Yxney rundt

YXNEY RUNDT
Opplev magisk natur på Østerøya

Sørspissen av Østerøya i Sandefjord er en del av selve indrefileten av Vestfoldskjærgården. Yxney brukes i dag som navn på den ytterste delen av Østerøya. Området omfatter blantannet et naturreservat og Tønsberg tønne.

Etter mange av våre turer på Yxney slår det oss ofte at det er ganske så utrolig å tenke på at naturen her ytterst ut i havgapet er så frodig og variert i naturtyper. Yxney består av et mangfoldig økosystem med kystbarskog, varmekjær løvskog, og havstrand. Yxney huser et rikt dyre- og planteliv med flere sjeldne og truede arter.

Om våren og spesielt i mai bør du skynde deg ut i skog og mark, og få med deg de vakre teppene av hvitveis og blåveis som dominerer Vestfolds skoger akkurat da.

Passer utmerket for både fot- og sykkelturer

Vi tar deg med her på en tur som går rundt sydligste del av halvøyen Østerøya - Yxney. Her ute i havgapet hvor Oslofjorden møter Skagerrak er det frodige enger og skoger, svaberg og klipper, og ikke minst - de beste badestrendene! Unntatt den lille avstikkeren opp til Tønsberg tønne og den siste biten helt på sydtuppen etter Ertsvika, så kan du like så godt ta med sykkel også.

Turbeskrivelse

Langs den godt tilrettelagte turstien fra parkeringsplassen påTallakshavn passeres granskog, furuskog, og etter badestranden Strandvika en svært så fuktig løvskog som er dominert av svartorsumpskog.Turstien slynger seg langs åkerkanter, gjennom skogholt, over nakne svaberg, forblåste knauser og langs grunne viker. Underveis er det merket avstikkere til flotte utsiktspunkt. For å komme ut til Yxney kan du kjøre bil på hovedveienpå Østerøya så lang den er, og når du kommer til Tallakshavn er det en romslig p-plass på høyre side.

Etter knappe 10-minutters gange sydover fra parkeringsplassen på Tallakshavn kommer du til stranden Nord Trubervik (bildet nedenfor). Stranden er en klassisk halvmåneformet sandstrand. Flotte og barnevennlige forhold. Nord Trubervik er også populær for telting, og brettsurfing. Husk sommerstid at stranden er østvendt, så sola nyter du godt av første halvdel av dagen her.

For mange er det en eksotisk opplevelse å se den vakre naturen på Yxney. Mange stusser over hvor fuktig og frodig en del av skogspartiene er her ute. I tillegg er det svært mange sjeldne og truede planter her samt insekter og mange sommerfuglarter stortrives på Yxney.

HELENE ERIKSEN

Noen meter ovenfor stranden deler stien seg med skilting til Sør Trubervika til venstre, og resterende av Yxneys attraksjoner ved å følge til høyre. Vi velger venstre og etter omtrent 500 m. blir vi møtt av en nydelig liten sandstrand omgitt av svære bergvegger - dette er Sør Trubervik. I nordøstre hjørne av strandområdet er det en flott gapahuk/grillhytte satt opp av Turistforeningen. Denne fine fasiliteten egner seg godt om man skal søke ly for uvær eller bare ha et måltid eller en koselig stund rundt bålet.

En sti går opp en bratt skrent i øst for stranden. Det er enkelt å gå opp stien og det er å anbefale for her får du et fantastisk skue utover skjærgården og havet. Her heter det Truberodden og det er plassert en fyrlykt i fjellsiden ned mot vannet. Være ekstra oppmerksom om barna er med, utenfor kanten er det over 20 m. stup rett ned i fjæresteinene. Det er ikke satt opp synlig varsel på dette og heller ingen gjerder eller nett her for sikring.

Kanskje Norges fineste strand

Vi beveger oss tilbake til der hvor stien delte seg og fortsetter stien sydover. Etter bare 5 minutters rask gange ser vi en usedvanlig vakker sandstrand. Den fine sanden, det klare vannet med fin sandbunn, landskapet og naturen omkring gjør at vi nesten ikke tror det vi ser av det vakreste skjærgårdsnatur stjernestøv eller jordens skaper har skapt. Strandvika er navnet på denne kystperlen (de lærde strides den dag i dag om stranden her egentlig heter og opprinnelig het Strandsvika). Den vakre stranden ligger innerst i en vik og besøkes ofte av båtfolk. Tatt i betraktning at det er veldig vakre omgivelser rundt viken, og at stranden er en av Vestfolds mest innbydende, er det sjelden mange badegjester her. Stranden er omtrent 70 meter bred. Sanden er finkornet og bunnforholdene gode. En utedass i skogholtet bak stranden er eneste fasilitet. Badeparadis uten like!

INN I SKOGEN

Naturreservat og norsk jungel

Vi fortsetter over stranden og inn i skogen. Etterhvert blir stien veldig godt tilrettelagt med et langt gulv av planker. Det er forståelig for her inne i "norsk jungel" er det den svarte gjørmete svarorsump som råder grunnen.

Ramsløk, Norges hvitløk

Nå er vi i Strandvika naturreservat med Tønsberg tønne som første deldestinasjonsmål. Dette er en «svartor-sumpskog» som er en sjelden og artsrik biotop. Her finnes store mengder ramsløk, sverdlilje og orkideen vårmarihånd.

Friendly visitor while diving

Sverdlilje

Sverdlilje (Iris pseudacorus) er en urteaktig plante som vokser i Norge.

Sverdlilje blir mellom en og halvannen meter høy, i sjeldne tilfeller to meter. Bladene blir opp til 90 cm lange og 3 cm brede. Blomstene er kraftig gulfargede, 7–10 cm på tvers, og med typisk iris-form. Frukten er en tørr kapsel som er 4–7 cm lang og inneholder mange blekbrune frø. Sverdlilje blir av mange regnet for å være en svært pen plante.

Kilde: Wikipedia

Ramsløk

Ramsløk (Allium ursinum) er en plante som brukes i matlaging. Bladene kan brukes i salater og som krydder i suppe og til spinat. Ramsløl er en opp til 50 cm høy plante som lukter av hvitløk og som under blomstring brer seg som et hvitt teppe over skogbunnen. Den er en vårplante og skogen fylles med en intens lukt av hvitløk. Løken som hører til hver stengel, har vanligvis bare to løkblader, og begge fortsetter oppover i urtebladsskiver. Ramsløkens blader er mye tynnere og dypere grønne enn hos andre løkvekster.

Kilde: Wikipedia

Vårmarihand

Vårmarihand (Orchis mascula) er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien). er et fargerikt innslag i den norske orkidéfloraen, og blomstrer allerede i mai. Vanligvis har de relativt store blomstene en lilla farge, men de kan variere fra helt hvite til dypt purpurfarga. Blomstene har ofte en umiskjennelig, vond lukt som blir forsterket hvis blomstene plukkes og tas med inn.

Kilde: Wikipedia

Sjømerket Tønsberg tønne

Etter 10 minutter med rolig gange i det vakre naturreservatet kommer vi fram til et skilt som viser en liten avstikker opp til sjømerket Tønsberg tønne. Ved oppstigningen til sjømerket er det ganske bratt og kronglete, men ikke verre enn at alle aldersgrupper med god mobilitet kommer seg fint opp.

Tønsberg Tønne er et markant sjømerke ved innseilingen til Tønsbergfjorden. Som sjømerke må dette være meget gammelt, og ganske sikkert landets eldste stående sjømerke.

Det gamle sjømerket er nevnt allerede i Sverresagaen på 1200-tallet. Sjømerket var den gang muligens en tønne på stake. Siden den tid er sjømerket blitt erstattet av en stor steinvarde som er malt sort og hvit.

Farvannet utenfor Tønsberg Tønne er en tøff havstrekning som kan by på grov sjø, selv i lite vind. Mange skip har forlist her, det siste i 1960 (frakteskipet Bjørgvin). I 1944 forliste det tyske trans-portskipet Völkenburg her. De to nevnte skipene ligger som meget godt bevarte skipsvrak på ca. 20 meters dybde.

Det er spor etter den andre verdenskrig i området, og de er godt bevart.

I fjellsiden mot vest er det støpte trapper og ståltrinn satt fast i fjellet. Gode stødige sko, og en porsjon vågemot, trengs for å komme frem til denne stillingen. Kommer du dit en stille sommerdag, eller en stormdag på høsten, så får du en fantastisk opplevelse og utsikt fra en av de tyske stillingene her.

Nå på våren er det vakkert med blomster rundt i terrenget her. Nedenfor sjømerket mot syd er det flere fine partier på koller som egner seg bra for telting.

Vi beveger oss ned til stien og fortsetter sydover til den vakre sandstranden Ertsvika. Ertsvika kan minne litt om nabostranden Strandvika der den ligger inne i en lang vik og har lignende omgivelser. Forskjellen er at Ertsvika er bredere og har en litt mer blandet sandtype mikset av finkornet sand og grovere småstein.

Tønsberg tønne tronende over Tønsbergfjorden

På odden der sjømerket Tønsberg Tønne står er det en stilling med en kaserne bygget ned i en kløft, samt fire observasjon/mitraljøsestillinger sprengt ned og støpt i fjellet. Denne stillingen kontrolerte skipsleia ved Tønna. Her er det tre mitraljøsestillinger, sprengt inn i bratte fjellet som svalereder. Det går en kløft på tvers med en bro over, og nede i kløften finner vi en soldatkaserne. I fjellveggen mot vest er det satt inn trinn i fjellet, slik at det var lettere å komme inn i stillingen. Fra denne posten kan man se ut mot det åpne havet og Vesterøya fort til høyre og Torås/Verdens Ende til venstre. Denne stillingen dekket innløpet mellom Tjøme og fastlandet. Dette har nok vært en viktig lytte og observasjonspost der den ligger høyt og fritt. Det er vanskelig å komme dit da det er bratte kløfter rundt hele odden.

Midt i hjertet av den herligste kystnatur

Vi går langs vannkanten på sandstranden og i enden går vi opp i skogen igjen. Her er det en god del stein og ur og lave trær, så la eventuelt sykkelen ligge igjen på Ertsvika. Etter 5 minutter befinner oss ute i åpent landskap igjen - vi er på Østerøyas sydligste tupp - storhavet rett ut, Mefjorden til høyre, og Tønsbergfjorden til venstre. Her ute passer det ypperlig for en hyggelig rast eller telting.

Tilbake til Erstvika går vi fra Østerøyas østside og over til vestsiden, nå er det idylliske Mefjorden som møter oss når vi kommer ut av skogen. Her er det en utrolig flott sandstrand som heter Engebukta, anbefales!

Vi går inn i skogen igjen og til slutt så kommer vi inn på stien vi gikk ut til Tønsberg tønne. Vi har gått en sløyfe, vi har gått Yxney rundt!

God tur!

Sandstranden Engebukta

LØYPEPROFIL

Yxney rundt

Kjør/sykle på hovedveien så langt ut du kommer på Østerøya. Til slutt får du en parkeringsplass på høyreside, her parkerer du bilen og stien starter i enden av parkeringsplassen. Spill av video, så ser du hvor stien går.

Kyststien i Holmestrand - Mulvika til Falkensten

En flott kyst tur fra Mulvika til Falkensten (Horten). Mulvika ligger i Re kommune, men er et nærturområde for Holmestrand, med god tilknyttning til Holmestrand sentrum, under fjellet.

Meget variert tur med flotte badeplassser og de beste utsiktpunktene du kan finne innenfor de 3 kommunene løypa passerer. Flotte teltplasser underveis. Det er også en liten hytte med opparbeidet grillplass som kan benyttes for overnatting ved Frebergkastet.

HOT anbefaler denne turen!

KYSTSTIEN I HOLMESTRAND MED FJELLTUR (RUNDTUR)

En flott kyst tur fra Mulvika til Falkensten (Horten). Mulvika ligger i Re kommune, men er et nærturområde for Holmestrand, med god tilknyttning til Holmestrand sentrum, under fjellet.

Meget variert tur med flotte badeplassser og de beste utsiktpunktene du kan finne innenfor de 3 kommunene løypa passerer. Flotte teltplasser underveis. Det er også en liten hytte med opparbeidet grillplass som kan benyttes for overnatting ved Frebergkastet.

HOT anbefaler denne turen!

Sist oppdatert: 24.04.2017

Kyststi Mulvika - Falkensten av Holmestrand og Omegn Turistforening. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

---

Den nye kyststien i Holmestrand, der hvor toget gikk tidligere. Man følger kyststien nordover hvor det er 2 fine rasteplasser hvor man kan ta seg en matbit og nyte utsikten utover havet.

Denne turen er lagt som en rundtur.

Det er ikke mulig å benytte rullestol eller barnevogn på den etappen som går opp på fjellet.

Sist oppdatert: 22.09.2018

Kyststien med fjelltur (rundtur) av Bjørn Roar Eriksen. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

Kyststien Sande - Svelvik

Sande og Svelvik

De to kommunene Sande og Svelvik ligger lengst nord i Vestfold. Sande og Svelvik har gode naturgitte forhold for landbruk, og naturen i begge kommuner består av vakkert kulturlandskap, en av Vestfolds lengste kystlinjer, sjø og flotte skogområder som byr på mange opplevelser – sommer som vinter. Kommunene har et rikt kulturliv og stor befolkningsvekst. Det er en aktiv skogbruksvirksomhet i Sande og Svelvik som også legger stor vekt på tilrettelegging for allmennheten slik at innbyggerne og turister kommer seg lettere ut i skogen og skjærgården og opplever naturen. Svelvik og Sande er en opplevelse fra sykkelsetet når frukttrærne står i blomst fra omkring midten av mai. Åpne sansene for vårens vakre eventyr i Vestfolds to nordligste kommuner.

Overnatting i Vestfold - Booking --->

Kystveien på Vestfolds nordre riviera

Det er sjelden man anbefaler noen å ta en omvei som tar mye lengre tid. Neste gang du skal til eller fra Vestfold, så anbefaler vi at du nettopp tar en omvei, via Sande og Svelvik. Du vil ikke angre. Fra Sande (fra syd) eller Svelvik (fra Drammen og nord) kan du kjøre kystveien med bil langs hele Vestfolds nordlige riviera. Ingen andre steder i Vestfold kan du kjøre så sammenhengende på en hovedvei som så kloss inntil sjøen som Riksvei 319 er. Riksveien som bukter seg langs hele kystlinjen til både Sande kommune og Svelvik kommune er en flott attraksjon og reisemål i seg selv. Flere steder langs ruten er det fine tilrettelagte rasteplasser i både Sande og Svelvik.

Fantastisk utsikt fra kystveien på Vestfolds nordre riviera.

Fantastisk utsikt fra kystveien på Vestfolds nordre riviera.

Tettstedet Svelvik i Svelvik kommune fikk bystatus i 1998 og ligger idyllisk til nesten ytterst i Drammensfjorden. Svelvik er et lite tettsted med små og trange gater, også kalt «Norges nordligste sørlandsidyll». Her er Drammensfjorden på det smaleste, og strømmen på det strieste. Her krysser fergen fra Svelvik til Verket i Hurum over fjorden og er faktisk en del av kyststien. De store skipene som frakter biler til Drammen havn, på vei inn den smale Svelvikstrømmen, ser ut som de går midt i Storgata. En vakker sommerdag på en benk i sentrum, mens båtene passerer forbi, er en spesiell opplevelse. Svelvik er utskipningshavn for sand og singel, og tidligere var sandjaktene et malerisk innslag i fjordbildet. Det gamle ladestedet har bevart mye av preget fra seilskutetiden. Det fortelles at det kunne ligge opptil 100 skuter her.

Krok i Svelvik er et idyllisk parti ved Drammensfjorden. Holmsbu på Hurumlandet sees på andre siden av fjorden.

Krok i Svelvik er et idyllisk parti ved Drammensfjorden. Holmsbu på Hurumlandet sees på andre siden av fjorden.

Historiske Berger og Fossekleiva

Fossekleiva kultursenter

Er du interessert i kunsthåndverk bør du ta en tur til Fossekleiva i Svelvik.

Fossekleiva-kultursenter-dfhUntitled_Panorama1.jpg

Fossekleiva kultursenter og Berger museum ligger i gamle «Fossekleven Fabrik», en nedlagt tekstilfabrikk som i 1889 ble bygget og drevet av familien Jebsen. Fossekleiva kultursenter og Berger museum er nå et felles satsingsområde for Svelvik kommune, Sande kommune og Vestfoldmuseene og skal driftes og utvikles av partene i fellesskap. Fossekleiva kultursenter og Berger museum ligger på Berger, midt mellom Svelvik kommune og Sande kommune. Berger er et av landets best bevarte industrisamfunn og er interessant både i regional og nasjonal sammenheng.

På slutten av 1800-tallet etablerte familien Jebsen tekstilindustri på Berger. Samfunnet vokste fra å være en gård med fem husmannsplasser til et samfunn med to tekstilfabrikker, brygge, boliger, skole, kirke, sykestue, bank, butikker, forenings- og idrettshus.

På det meste jobbet det mellom 250-300 mennesker i tekstilfabrikkene på Berger, og Berger hadde ca. 1300 innbyggere som på en eller annen måte var knyttet til tekstilindustrien.

At familien Jebsen allerede så tidlig som på slutten av 1800-tallet tenkte på kvalitet og formgivning kan ses av alle prisene og utmerkelsene de fikk. Det er umulig å si hvor mange eksempler på mønstre, kvaliteter og materialer det har blitt produsert på Berger. I mønster- og tekstilsamlingen er det nå registrert ca. 3000 ulike design, og registreringen er langt fra avsluttet.

Familien Jebsen drev tekstilproduksjon i ”Fossekleven Fabrik” frem til 1960- tallet, mens produksjonen fortsatte på ”Berger Fabrik”. Fra midten av 1980-tallet kom Høie A/S inn på eiersiden. De besluttet i 2002 å flytte Bergerpleddproduksjonen til Riga i Latvia, og 1. januar 2003 tok den 122 år lange tekstilindustrihistorien på Berger slutt. I dag produseres Bergerpledd i Kaunas, Litauen, og selges fortsatt gjennom Mascot Høie A/S til det norske markedet.

Fra midten av 1960 tallet og i en drøy tiårs-periode sto bygningene etter ”Fossekleven Fabrik” delvis tomme. Men så, akkurat 100 år etter at familien Jebsen etablerte seg på Berger, åpner det seg en ny mulighet for Fossekleiva. To private entreprenører kjøper hele bygningsmassen og etablerer ”Fossekleiva Brukssenter” etter omfattende restaurering.

I 1982 etablerer Kari Ulleberg, Maud Forsblad og Helena Dahlgren seg som de første kunstnerne i Fossekleiva og starter Glasshytta. Dette var starten på en spennende utvikling hvor flere kjente kunstnere etablerte seg i området.

Svelvik kommune kjøpte i 1985 deler av den tidligere fabrikkbygningen og er nå den største seksjonseieren i Sameiet Fossekleiva. I mange år ble senteret drevet av Svelvik kommune, men i 2004 ønsket politikerne at kommunen skulle drive minst mulig selv og driften ble satt bort til private. Tilbudet i Fossekleiva fikk ett mer lokalt fokus og driften blir ustabil og uforutsigbar.

Frodig perle. Det går en løype rundt tjærnet som ligger i tilknytning til Fossekleiva Kultursenter. 

Frodig perle. Det går en løype rundt tjærnet som ligger i tilknytning til Fossekleiva Kultursenter.

I juni 2012 vedtok kommunestyrene i Svelvik kommune og Sande kommune en felles satsing på Fossekleiva kultursenter og Berger museum. Partene har underskrevet en 10-årig samarbeidsavtale og skal sammen med Vestfoldmuseene drifte og utvikle Fossekleiva kultursenter og Berger museum i partnerskap.

Tekst om Fossekleiva fått fra Fossekleiva Kultursenter

Berger Gård

Legger du turen innom Berger Museum i Svelvik, får du oppleve hvordan folk levde i dette lille industrisamfunnet den gang 300 arbeidere var sysselsatt på stedets to ullvarefabrikker. Fremdeles produseres de kjente Bergpleddene i en av bygningene. Den vakre Berger gård ligger på en høyde like ved riksveien og har fantastisk utsikt utover fjorden. Nedenfor gården er det et hellende landskap av frodige åkre og grønne enger med beitende kyr som strekker seg helt ned til Drammensfjorden. I dag drives gården av ekteparet Anne Ma Jebsen Holm og Egil Holm.

Berger gård. Akvarell malt av Johs. Torbjørn Rudrud

Berger gård. Akvarell malt av Johs. Torbjørn Rudrud

Det var Anne Mas tippoldefar Jurgen Jebsen som kjøpte gården i 1880. Sammen med sin sønn bygget de opp ullvarefabrikken som ble beliggende litt nedenfor Berger Gård. Et helt lite industrisamfunn ble skapt på Berger som inntil da kun besto av gården og noen husmannsplasser. Det nye industrisamfunnet var nå bestående av to fabrikker (Berger og Fossekleiva) og etter hvert 30 hus med boliger for bortimot 130 arbeiderfamilier i tillegg til bank, elektrisitetsverk, sykestue, skole, postkontor og kirke ble etablert. Man drev vaskeri, fargeri, spinneri og veveri, og de to fabrikkene med tilhørende industri sysselsatte på det meste 300 arbeidere.

Det fortsatte å være tekstilproduksjon på Berger helt fram til 2003. Den produksjonen er nå flyttet til Latvia. I dag heter det tidligere industriområdet Fossekleiva Kultursenter og bygningene rommer mange nye funksjoner, fra gallerier, butikker, kontorer, boliger, café og museum.

Typisk fjordlandskap i Svelvik. Her ser du Kroksbukta og Kjelleråsen.

Typisk fjordlandskap i Svelvik. Her ser du Kroksbukta og Kjelleråsen.

Kyststien

Kyststien fra Svelvik by til innerst i Sandebukta i Sande er ca. 25 km lang, og stort sett sammenhengende. Kyststien i de to kommunene følger eldre veier og stier, men er enkelte strekninger noe ulendt og vanskelig for den som er dårlig til bens. Strandsonen er variert med et vakkert kystlandskap som også omfatter et kulturlandskap som har utviklet seg over lang tid.

Det anbefales en rundtur på tidligere nevnte Berger. På rundturen på Berger benyttes delvis kyststien, delvis grusveier og gode stier. Det er på strekningen fra Bjerkøymoloen til Leina og traseen på Bjerkøya at kyststien er finest å gå, der den slynger seg i vakre naturområder. Ankommer du Bjerkøya med bil kan du starte ved moloen før Bjerkøya. Rundturen på øya går på asfaltert vei den første delen, og går etter hvert over i sti. Deler av stien går gjennom skog og over strender, med enkelte bratte og smale partier. På toppen av øya i syd er det fantastisk utsikt mot Langøya, Holmestrand og Oslofjorden. Rundturen på Bjerkøya avsluttes på asfaltert vei.

Badeparadis. Kysten av Sande og Svelvik har mange flotte badeplasser. Her fra Sandebukta i Sande.

Badeparadis. Kysten av Sande og Svelvik har mange flotte badeplasser. Her fra Sandebukta i Sande.

Sommerstid er det fint å ha badetøyet med i sekken og ta en forfriskende dukkert ved et av de mange badestedene langs kyststien. En stopp ved de fine buene på Vammen anbefales. Buene ble brukt til oppbevaring av fiskegarn til laksefiske, og på fjellet finnes det ennå merker etter garntørkingen.

Felles for begge kommuner er at kyststien passerer våtmarksområdene Grunnane (Svelvik) og Sandebukta våtmarksområde (Sande). I begge nevnte våtmarksområder er det et rikt og interessant fugleliv, vegetasjon og annet dyreliv som er naturlig knyttet til områdene.

Fruktige Svelvik

Gamle fruktsorter er levende kulturminner, som også smaker godt. Svelvik har lang tradisjon for fruktdyrking og et sant mangfold av ulike frukttrær og sorter.

Fra fruktblomstringen i mai. Svelvik er den største fruktkommunen i Vestfold og landets 5. største.

Fra fruktblomstringen i mai. Svelvik er den største fruktkommunen i Vestfold og landets 5. største.

Epleblomst og jordbær symboliserer fruktkommunen Svelvik, som på tross av sin beskjedne størrelse er Vestfolds største fruktleverandør og landets 5. største på epler. Lokale fruktbønder mener Svelvik er den beste plassen i Norge. Svelvik i Vestfold har et mikroklima som er optimalt for epledyring. Her har det vært dyrket epler siden 1840-årene, og fruktbøndene i Svelvik har bygd opp lange tradisjoner. Men i løpet av de siste årene har epledyrking blitt svært modernisert. Trærne er nærmere 3 meter høye, og de står mye tettere enn det som var vanlig før. Like sol- og lysforhold i hele treet gir gunstige vekstforhold for hver enkelt frukt. Og eplene fra Svelvik er like saftige og gode som de alltid har vært.

Øyloffing i sydvest

Senk skuldrene på Helgeroafergene

Øyloffing i sydvest

Ta sjøveien fra Helgeroa til Langesund:

Se rutetider

TEKST: RANDI NØRSTEBØ

Ta deg tid til øyhopping i Skjærgården mellom Helgeroa og Langesund i sommer.

Du må ikke ha det travelt dersom du skal på øyhopping mellom Helgeroa og Langesund i sommer. Men det er det da heller ingen grunn til. Turen i rolig tempo gjennom den vakre skjærgården får deg garantert til å senke skuldrene. Slik kan du nyte øylivet til det fulle.

Og skulle du ikke senke skuldrene, vil du trolig få klar beskjed av skipperen om å gjøre det snarest.

Altmuligmann for hyttefolk og øyloffere

Skipper Erik Weel Johansen legger til kai i solfylte Helgeroa. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har gjort det samme. Stort sett ti minutter for seint, noe han mener er en gavepakke til passasjerene. – Hvis de ringer og spør hvor jeg blir av sier jeg de kan ta seg en. Det har de tid til og råd til, mener han.

Panorama fra MS Skjæløys seilas i øyriket mellom Helgeroa (Vestfold) og Langesund (Telemark.

– Ja, eller i alle fall en is, humrer kona Janne Weel Johansen. Sammen drifter de fergene som skysser fastboende og feriegjester til og fra hyttene i skjærgården mellom Helgeroa og Langesund. De er glade for at paradiset blir tilgjengelig for flere. Erik Johansen gjør det samme som faren Øyvind gjorde før han. Kjører til Helgeroa og tilbake til øyene. Til Langesund og tilbake. Hjelper til med alt som gjøres kan av en altmuligmann.

Erik Weel Johansen

En feststemt vennegjeng laster inn klirrende plastposer. Ute i skjærgården er en jubilant intetanende om overraskelsesfesten som er på vei utover fjorden. Skipper Erik skal frakte enda en gruppe ut til sommeridyllen. Det har vært mange spesielle turer siden han startet som fergemann 14 år gammel.

Service til alle døgnets tider

En gang trengte en glad gjeng litt sterkere drikke. Langt etter alle stengetider, selvfølgelig. Men må man så må man. Erik visste råd og hadde kontaktene som trengtes. Jeg måtte helt til Porsgrunn for å hente det de ville ha. Men de var villige til å betale turen fram og tilbake i tillegg til drikkevarene, forteller han.

Passasjerer i Langesund går ombord. Helgeroaferene bruker 3 forskjellige båtstørrelser. Her den minste båten som benyttes mest utenfor sesongen.

Fram til 24. juni er det taxiturer som dette som gjelder. Ekteparet Johansen kjører båtturer hele året. Det er stadig noen som skal ut til å se ut til hyttene. Og så er det jo noen fastboende. Men i sommerferien eksploderer folketallet. Erik forteller at han kjører 350 aviser ut til hytteeiere om sommeren.

Fra St. Hans er det fire, faste, daglige avganger. Femti minutter med ren idyll vil ta deg innom fire små og store perler mellom Helgeroa og Langesund. Og på veien må du gjerne hoppe av i ren middelhavsk øyloffestil.

Et helt liv på øya

Janne og Erik er to av de seks fastboende på Stokkøya. Erik er født og oppvokst på øya. Han har aldri bodd noe annet sted og aldri ønsket å bo noe annet sted. Janne kommer fra naboøya Sandøya. Der bor det hele 400 sjeler.

Det var ikke så vanskelig å bestemme seg for et liv på Arøya for Janne.

– Jeg har jo alltid vært her, som hun sier.

Mens kona gjerne tar en tur på korøvelse eller andre aktiviteter på fastlandet liker Erik seg aller aller best ute mellom holmene. Aller helst skulle han kjøpt seg sin egen øy. Men dessverre er det vanskelig: – Det er bare én øy som er utenfor oss, men den har jeg ikke råd til. Det blir for mange millioner, gliser han. Ellers hadde jeg bosatt meg enda lenger ut, forsikrer han.

– Da hadde du vært enda mer alene, ler kona.

Tusenvis av timer i båt

– Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp, forteller han.

Erik Weel Johansen

Erik har sett det meste etter tusenvis av timer på sjøen. Han har frakta all slags varer. Og mennesker i glede og sorg. Han har fraktet skolebarn, og døde mennesker. For folk vet at de kan regne med hjelp dersom noe skjer:

– Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp, forteller han. Ulykker skjer, og det er ikke alt av dagens feriekjøring som imponerer veteranen: – Det er så mye håpløse kjøring på sjøen. Jo mer de tror de kan jo værre av det. Og det er den enorme farta som ødelegger, mener han.

– Erik var sånn som kjørte alt og bar alt for gamle, forteller Janne. Dermed har det aldri vært behov for noen hjemmetjeneste ute på øyene. De klarte seg med hjelpen fra Erik og faren.

Selv har han kjørt båt helt siden han var fire. Da stakk han av med familiens båt. De rolige genene har nok gått i arv for historien skal ha det til at faren bare holdt et lite øye med eventyreren i sideøyet og regnet med at han ville gå tom for drivstoff og returnere etterhvert. Og ganske riktig. Slik Erik husker historien så kom han vel tilbake til hjemmet for egen regning.

Familiebedriften

Skoleskyssen har vært en av livsnerven for ferjedrifta. Erik har sittet som skolegutt i båten fra han var sju. Og fram til for to år siden hadde Erik skolekjøring fra øyene. På samme måte som faren Øyvind kjørte skolebarna i sin tid. Nå er faren over åtti og har gitt stafettpinnen videre.

– Det var bare jeg som var gæren nok til å ta over, spøker Erik. Hans egen familie har også vært med i stor grad i familiebedriften. Eldstemann har kystskippersertifikat slik aom mor Janne og far Erik. Han og broren er med på vinterarbeidet sammen med faren. Datteren på 25 år har vært fast matros. I år hadde hun egentlig lovet seg selv å ikke jobbe mer som billettør på sommerbåten. Men denne sommeren blir hun å se på fergene likevel: – Jeg hadde sånn lyst til å være med en sommer til!

– Det er greit å ha noen i familien som jobber, for da kan du spørre når det er noe, mener Erik.

Ellers er det Erik som kjører hele døgnet hele sommeren. – I fjor hadde vi en vikar. Det var flott. Før det kunne det gå uker uten av løsning. – Det hjelper jo veldig med en halv eller hel dag fri, sier han.

Men det er dette som er livet. Erik er ikke til å rikke.

Har du vurdert noen andre jobber?

– Nei.

Har du vurdert å bo et annet sted?

Erik ler.

– Jeg tror at hadde jeg bodd i et byggefelt tror jeg at jeg hadde blitt arrestert i løpet av tre timer. Nei, her ute er det helt fritt!

Kona skyter inn at Erik er maks tre turer inn til byen hvert år.

– Maks! Og med byen mener jeg Larvik, ler hun.

Økonomisk spagat

Det er ikke lukrativt å drive med småskala passasjertrafikk. Mange av reglene er de samme uavhengig av om du kjører danskeferja eller Helgeroafergene. – Vi brukte 250 000,- på kursing et år, forteller skipperen. – Bare for å ta i tauet på en båt må du ha kurs i dag, humrer han.

– Det er klart det er krevende. Og vi kan ikke forsvare å kjøre opp billettprisene i forhold heller, utfyller Janne. Løsningen blir å være altmuligmann for hytteeiere i måneden mellom høysesongen.

For Erik består det i alt fra lekterarbeid, bryggebygging og trefelling og å holde hyttene i området i stand. – Jeg gjør det folk ikke har tid til selv. Og da blir jeg i alle fall ikke arbeidsledig! Bare jeg snekrer litt bedre enn de jeg jobber for så blir de fornøyd, spøker han.

Arøyaskolen

Bildene ovenfor: På Store Arøya er nå den gamle Arøyaskolen pusset opp og rigget i stand til å kunne ta imot gjester.

Store Arøya er noe for alle

De håper dette kan gjøre at enda flere får del i det gode livet på øya. For her på øya er det noe å gjøre for alle.

Janne snakker seg varm: – Det er store topper å gå på. Det er noen litt vanskelige løyper, for eksempel om en vil gå til et fyr, for de som er glad i å gå litt. Det er fantastisk fint å fiske for de som er glad i det. Det er en veldig er det muligheter for der. Og så er det en veldig fin og langgrunn badestrand. Rene sydenstranda.

Så er det ferja. Den går jo fire ganger om dagen. Ta en tur til Langesund, for eksempel. Der er det mange fine restauranter, fortsetter Janne.

Og det er planer om flere tilbud til de som kommer:

– Vi håper også å få tak i kano og jolle som kan følge med skolen så kan de fiske og padle. Det er et eldorado å padle her, og vi har lyst til å lage en padlehytte til de som kommer.

Vestfolds sydvestligste øyrike.

Øyriket i sydvest

Nær Vestfolds grense til Telemark, lengst ut i Langesundsfjorden, ligger Vestfolds sydvestligste skjærgård med øyene Stokkøya, Store Arøy, Lille Arøy og Vesle Arøy. Arøyene er sammen med Stokkøya de eneste av øyene i Langesundsfjorden som ligger i Vestfold fylke og Larvik kommune.

De fire øyene ligger ikke mer enn et par minutters svømmetak mellom hverandre. Lille Arøy er den nordligste av øyene, med Vesle Arøy i vest, Stokkøya ligger øst for Store Arøy, som er den sydligste av øyene og ligger der som en siste skanse mot Skagerrak. Øyene ligger i en fantastisk skjærgård i den ytre delen av området mellom Helgeroa og Langesund.

De fleste bygningene på øyene er sommerhytter, men det er noen få fastboende på øyene, hovedsakelig fiskere og noen kunstnere. Øyene er forbundet med fergeforbindelse med Helgeroa og Langesund hele året. I sommerhalvåret er det naturlig nok en betydelig trafikk av sommergjester på fergeforbindelsen. Det finnes en sommeråpen kiosk i Bukta helt nord på Lille Arøy. Dette er eneste utsalgssted på de tre øyene.

Velger du en tur til en av øyene i sommer, så er du sikret en idyllisk tur enten du ankommer med egen båt eller med fergen fra Helgeroa. Øyene ligger såpass langt sydvest i Vestfold at nesten uansett hvor du ferierer i Vestfold, så vil en reise ut hit kunne beskrives som en lang dagstur. Det er også det som gjør det så spennende å besøke disse relativt ukjente øyene. Selv om det er mange hytter på øyene så er det områdene uten bebyggelse som er størst. Her finner du store områder med skog, små sandstrender og mye svaberg. Her strømmer rent havvann inn og utenfor biter fisken godt.

På Store Arøya er det en liten campingplass med teltområder og campinghytter. De fire nevnte øyer er svært godt egnet for friluftstur og byr på variert natur og gode turopplevelser. På den største øya, Store Arøya, kan det enkelte steder være svært så tett vegetasjon at du knapt ser stien, og med all den frodige vegetasjonen og fuktige leirjorden minner det nærmest litt om sumpskoglignende jungel. På Store Arøya kan du faktisk vandre i en time uten å se sjø, selv om havet i luftlinje sjelden er lenger borte enn 100 meter. På Lille Arøya er det noen flotte utsiktspunkter hvor du har et flott 360 graders skue til Langesund, Porsgrunnlandet, Mørjefjorden, Helgeroa og Skagerrak. Lille Arøya har også et spennende landskap av utallige holmer og skjær vendt ut mot Skagerrak. Her kan du bokstavelig talt «øyhoppe» og finne ditt favorittsvaberg for solskinnsdagen. Spesielt på den sydvestlige delen av Stokkøya er det store areal med åpne gressletter og barnevennlige sandstrender. Ja, Stokkøya er nok den mest barnevennlige om man velger å bevege seg ut på tur. Skal man bare slå seg ned på en strandflekk med hele familien en dag, så spiller det egentlig ingen rolle hvilke av øyene dere velger. Gode skjærgårdsopplevelser får dere uansett.

Stokkøysundet

Det smale og idylliske sundet mellom Lille Arøya og Vesle Arøya kalles Bukkespranget. Det hevdes at navnet kommer av en observasjon av en bukk som faktisk klarte å hoppe over det smale sundet med de bratte bergveggene. Kilometervis med film er brukt opp gjennom årene i denne passasjen.

Det sagnomsuste "Bukkespranget" skimtes så vidt bakerst i bildet.

Med egen båt observerer du enkelt at øyene ligger værhardt til, men du kan finne lune bukter å fortøye i. Det er bolter i vika på vestsiden på Store Arøya og på østsiden av Lille Arøy, samt flere bolter på Stokkøya, spesielt i det smale sundet, Stokkøysundet, som går mellom Stokkøya og Store Arøy. I tillegg er det flere fergebrygger på alle øyene. Det er en større gjestebrygge helt i syd på Stokkøya. Det er en lun bukt og god havn i Bukkespranget. Innseilingen fra nord er trang, men det er dypt vann helt inn til fjellet på begge sider. Kommer du fra sør må du være ekstra oppmerksom og varsom, les sjøkartet nøye før du tar deg inn fra sør.

Mange fine sandstrender finner du i de lune vikene på øyene, her fra "Fredriksen-stranda" på Store Arøya.

Ja, nå har vi fortalt litt om dette herlige øyriket i Vestfolds sørvestligste hjørne, reis ut hit og opplev resten selv.

God tur!

Øyhoppingstur til Veierland

På denne side scroller du nedover for å lese om Veierland

ØYLOFFING I

NØTTERØY-

SKJÆRGÅRDEN

Velkommen

til Veierland

Sykkel- og turparadis

Øyloffing vest for Nøtterøy og Tjøme

Et must av en øyhoppingsdestinasjon er den spennende og bilfrie øya Veierland, hvor gravfunn fra eldre jernalder vitner om tidlig bosetting. Fergen «MF Jutøya» frakter daglig passasjerer og gods mellom Veierland og Tenvik på Nøtterøy og Engø i Sandefjord. Fergeturen fra fastlandet tar bare noen få minutter.

Selv om du ikke har tid til å gå i land kan en tur med denne koselige fergen være en flott tur i seg selv, også for barna. Fra soldekket får du sett den flotte skjær­gården til Nøtterøys vestside og det frodige landskapet til Stokke og Sandefjords østside. Veierland kan blant annet friste med en 17 km lang strandlinje, inkludert flere fine barnevennlige badeplasser hvor man kan ta seg et velfortjent forfriskende bad. Denne øya er utmerket for friluftsliv, rusle- og sykkelturer i naturskjønne omgivelser.

Veierland er en typisk hytteøy og er den øy i Norge med det nest største antall hytter på øyer uten bilveiforbindelse. Øya er såpass stor at man støter sjelden på hindringer i naturen i form av gjerder eller private eiendommer - det er nok plass til alle.

Sykkeløy

Ja, Veierland er som sagt den perfekte øya å se fra sykkelsetet, så her kan vi trygt anbefale å ta med sykkel hvis du har mulighet til det. Øya har et stort nettverk av brede grusveier og smale skogs­stier. Og et stort pluss er at det er få bratte bakker på øya, og dermed er alle generasjoner og trente/utrente sikret en fin sykkeltur.

Lån gratis sykkel

Det er ikke alltid man har planlagt å ta med seg sykkel. Og har du ikke vært på Veierland tidligere vil du raskt oppleve at dette er en stor øy med distanser som tar rikelig med tid å spasere, og for mange turgåere er nettopp dette formålet med turen - suge inn inntrykk underveis og nyte stundene i naturen.

Når det er sagt så kan du jo få like mange fine naturopplevelser med en sykkeltur på øya og du har selvsagt stor valgfrihet med hvor du vil være rask i transport og hvor du vil gå av sykkelen for å ta en rast.Vi vil derfor anbefale at du tar med sykkel, du rekker over så mye mer. Har du ikke sykkel, eller kommer langveis fra og synes det blir tungvint frakte sykkelen, så skal du vite det at det er satt ut et sett med flotte sykler på begge fergeanløp, klare til fri bruk.Konseptet heter "De grønne syklene".

Det er enkle regler å forholde seg til:

1. Lån beregnes til maks 8 timer. 2. Sett sykkelen tilbake i de grønne stativene. 3. For at flest mulig skal kunne ha glede av syklene ber vi om at reglene følges.

Dette er noe av det beste tilbudet vi har sett i et tur- og ferieområde noen gang. Kudos til Initiativtager og ansvarlig for prosjektet: Verierland Veierland Hvalfanger- og seilskuteforening

Spisesteder

Alle vil til Villa Veierland

Det er noe sjarmerende med kreative sjeler som engasjert bestemmer seg for å starte noe "eget", ja fast bestemt på at dette skal vi klare basert på sine gode egenskaper innenfor ett eller flere felt. De kaster seg ut i business med egne ressurser og kunnskap som drivkraft og ballast.

Legger vi til et avslappet og dempet konsept hvor man ikke overselger, men lar autensitet og ujålete atmosfære regjere sjappa, så tror jeg at vi nærmer oss livsverket til Andreas Harvik og Sandy Farazjou - Villa Veierland.

Villa Veierland åpent til sin første sesong i fjor sommer etter flere års arbeid med å skape denne flotte møteplassen, kaffebar, uteservering, landhandel, og kulturscene. Villa Veierland holder til bygningen som tidligere huset dagligvarebutikken og kafeen "Praten".

Driverne av Villa Veierland har en forkjærlighet for norskproduserte design- og håndverksprodukter, også matprodukter av den ekte hjemmelagede sorten. Via sitt butikkkonsept støtter de nye og etablerte håndverkere, og skapere, ved at de selger deres unike håndverksprodukter - både i nettbutikken og selvsagt på Villa Veierland.

En sikker vinner!

Herlig avslappet stemning i sval skygge.

I fjor sommer i første sesong til Villa Veierland var det så og si fullt trøkk daglig av hungrige og forventningsfulle gjester - i år med rekordvarme sommerdager fra mai til ut i august + gode rykter fra munn til munn, så kan sommer 2018 på villaen i det støvete veikrysset beskrives som en utrolig god sommer med besøkstall som gikk i skyene, og alt for god - ja, uten de to andre spisestedene på øya hadde det ikke vært mulig å behandle alle gjester.

Årsaken til suksessen til Villa Veierland tro jeg ligger i ordene selv de har lagt ut på sin Facebook-side:

Vi får ofte så varme tilbakemeldinger på at hagen vi har laget og plattingene vi har snekret er så fine og fargene vi har malt med og musikken vi spiller er så fin. Da blir vi hoppende glade!

Men den gleden vi føler når dere oppdager & liker noe i omgivelsene våre vi ikke har laget, er av en annen sort. Den er mer salig og dirrer mindre. Den starter dypere og varer lengre. Den tar oss med dit vi startet, til de langsomme verdiene vi følte preget livet på en øy og som inspirerte oss: øyeblikk varer lengre, naturen kommer nærmere og ansikter huskes bedre. For det handler ikke om oss, dette eventyret på en øy. Det handler også om dere, menneskene, havet, sauene, minnene, vinden, hakkespetten, lukten av skog og trærne

ANDREAS HARVIK / SANDY FARAZJOU

Alle bilder ovenfor om Villa Veierland er fotografert av Andreas Harvik og Sandy Farazjou - Villa Veierland.

Bildet ovenfor: Quiz-kveld på Dagros

Dagros

Dagros er et annet flott serveringssted på denne vakre øya. Her har det vært kontinuerlig drift i flere år. Stedet har alle rettigheter og serverer flere middagsretter, samt kaffe, kringle, brus og is.

Serveringsstedet samler mange av øyboere og hyttefolk til de ukentlige quiz-kveldene som er en populær syssel her i solens sommerferie. Dagros arrangerer julemarked i november og vi vil sterkt anbefale den fine stemningen som skapes her i førjulstiden.

Fersk bakst fra sommeren 2018

I sommer har det nok vært mange besøkende turister og øyas hyttefolk som har latt seg friste av duften av deilig bakst fra det nyåpnede Veierland Bakeri. Bakeriet ligger midt mellom Dagros og Villa Veierland.

Hell og lykke

Vi får krysse fingre for at alle tre spisesteder klarer seg i årene fremover, aldri har tilbudet av serveringssteder og kvaliteten på de, vært bedre enn akkurat nå. Det tror vi går greit med tanke på den lidenskap eiere av spisestedene har for sine konsepter, og hvilken stor innsats de legger for dagen - nettopp for at du skal kunne kose deg når du farter rundt på denne vakre øyperlen i Færders vestlige øyrike.

Du reiser ikke lenger sulten fra Veierland.

Golf og kirke

I den nordlige delen av øya ved idylliske Albykilen finner du en vakker 6-hulls golfbane. Det er både overraskende og artig å finne en flott golfbane midt i skjærgårdparadiset. Banen er ypperlig som trening til grønt kort. Alle er velkomne med følge av person som har gyldig grønt kort (se Veierland Golfklubb på nettsidene deres for ytterligere informasjon). Banen med 6 hull ble åpnet i 2005, mens Veierland Golfklubb ble stiftet i 2008.Klubben er medlem av både NGF og NIF, og de utsteder HCP kort med klubbmerke.

Det er bare 5-10 minutter å gå fra fergeleiet/bryggen på Vestgården til golfbanen.

På nordsiden av øya ligger også Veierland kirke, som ble pusset opp i 2009 etter initiativ fra hytteeier Jørn Andersen. Opptatt av øyas ve og vel tok han saken i egne hender da kirken så sliten og forfallen ut. Ved økonomisk hjelp fra egen lomme og andre hytteeiere, samt fastboende og Veierland Hytteeierforening, ble kirken pusset opp og malt. I dag står den pen og elegant til for besøkende og forbipasserende.

Veierland kirke er en langkirke fra 1905. Kirken ble innviet 12. oktober 1905. Den het «Veierland kapel» frem til Veierland ble overført fra Stokke kommune til Nøtterøy kommune i 1964.

Byggverket er i tre og har 150 plasser. I 1970 fikk kirken to kirkeklokker. Kirken har en altertavle utformet av Maria Vigeland.

Veierland kirke

Idyll på øyas østside. Tennvik og Nøtterøys sydøstlige tupp skimtes bak i .bildet.

Nydelige hager og romantiske hus

Kuriosa Veierland

Veierland er ei øy som ligger i Færder kommune i Vestfold. Fram til 1. januar 1965 tilhørte øya Stokke kommune. Veierland ble overført til Nøtterøy kommune etter de fastboendes eget ønske. Det er en fastboende befolkning på ca. 150 mennesker, fordelt på ca. 60 helårsboliger. Det er ca. 450 ferieboliger og hytter på øya. Pr. 1. januar 2012 var det registrert 158 fastboende på øya. (Kilde SSB)

Øyas areal er 4,16 kvadratkilometer. Øya ligger ved Tønsbergfjorden, midt mellom Nøtterøy, Tjøme, Stokke og Sandefjord. Øya har ferjeforbindelse med Tenvik på Nøtterøy og Engø ved Sandefjord. Veierland skole ble lagt ned i 2013. Kirken er fra 1905. Øya har en aktiv velforening, med eget Velhus fra 1956.

Øya fikk boplikt i 1998. I 2006 bestemte det politiske flertallet at det skulle gjennomføres folkeavstemning om boplikten. Nesten 2/3 av veierlendingene (61 for og 38 mot) stemte for å beholde boplikten. Saken kom likevel opp igjen i 2010, da Bolyst (forening) mente forvaltningen av 0-konsesjonen (boplikten) ikke var forenlig med lovverket. Dette ble aldri bekreftet, men i et kommunestyremøte 19. juni 2012 ble boplikten allikevel fjernet — mot de fastboendes ønske.

Godt med lesestoff i sommervarmen.En gammel avisboks fungerer nå som sentral for tegnerier, et imponerende flott og sjenerøst tiltak.

Forfatteren Jens Bjørneboe bodde på Veierland i et snaut år før han tok sitt eget liv 9. mai 1976. Bjørneboe kjøpte et hus av Ole Paus. Paus skrev sangen Veierland om sitt opphold på øya (den finnes på plata Stjerner i rennesteinen). En annen kjent forfatter knyttet til øya var Karin Bang (Brynildsen) som har skrevet tre historiske romaner med motiv fra hvalfangermiljøet på Veierland. Der kaller hun øya for Jutøy. Karin Bang var gift med forfatteren Aasmund Brynildsen.

Edvard Munch tilbrakte sommeren 1887 (og sannsynligvis 1888) på øya. Rallykjøreren og forfatteren Greta Molander bodde her på 1960-tallet.

Veierland er også et etternavn. September 2013 var det 30 personer i Norge med dette navnet.

Ifølge Kåre Valebrokk er Veierland «det stedet i Norge som ligner mest på Sørlandet uten å være det.»

Kilde og referanse

Wikipedia

Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.

^ SSB: Folkemengde etter grunnkretser

^ Tønsberg Blad: Boplikten fjernet på Veierland

^ Årsrapport fra sommerlandet Aftenposten 08.07.2012

Øyhoppingstur til Bolærne