den majestetiske porten på Fredriksvern verft. Innenfor festningsmurene åpner det seg en helt ny verden av flere hundre år gammel arkitektur i et fantastisk parkområde. Unntatt de små kanonene som står her og der, så er det lite som minner om kuler og krutt. Stedet gir mer assosiasjoner til en liten handelsby på 1700-tallet enn et festningsverk.

fredriksvern-verft-Stavern-981.jpg
Verftsporten-481 (2).jpg

Rett på innsiden av den majestetiske hovedporten til Fredriksvern verft ligger vertskapskontoret. Her får du informasjon om det som skjer omkring på verftet. Her er det åpent hver dag hele sommeren. Det vil også være mulig å kjøpe typiske kioskvarer her.

Digital guide
Guidet omvisning er mulig å bestille, men hvorfor ikke ta en digital tur på egenhånd? I år er det lansert QR-koder på flere informasjonsskilt rundt omkring på verftet, med bilder, tekst og videoer. Disse kodene leser du av med mobilen, og vips har du din egen private guide. Så enkelt og nyttig, på både norsk og engelsk.

Fredriksvern-verft-35.jpg
fredriksvern-verft-bro-Untitled_Panorama1.jpg

Med QR-leseren kan du lese deg opp på historien om verftet, hvordan det var før i tiden og hva
det blir brukt til nå. Hver enkel bygning blir presentert, med tilhørende bilder. Alt dette gjør du samtidig som du tusler rundt på det praktfulle området. En fantastisk mulighet til å utforske på egenhånd, i ditt eget tempo, uten noen forberedelser på forhånd.

Bildet ovenfor: Fredriksvern verft sett fra syd. I bakgrunn er det Larviksfjorden som leder inn til Larvik by, og bakerst midt i bildet er det Malmøya og Viksfjorden vi ser. Dette foto er fra Forvarsbygg.

 

Historien i kortformat

 

Fredriksvern verft ble påbegynt i 1750 etter ordre fra kong Fredrik V, og de fleste bygningene stod klare allerede i 1758. Siden Norge den gang var i union med Danmark er det lett å se at verftet er sterkt påvirket av dansk arkitektur. Fredriksvern verft er kanskje ikke slik man forestiller seg en festning. I stedet for å være omringet med en høy og solid mur, er den omringet av havet og et stort grøntområde.
Bygningene som er laget av tre eller stein, står spredt over et stort område på flere 100 mål. En fantastisk park, rett ved havet, noe som i seg selv er verdt besøket.

 

Tordenskjolds base og viktig i utvikling av Norge som skipsfartsnasjon

I over 250 år har verftet vært et kompetansesenter for læring, med blant annet realfagundervisning og konstruksjonstegning. Dette har ført til at Fredriksvern har vært en viktig del av utviklingen av Norge som skipsfartsnasjon.
– Svenskene begynte å rasle med sablene, i tillegg følte vi på trussel fra Russerne, forteller Trond Bergan, festningsforvalter. Det var dermed på tide å bygge et fort slik at Norge kunne forsvare seg ved et eventuelt angrep. Andre plasser ble vurdert, før valget endelig falt på Stavern.


– Ideen var at det skulle være lett å manøvrere båter, og få soldater lett ut og inn. På denne plassen kunne de lett seile eller ro ut og inn.
Stavern på denne tiden var et lite fiskeristed, med en lang promenade, et lite bakeri og kun 27 hus. Grunnen til at valget falt på akkurat denne plassen var mye på grunn av havinngangene, men også på grunn av «Stavern fort» som alt var bygget på Citadelløya vis a vis Fredriksvern verft – som var Tordenskiolds marinebase under den nordiske krig, forteller festningsforvalteren.

Stavern fort

Staverns Fort på Citadelløya var det første militære anlegget i Stavern, og ble også anlagt under Gyldenløve i løpet av 1680-årene for å beskytte havnen i feiden mot svenskene. Stavern Fort ble senere en viktig base for Tordenskiold og hans flåte under den store nordiske krig fra 1709 til 1720, og samtidig et sentralt punkt for sjøtrafikken til og fra Danmark. Fredriksvern skulle være opplagssted for krigsflåten og et sted for nybygging og reparasjoner av krigsfartøyer.

Senere ble fortet utvidet, og etterhvert (1750) underlagt Fredriksvern. I 1757 fikk fortet endret navn til "Citadellet". Deler av Stavern Fort ble fjernet og fornyet da Fredriksvern ble anlagt som hovedstasjon for den norske marinen fra 1750 til 1758. Det gamle fortet ble en del av Fredriksvern verft, og det eldste bygget i anlegget, Kruttårnet, har en karakteristisk arkitektur og er i dag en kjent turistattraksjon.

Tordenskjold

Peter Jansen Wessel var en norsk sjøhelt som for sitt heltemot ble adlet under navnet Tordenskiold. På grunn av sin snarrådighet, dristighet og hell pådro han seg både kritikk og misunnelse. Han ble utnevnt til kommandør i 1716, da han 8. juli angrep en svensk transportflåte i Dynekilen, erobret ni krigsfartøyer og fem transportskip og ødela sju andre. Dette førte til at Karl 12 oppga beleiringen av Fredriksten. Han døde som 30-åring og hadde ingen barn. Slitte trappetrinn tar oss opp til Utsikten og Mølleberget med Gustav Vigelands Tordenskiold-statue. Navnet «Mølleberget» kommer fra en vindmølle som sto her på 1800-tallet. Her oppe har vi utsikt over Stavern havn med Stavernsøya og festningsanlegget fra 1689.

fredriksvern verft Tordenskjold.jpg

Tordenskiold var ofte i Stavern, noe som har gitt opphav til sagn og myter. Det sies at en lokal stavernspike som han forelsket seg i skal gå igjen på vollene på Citadellet. I følge sagnet skal to kvinneskikkelser, Tordenskiolds kjæreste og Den grå dame, ha endt sine dager i en brønn på Citadelløya.

Spektakulært sjøslag

Annen hver sommer i Stavern arrangeres sjøslaget «Slaget i  Dynekilen år 1716», neste arrangement arrangeres juli 2015. Sjøslaget gjenskaper sjøslaget der Tordenskiold med sin flåte overrasket svenskene og dermed hindret et angrep på Norge. Denne dagen kan du være med å gjenoppleve slaget med  tidsriktige fartøy på fjorden, svenske og dansk/norske soldater i heftig kamp og et spektakulært sjøslag med masse «kuler og krutt» som fenger liten og stor.

Fredriksvern-verft-kontoret.jpg

Nye tider

Anlegget ble brukt som verft fra 1750, til unionen ble brutt.
– Etter unionen ble brutt skjedde det store endringer. Utviklingen av både våpenteknologi og skipskonstruksjoner var blitt forandret, og i 1818 ble det bestemt at hovedbasen skulle flyttes til Karljohansvern i Horten.

Fra 1896 ble Fredriksvern øvingsplass for hærens krigsskole frem til 1934, da tok Luftvernregimentet over – frem til krigen. 

– Under krigen ble mange studenter fra universitetet i Oslo sendt på toget hit. De ble avhørt, og mange ble så sendt videre til Tyskland. Poenget var å konvertere de til den germanske tro, noe de norske studentene ikke var interessert i. Noen døde, men heldigvis klarte de fleste seg, for studentene var sterke. 

Etter krigen ble verftet tilholdsstedet for Luftforsvaret, noe som varte til 2002. Da ble det inngått en avtale med Justis- og politidirektoratet.  Her foregår studiene til Politihøgskolen avdeling Stavern, samt politioperativ trening. Verftet blir også brukt til utleie av andre faglige kurs, team-bygging, kick-off seminarer. 
 

I dag fungerer festningsområdet som en kulturell smeltedigel. Etter en stille vinter strømmer folk til Stavern og Fredriksten verft for å få med seg alle de kulturelle arrangementene. Det starter med den store påskeutstillingen, og fortsetter gjennom hele sommeren og til godt utpå høsten. Kruttårnet er et landemerke, og her arrangeres teater og kulturbegivenheter hver sommer. Husene leies ut til kunstnere via foreningen Norske Billedkunstnere.


Kommandantboligen på Fredriksvern verft

Er du i Stavern i sommer bør du få med deg en guidet tur i den hvitkalkede kommandantboligen på Fredriksvern verft. Bygget sto innflytningsklart i 1751, og var i sin tid selve hjertet i den gamle marinebasen. Her bodde kommandanten med familie og tjenere. Og historiens sus kommer deg i møte så snart du er innenfor husets vegger. 

Sommeren 2004 åpnet verftet for første gang dørene for publikum til det ferdig restaurerte «Waanhuus paa Werfen». Et sterkt inntrykk av fordums tider gir seg til kjenne i det du har tatt skrittene gjennom gangen og tar døren til høyre inn i den blå «Kongesalen». Den staselige storstuen er oppkalt etter verftets grunnlegger, kong Fredrik V, som forøvrig troner i helfigur på den ene kortveggen. Salen er et vakkert eksempel fra emperieperioden, med umalt originalgulv av brede furubord, dype, høye vindusnisjer og pilastersmykket brannmur. Et vell av interiørdetaljer bugner fra vegger og gulv i denne bygningen. Hele komplekset består av omkring 1000 m² boflate, dersom man tar med sidebygningene og nærmere 50 rom.

Også en rundtur i Kommandanthaven gir en særegen stemning. Den frodige hagen med lysthuset til salige kommandør Herbst, med de to majestetiske og fredede eiketrærne, samt gamle staller, gir et inntrykk av at tiden har stått stille. Lukker man øynene kan man nærmest forestille seg hvordan de gallakledde offiserene med sine gemalinner skred over brosteinen eller sirklet inn i frukt- og urtehagen for en liten flørt i sommernatten. Kommandantboligen dannet rammen rundt handlingen i Jonas Lies berømte roman «Kommandørens Døtre» fra 1886. 

Kommandantboligen til utleie
En gledelig nyhet for de som planlegger en spesiell feiring er at det i dag er mulig å leie kommandantboligen. I tillegg til kongesalen har kommandantboligen flere mindre stuer som gjestene kan benytte. Med sitt godkjente anretningskjøkken kan man bestille mat av eksternt cateringfirma som kan anrette maten her. Lysthuset i kommandanthaven passer godt til utendørs vielse, fotografering til bryllup, mindre konserter eller andre sommerlige festligheter.

Og er du her ved midnatt risikerer du å møte «Den Grå Dame» på vei ned steintrappen ved kommandantboligen. Hun var Tordenskjolds elskerinne som druknet seg i brønnen på festningsområdet da sjøhelten svek henne.  
 


 
Fredriksvern-verft-3947.jpg

 

 

 

 

LÆR OM HVA DU SER

GÅ FESTNINGSLØYPA I STAVERN

 

 

 

Festningsløype Fredriksvern verft (se kart)


1 Verftsporten
Porten med kong Fredrik Vs monogram (1723-66) på utsiden og et tekstrelieff på innsiden. Tekstfeltet har sannsynligvis opprinnelig vært vendt ut mot sjøen for at fienden skulle bli skremt ved å lese det.

Fredriksvern-verft-Stavern-49.jpg

2 Hovedvakten
Hovedvakten stod ferdig til bruk 1752. Bygningen inneholdt kontor for vaktkommandøren, oppholds- og soverom for vaktene og arrestlokaler. I kjelleren skal bondeopprøreren Lofthus ha sittet i arrest. Kjelleren ble også brukt til oppbevaring av bek i forbindelse med verftsdriften. Bek ble brukt til skipsimpregnering og impregnering av tauverk. På ytterveggen er det murt inn fem jernkakkelovnsplater med vakker ornamentikk, kongeportretter og mytologiske scener iblandet barokk og muslingrokokko (sannsynligvis fra Fritzøe verk i Larvik). Bygningen inneholder i dag et besøkssenter med vertskapstjeneste, museumsbutikk og enkel servering samt et lokale som bl.a. benyttes til skiftende utstillinger.

3 Skipsklokken
Originalklokken fra Orlogsbriggen Fredriksvern med innskriften: «Soli Deo Gloria. (Gud alene (tilkommer) æren/herligheten). 1813», «Fredrichswæren» og «FVI» (Fredrik 6.) med krone over.

Stavern-130.jpg

4 Kanonene
Kanonene var fordelt mellom anlegget på Citadelløyen og Fredriksvern verft, på fastlandet. Noen av kanonene kan sees ved Kongens batteri, ved flaggstangen. Fredriksvern er saluttstasjon og har et eget saluttbatteri.

Stavern-Fredriksvern-verft--Saltholmen-Jeløy-Son-056.jpg

5 Kommandantboligen
Her bodde kommandanten med familie og tjenere. Kommandanten var trenet i tegning, maling, dans og musikk, og følgelig en dominerende skikkelse i det 17 sosiale liv. Offiserene brakte nye skikker og idealer til de lokalsamfunn hvor de ble utplassert. Kommandantboligen stod innflyttingsklar allerede i 1751.

  Kommandantboligen til venstre i bildet.

Kommandantboligen til venstre i bildet.

Til høyre for hovedinngangen ligger «Kongesalen», et vakkert og velholdt rom restaurert i empire-stil med dype, høye vindusnisjer, pilastersmykket brannmur og umalt gulv av brede furubord. Bygningen har to fløyer mot borggården. I den søndre fløyen var det kjøkken og rom for tjenestepikene, mens det i den nordre fløyen bl.a. var uthus, stall, vognskjul og toaletter. Gårdsplassen mellom bygningene er steinsatt. I Kommandanthaven står et lite lysthus fra 1778. Kommandantboligen var inntil 2002 bebodd av verftets kommandant med familie. Benyttes i dag til representasjon og selskap.

6 Smien, smedens bolig og befalsmessen
Ved enden av den steinsatte åpne plassen ligger tre sammenhengende bygninger. Den hvite, lave murbygningen helt til høyre, fra 1751, var den opprinnelige smia. Den ble siden ombygd til bolig for smeden. Til venstre for denne ligger den «nye» smia, bygd i 1760-årene. I dag inneholder denne bygningen et kjøkken og en liten spisesal. I spisesalen er to av de gamle essene bevart og restaurert. Den gule bygningen, som er bygd sammen med de to andre, er fritidsmesselokaler. Bygningen var tidligere verksted. Steinsettingen utenfor ble restaurert ca. 1990.

7 Beddingen og plankekokeriet
Beddingen ble benyttet til bygging av marinefartøy og er ca. 50 m lang og ca. 15 m bred, og ble anlagt mot sjøen siste halvdel av 1760-årene - se «omrisset» på plenen. Orlogsbriggen Fredriksvern ble sjøsatt her i 1814. I sjøen kan man se av beddingens eikestokker. Det lille røde bygget langs stien er av noe nyere dato, ca. 1840. Dette huset har hatt ulike funksjoner opp gjennom årene. Det ble bl. a. brukt som sykestue for kadettene da spanskesyken herjet som verst. I dag brukes Plankekokeriet som kunstnerverksted og galleri.

8 Kran ved kanalen
Brukt til å losse skuter som la til ved kanalen.

 Kranen ved kanalen

Kranen ved kanalen

9 Citadelløyen (Stavern fort)
Når vi ser over havnen, ser vi Citadellet, eller Stavern fort som det het tidligere. Fortet ble anlagt i slutten av 1680-årene. Dette var på grev Gyldenløves tid, og han var interessert i festningsverket som forsvar av Fritzøe verk, som var ett av flere formål med Stavern fort. Under den store nordiske krigen (1709-1720) var Stavern samlingssted for fartøyer som skulle seile i konvoi. Havnen ble også brukt i forbindelse med troppetransporter til og fra Danmark. Citadelløyen er i dag friluftsområde, og i sommerhalvåret har Norske Billedkunstnere (NBK) tilhold i Kommandantboligen på øyen og det er teaterforestillinger i Kruttårnet.

10 Sjaluppskuret
Sjaluppskuret ligger nærmest kanalen, og ble bygget i 1754. Her kunne det bygges eller settes 12 sjalupper, barkasser eller andre båter som ikke var lengre enn 30 fot. I annen etasje var det spanteloft. Sjaluppskuret benyttes i dag til kunstgalleri, lager og servering i sommersesongen.

  Sjaluppskuret

Sjaluppskuret

11 Steinbrakken og kanalen
Steinbrakka, tidligere kalt «Det murede magasin», ble bygget i 1752. Opprinnelig var dette et bindingsverksbygg, men 1790-91 ble bindingsverket tatt bort og det ble murt opp med gråstein. Kanalen ble gravd ut i årene 1751- 1755. Dette ble gjort for at det skulle bli enklere å laste varer ombord i fartøyene. Båtene kunne da tas inn i kanalen og utrustes fra Det murede magasin. Lenger inn på området kan man skimte det første proviantmagasinet på verftet, Vinkelbrakka. Steinbrakken inneholder i dag flere kunstgallerier og 2. etasje restaureres og bygges om til selskaps-/utleielokaler.

Bildet ovenfor: Kadettbrakka i gult og Steinbrakka kledd i hvit og sort mur.

12 Galeiskurene
Galeiskurene ble bygd tidlig på 1760-tallet, men fundament og beddinger var Fredriksvern kirke anlagt allerede i 1752. Det ble i alt bygget ti galeiskur og ett stort skjærbåtskur langs sjøen, men bare fem galeiskur står igjen. Det første fartøyet som ble bygd på beddingen ved Galeiskurene, var galeien «Moss». Den ble sjøsatt 1762, og hadde 40 årer. Det ble bygd ytterligere ti galeier fram til 1767. Selv om en av hensiktene med etableringen av verftet var at det skulle bygges en flåte som skulle brukes i det sørøstlige Norge, ble det ikke bygget så mange fartøyer som planlagt. En vesentlig grunn til dette var pengemangel. Det ble bygd ca. 50 fartøyer ved verftet i årene 1762-1824. Galeiskurene rommer i dag bl.a. Sjøhistorisk Magasin, Kystlaget Fredriksvern, Galeiscenen, Redningsselskapet og Galeimuseet.

  Galeiskurene

Galeiskurene

13 Kadettbrakken
Som en følge av krigstrussel ble det nye proviantmagasinet, i dag kalt Kadettbrakka, bygget i 1773-74. I magasinet skulle det kunne oppbevares kost for 1000 mann i seks måneder og for verftets egen besetning i ett år. Kadettbrakken er en av Norges største trebygninger, ca. 70 m lang og 11 m bred. Inneholder bl.a. «Kongerommet» og ulike historiske samlinger/museum. Bygningen er blitt brukt til forskjellige formål opp gjennom tidene, og var inntil høsten 1990 hovedskolebygning for Luftforsvarets skoler Stavern. Nå rommer den, i tillegg til Redningsselskapet, ulike venneforeninger på verftet, bl.a. Tordenskiolds Soldater og Fredriksvern verfts venner.

  Kadettbrakka

Kadettbrakka

14 Luftvernkanon
Fra 2. verdenskrig; en 88 mm tysk luftvernkanon, bygget i 1942 (modell FlaK 40).Kanonens vekt, ca. 5 tonn. Under krigen var området også brukt som leir for bl.a. russiske krigsfanger – inntil 1800 fanger var her på en gang (Lager Briesen).

 Luftvernkanon

Luftvernkanon

15 Krutthuset
Den store gråstensbygningen er krutthuset, bygget 1777-79. Tidligere stod et krutthus lenger øst, men dette ble etter hvert for lite. Den norske skjærgårdsflotiljen var forlagt i Fredriksvern, men i 1770-årene ble også en del dansk-norske krigsskip midlertidig lagt her. Det nye krutthuset ble bygget for å forsyne også disse skipene. Krutthuset vil, når det er ferdig oppgradert, bli stilt til disposisjon for kulturelle og allmennyttige formål.

Fredriksvern-verft-krutthuset-1O2A0949.jpg

16 Geværgalleriet og festningsvollene
Samtidig med at de ulike bygningene ble satt opp, foregikk arbeidet med forsvarsverkene mot landsiden. Dette arbeidet startet allerede 1750. Disse forsvarsverkene ble bygd etter datidens mest moderne system med voller og graver og batterier. På høyden på venstre side av badeporten er det et geværgalleri. Et geværgalleri fungerte som en beskyttende mur for soldater som med hånd-våpen skulle forsvare Fredriksvern verft. Skyteskårene er utformet slik at man kan bevege geværene i flere retninger.

17 Blokkhusene og minnehallen
Mot slutten av 1780-årene ble festningsverket forsterket. 1789-90 ble det bygd tre blokkhus på fastlandet med palisadegjerde mellom. To av blokkhusene er bevart, du ser dem mot nord – røde små hus på toppen av to høydedrag. På Stavernsøyen er det en utkikkspost, «Kikut». Ut over stranden og vestover, er det Sjømennenes Minnehall i pyramideform man ser. Her går også Kyststien mot Helgeroa.

Kilde: Lokalhistoriewiki

Milepæler i verftets historie

Fredriksvern verft var Norges første orlogsverft, grunnlagt av Fredrik V i 1750 og for en stor del utbygd i løpet av 1750-tallet. Blant andre viktige faser i verftets historie kan disse nevnes:

Tilbakeblikk i historien, og status verftet i dag

 

Historie
På grunn av faren for krig med Sverige ble det i 1750 bestemt at det skulle anlegges et galeiverft og en flåtestasjon i Stavern. Flåteavdelingen hadde også som oppgave å understøtte hæren. Fartøyene som skulle inngå i flåteavdelingen, skulle bygges ved verftet.

At Stavern ble valgt, hadde flere årsaker. Stedet hadde en strategisk beliggenhet både i forhold til Sverige og Danmark. Havnen hadde to utløp, slik at skipene kunne seile ut og inn uansett vindretning. I tillegg mente man at øyene og holmene rundt var så utilgjengelige at ingen fiende kunne sette seg fast på noen av dem.

fredriksvern-verft-ikjjj-web-Stavern.jpg

Verftet i dag
Av de opprinnelige bygningene fra gammelt av står i dag: kommandantboligen, to havestuer, vaktstua, en smie, smedens bolig, hovedmagasinet, to proviant magasiner, sjalupp-skuret, to galeiskur og krutthus. Norges første Garnisonskirke står også – Fredriksvern kirke. 

Verftet blir i dag brukt til ulike aktiviteter, samtidig som det bevarer den gamle historien til plassen, og dets betydning
både for Stavern og resten av landet. Verftet har over 200.000 besøkende årlig, noe som gjør Fredriksvern til den mest besøkende attraksjonen i Vestfold fylke.

Med skjærgårdsnatur og ulike aktiviteter er verftet like populært blant turister som
de fastboende, sommer og vinter.

Stavernsodden+download+(17).jpeg


Med bygninger som har kapasitet til å romme alt fra 10 til 200 stykk, er det bare fantasien som setter grenser for hva
som kan gjennomføres av selskaper og konferanser i verftets storslåtte omgivelser.
Mye av det som skjer av arrangementer i Stavern skjer også i sommer inne på Fredriksvern verft. I påsken arrangeres den tradisjonsrike og populære påskeutstillingen .

 

Verftstiden

1760-1814

I Verfststiden på Fredriksvern verft var det nærmere 50 orlogsfartøyer, og Fredriksvern var sete for admiralen.

Hovedbase

1814

Fredriksvern blir marinens hovedstasjon og sete for admiralen.

Sjøkrigsskolen

1817

Sjøkrigskolen opprettes i langbrakka ved Parken.

Mister hovedbasen

1850

Marinens hovedbase flyttes fra Stavern til Horten.

Mister sjøkrigsskolen

1864

Sjøkrigskolen flyttes til Horten.

Kadetter i sommerøvelser

1895

Stasjonen for kanonbåter nedlegges, og verftet overtas av Hæren til sommerøvelser for krigskolens kadetter.

Nytt øvingsområde

1918

Området blir ekserserplass og øvingsområde under Festningsartilleriet.

Luftvernregimentet

1934

Luftvernregimentet overtar leiren som standkvarter.

2. Verdenskrig

1940-1945

Fredriksvern verft blir «Lager Brisen» under tyskerne, utvides mot Helgeroveien og Minnehallveien og bygges ut med brakker.

Luftvernartilleriet

1947

Luftvernartilleriet oppretter skole- og øvelsesavdeling i Stavern-leiren, begynnelsen til den senere institusjonen, Luftforsvaret Skoler Stavern.

Nye tider

2002

Etter 252 år har forsvaret trukket seg ut av stasjonsområdet, og eiendommen og bygningene eies nå av Forsvarsbygg med justisdepartementet som leietaker til mange av bygningene. Området brukes nå som kurs- og øvingssenter for politi- og justisvesenet.

Utdanningssted

2004

Utrykningspolitiet (UP) har sin hovedbase i de gamle forlegningene på verftet. Vestfold Sivilforsvarsdistrikt og Sjøredningsskolen holder også til her.