Du aner ikke hvor vakkert det er her før du har vært her selv
Verdens Ende på Tjøme i Færder kommune
Havet glitrer i tre himmelretninger og nesten alle veier leder til havet. På Tjøme er du alltid ute i naturen, og på Tjøme er den beste årstiden akkurat nå.
Ute ved havet, syd for Tønsberg og øya Nøtterøy, finner du sommerøya og ferieparadiset Tjøme. Der skinner sola, bølgene skvulper og folk nyter livet. Som ett av Norges steder med flest soltimer, kombinert med fantastiske sandstrender og badeplasser med solvarme svaberg, har gjort Tjømes øyrike til et attraktivt besøksmål og et eldorado for kunstnere, naturinteresserte og båtfolk. Tjøme, Vestfolds nest største øy, byr på varierende natur, sydende sommerliv, et hotell fra øverste hylle, musikk og show, avkobling og et herlig båtliv.
Gamle dager, høst 2008.
Øyriket Tjøme
For ordens skyld: Tjøme kommune ble januar 2018 offisielt slått sammen med Nøtterøy kommune til Færder kommune. Alle områder som beskrives nedenfor er steder i øyriket Tjøme men tilhørende Færder kommune. Foruten hovedøyene Tjøme, Brøtsø og Hvasser, består kommunen av ca. 500 mindre øyer, holmer og skjær. Disse tre nevnte hovedøyene har fast bosetning og broforbindelse. Enkelte av de andre øyene har vært bebodd tidligere, som f.eks. Sandø (eller Sandøy), feriekoloniøya Hudøy (Hudø eller Hui) og Ildverket.
Lengst ut mot Oslofjorden ligger Leistein og viser seilingsleden inn mot Vrengensundet. Lengst sør ligger Tristein-øyene med Færder fyr. Det regnes som Oslofjordens sørlige endepunkt.
At Tjøme er gammel havbunn, viser tydelig leiravsetningene i daler og senkninger. Da den siste istid begynte tilbaketrekningen for ca. 11 000 år siden, lå Tjøme under havet. For 4000 år siden begynte konturene av dagens Tjøme å vise seg.
Naturlig nok på grunn av øyas vakre natur og skjærgård er Tjøme i dag først og fremst et ferieparadis. Ingen steder i landet finner du større tetthet av fritidsboliger enn på Tjøme. Det er 4000 fritidseiendommer i Færder kommune og omtrent 3000 av de ligger på Tjøme. I julimåned stiger folketallet på øyene fra rundt 4 500 til om lag 50 000. Største andelen av feriegjestene er hyttefolket. De siste årene har stadig flere hotellgjester, campinggjester og dagsbesøkende funnet veien ut til sommerparadiset. I tillegg kommer båtfolket som besøker gjestehavnene og skjærgården. Tjøme sentrum, eller Kirkely som det opprinnelig het, er kommunesenter. Det er ca. 800 arbeidsplasser på Tjøme.
Sommernatt i Røssesundet
Ingenting er ondt som skjer i pakt med naturen.
MARCUS AURELIUS
Naturreservatet Moutmarka
Kontrastrik
natur
Moutmarka ligger like nord for Verdens Ende
Unike naturområder
Grønnkledde skogsstier leder frem til blankskurte svaberg nesten uansett hvor man går. Tjøme har flotte turområder som passer for hele familien. Ofte er det overraskende hvor mange flotte skogsløyper du finner her ute på øya i havgapet. På Rød, umiddelbart syd for Rådhuset, finnes en mindre golfbane, og vest
for denne, ute ved kysten, ligger Øvre Rød landskapsvernområde, som Tjømedikteren Alf Larsen tidligere eide, og Dirhue Naturreservat. Skjærgården rundt Tjøme, Brøtsø og Hvasser kan by på en rekke øyer og holmer med frodig vegetasjon, blankskurte svaberg, finkornete strender og mange lune ankringsplasser. På sydspissen av Tjøme er det kort vei å spasere til øyas mest kjente steder, Verdens Ende og Moutmarka.
La oss fortelle deg litt om
Moutmarka
Midt i hjerte av norsk skjærgårdsnatur
Skjærgårdsnatur på sitt beste
Langs skjærgården på vestsiden finnes et naturområde som heter Moutmarka. Dette er et flott friluftsområde hvor man kan spasere helt nede i vannkanten. Moutmarka har en samling av svære koller av svaberg som bare få andre steder på Vestfoldkysten kan vise maken til. Det er fristende å bare se på utsikten, men titter du ned i fjæra kan det være at du finner noen små oransje sneglehus som mange generasjoner av barn har laget smykker av eller samlet opp i et norgesglass. Husk at når du har ferie er det også tid til å stoppe opp og nyte sommeren.
Området mellom Mostranda og Moutmarka byr på en usedvanlig
vakker natur med sjeldne planter og vegetasjon.
Moutmarka er et godt eksempel på lyngheilandskap også i Vestfold. Moutmarka har en lokalitet med mange rullesteiner som er en del av endemorenen som isbreen etterlot seg for cirka 11 200 år siden. Morenen er en del av Tjøme-Hvaler-trinnet. Rullesteinene er fredet.
Fylkesmannen i Vestfold foreslo i 2004 overfor Miljødepartementet opprettelsen av Moutmarka naturreservat over et areal på 734 daa, derav 130 daa sjøareal. Fra 23. august 2013 inngår Moutmarka i den nyopprettede Færder nasjonalpark.
Nærmeste nabo til Moutmarka er Mostranda campingplass. Der finner man en av de fineste sandstrender som er tilgjengelig på øya Tjøme.
Bildet: Kyststien på Tjøme snor seg gjennom det vakkre landskapet i Moutmarka.
Moutmarka var tidligere fellesbeite for mange av gårdene i området. Det meste av dyreholdet, og dermed beitingen, opphørte i 50- 60- årene. Det medførte at det åpne beitelandet nå er grodd igjen med slåpetorn, einer, nypekratt og busker. Store deler av Moutmarka er derfor vanskelig tilgjengelig, men tre forskjellige merkede stisystemer tar deg inn i og gjennom området.
La oss fortelle litt om
Verdens Ende
Tjømes Landemerke - Vipperfyret
Møte i uendeligheten
På Verdens Ende er det fort gjort å la blikket vandre ut over horisonten, mot havet og himmelen som møtes i uendeligheten. Ser du østover kan du på en god dag skimte naboene i Østfold, eller kanskje til og med Sverige. Ta med lunsjkurv og nyt den på en av de ytterste øyene du kan spasere til her ute.
Klassisk motiv fra Verdens Ende
Blankpolerte svaberg finslipt av istiden og saltvann gjennom årtusener fremstår som spesialdesignet for å sitte og ligge på. I disse omgivelsene er det hundrevis av plasser hvor man kan trekke seg tilbake for en god samtale med familie og venner, ligge og sole seg, lese en god bok eller lytte til medbragt musikk, eller forresten, når du først er her ute, så er det ganske greit å la musikk ligge igjen hjemme, her får du nemlig naturlig musikk i form av suset fra havet og gode lyder kysten fugler.
Fra utkikkspost til turistdestinasjon
Området Verdens Ende het opprinnelig Helgerødtangen. Navnet Verdens Ende oppsto blant tilreisende på begynnelsen av 1900 tallet. Før dette var området mest kjent som fiskehavn og som utkikkspost for loser på jakt etter oppdrag.
Naturen domineres av svaberg som er formet av isbreer for mer enn 10.000 år siden. Strandnelliken er en av de få planteartene som klorer seg fast i bergsprekkene ytterst mot sjøen.
I de nord – sørgående fjellglovene finner busker og trær ly for vinden. Fuglelivet domineres av fiskemåke, gråmåke, svartbak, ærfugl og tjeld. I glovene vest for restauranten har nattergalen tilholdssted. Er du heldig ser du selen ligge på de ytterste skjærene.
Restauranten, vippefyret og det gamle akvariet ble bygget i 1932-35. Akvariet ble nedlagt i 1974. Havna med moloen ble anlagt i 1946 til bruk som fiskerihavn og nødhavn.
I dag brukes havna også som gjestehavn for fritidsbåter, tilrettelagt med servicebygg, vann og strøm til båtene. Ny fiskerkai med sjøboder for fiskerne ble anlagt i 2002.
Bro som fører deg videre ut til de ytterste holmene.
Det nye
Verdens Ende
I forbindelse med at Færder nasjonalpark ble opprettet i 2013, og at Færder nasjonalparksenter åpnet i 2015 har det vært betydelige fornyelser av eksisterende bygg og installasjoner samt at det ble bygget et helt nytt utendørsamfi for forestillinger og konserter, ja, er det mulig sommerstid å få bedre omgivelser til et kulturarrangement?
Historien, havet og artene er det som gjør Færder nasjonalpark unik. I tillegg er den godt egnet for ferdsel, både på havet og på land. Flere besøkende er et av satsingsområdene i parken, og fornyelsen av Verdens Ende skal nok lokke til seg enda flere gjester. Færder nasjonalpark ble åpnet den 31. august 2013, som den første nasjonalparken i Vestfold. Knappe to år senere, den 27. juni 2015, åpnet Færder nasjonalparksenter. Her finnes spor fra fiskerivirksomhet, jordbruk, skipsfart og krig. I tillegg er det i dag omlag 100 000 mennesker tett på nasjonalparken, noe som gjør at den har fått status som den mest urbane nasjonalparken i Norge. Urban og urban fru Blom, det fine med Verdens Ende og ellers i nasjonalparken, er at du ikke på noe som helst tidspunkt får følelsen av å være i nærheten av tett befolkede områder, her er det heldigvis fortsatt naturen og dyrelivet som har førsterett.
Færder nasjonalparksenter og Verdens Ende inneholder i dag et informasjonssenter, kontorlandskap og en kiosk som er bygget direkte inn i berget. En restaurant med fantastisk panoramautsikt ligger på toppen ovenfor det kjente landemerket vippefyret, og som tidligere nevnt, et amfi for utendørsforestillinger. Det er også installert nye toaletter og dusj for besøkende.
Her på Verdens Ende skal du kunne gå tur, komme med båt, unne deg en god matbit i flotte omgivelser, eller handle enkle dagligvarer – om det er et ønske.
Færder
nasjonalpark
Oppdagelser på land og i vann
Hele 325 kvm2 av nasjonalparken ligger under vann. Dette er både spesielt og spennende. Hva har egentlig dette å si for menneskene rundt i området? Og hvordan påvirkes havet av alle endringene?
– Havet er fortsatt et ganske nytt område som vi ønsker å sette mer fokus på. Etter hvert er ønsket å kunne se dette i et større perspektiv. Vi ønsker å videreformidle historien om hvordan de forrige generasjonene levde i disse områdene av Færder nasjonalpark, og hvordan de brukte havet til å skaffe seg mat. I tillegg ønsker vi å sette fokus på helheten. Hvordan mennesket påvirker havet, og hvordan vi igjen blir påvirket av det, forteller Bjørn Strandli, nasjonalparkforvalter i Færder nasjonalpark.
Et mål er å kunne drive historieformidling ute på Verdens Ende, med ny teknologi og fagfolk. – Det ideelle er å få et samarbeid med skolene, slik at skoleklasser kan få brukt dette på en morsom og lærerik metode, forteller han.
Her skal de unge få oppleve det flotte naturlandskapet, være tett på gammel historie og nære havet – i flotte omgivelser. For det er ikke bare turistene som er en viktig målgruppe, barn og unge er like viktig.
Hovedpoenget med å lage slike ferdselsområder i nasjonalparken er å kunne ha spesielle områder som tåler mye gjennomgang, og å lokke til seg flere besøkende, både fra inn- og utland.
- Tanken er selvsagt å satse mer på reiseliv i fremtiden. Vi mener at Verdens Ende er et av stedene som absolutt er verdt å oppleve når man kommer på besøk til Vestfold. Samtidig er dette en plass som tåler masse mennesker, uten at det blir ødeleggelser, sier Bjørn Strandli, nasjonalparkforvalter i Vestfolds eneste nasjonalpark.
Røssesundet
Båttur i Røssesundet
Røssesund er sundet mellom Hvasser og Brøtsø i øst og øya Tjøme i vest. Røssesundet strekker seg fra Engø i nord til Verdens Ende i sør, og inneholder en rekke små øyer. I båt er Røssesund en morsom, trang og krokete, og selvsagt smul, skjermet som den er av alle øyene utenfor. Det er ekstrem båttrafikk her på godværsdager, vis derfor godt sjøvett og akt hensynsfullt for annen trafikk i sundet, så vil denne vakre, smale leden oppleves sikker og overkommelig for alle i båt. Flere hyttesalg i området har satt nasjonale prisrekorder.
HVASSER
Paradis ytterst i havgapet
Hvasser er en av de større øyene i Færder kommune. Mange hytter og noen fastboende, allikevel føler man ikke store nærværet av bebyggelsen i dette natureldoradoet ytterst i Vestfolds øyrike. Landeveien til Hvasser går over Vrengen bro fra Nøtterøy til Tjøme, videre til Ormelet og over Røssesundbroa til Brøtsø. Herfra fører en liten bro over til Hvasser. Hvasser har en unik kontakt med skjærgården og havet. Visste du at du finner planter som finnes kun her i hele Norge.
Det er få steder som har en så markant maritim atmosfære som i Sandøsund, som vi kan kalle for Hvassers sentrum. Krukehavn, eller Sandøsund som de fleste kaller stedet nå, er en gammel fiskehavn med fiskemottak og fiskebutikk som frister med skalldyr og sesongens fisk. Det er en av de mest brukte havner på disse kanter. Her er også Redningsselskapets kystpatrulje stasjonert, klar til eskortetjeneste over Oslofjorden til Hvaler. Sandøsund har dessuten småbåthavn og fortøyninger for gjestebåter.
Den giftige planten, Kubjelle (Pulsatilla pratensis) finnes kun få steder i Skandinavia, og i Norge bare på enkelte steder ved Oslofjorden, blant annet Hvasser på Tjøme.
Det var i 1882 at vår store maler Christian Krogh skapte sitt kjente bilde "Hardt le". Maleriet henger i Nasjonalgalleriet. Et artig poeng ved dette bildet er at Krogh benyttet los Julius Pedersen Grepan fra Hvasser som modell. Øya Hvasser i Tjøme kommune var den gang - og er fremdeles - den viktigste losstasjonen i Vestfold. Allerede i Magnus Lagabøters landslov av 1276 ble bestemmelsene om losing nedfelt, og i 1561 ble losplikt for skuter innført.
"Hardt le", malt av Christian Krogh.
Sandøsund har gjennom tidene vært åssted for store og små historiske hendelser. Her har vikingene seilt, her lå Tordenskiolds orlogsfartøyer i 1718 i ly for stormen, her har norske kanonbåter vært stasjonert under Napoleonskrigen i 1807. Her har det foregått en intens spritsmugling under forbudstiden. I årene 1858-70 var det sjøpostekspedisjon med eget stempel ved Sandøsund postkontor av post mellom Norge og Storbritannia. Men også passasjertrafikken til Danmark, Tyskland og England hadde hovedsete i Sandøsund. Er du først på besøk i Sandøsund anbefaler vi et besøk på Kystmuseet som ligger her og tar for seg Tjømes maritime historie med blant annet losvirksomheten på stedet.
Sandøsund
TIPS TIL OVERNATTING: For en svært rimelig penge kan du leie en kystledhytte på Hvasser. Den lille hytta “Startbua”, ytterst på moloen i Sandøsund er kystledens minste hytte, med plass kun til to. Men selv om den er liten er det kanskje den mest sjarmerende der den ligger i på losbrygga, nært til Tjømes skjærgård. Hytta har egen takterrasse med grill og fantastisk utsikt!
OSLOFJORDENS FRILUFTSRÅD
Nyt roen fra kystledhytta i Sandøsund. Dette bildet: Oslofjordens friluftsråd
Kystledhytta Startbua. Dette bildet: Oslofjordens friluftsråd
På selve brygga ligger en dagligvare og den koselige kystrestauranten «Den Blå Brygge». På andre siden av havna finner du stedets ”trattoria”, Solsiden, hvor Giuseppe Sapienza frister med utsøkte italienske retter enten det er til middag eller lunsj. Feriefolkets mest populære take away er det også Giuseppe som står bak. Mange besøker også restaurantens is- og kaffebar. Her er også uterestaurant hvor du nyter utsikten til det myldrende livet i havna. Hvasser Gjestehus er siste tilskudd på restaurantstammen i Sandøsund og åpnet sine dører i 2011. Også denne restauranten er beliggende i havnen og har nydelig utsikt over havn og hav.
Tjøme sett fra syd, med øyene Sandø og Hvasser nærmest. Dette bildet: Arne Kjeldstadli
I havnen finner man også Galleri Gudem som hadde åpning i 2001, et visning-/salgssted av samtidskunst;billedkunst og kunsthåndverk.I "stripa" opp fra havnen ligger flere spesialforretninger som interiørforretning, båtutstyr og klær, keramikkverksted, antikvitetsforretning og ærverdige Hvasser Motell. Litt utenfor Sandøsund kan du oppsøke det mye besøkte Kilen Galleri for inspirasjon av kunst og kunsthåndverk av høy standard.
Lilleskagen
Men Hvasser er mye mer enn Krukehavn og base for kystpatrulje og lostjeneste. De som bor der eller har sommersted der vil vel si at Hvasser er et sommerparadis. Hvasser byr på svaberg og gode badestrender, skogsterreng, åser og fjell, lune viker, holmer og skjær. Nord på øya ligger skjønne Lilleskagen. Her er en inntagende idyll og en natur som byr på en sjelden fin blomsterprakt. Navnet Lilleskagen må være av nyere dato, og henspiller åpenbart på et flatt landskap med sandbanker som kan minne om Skagen nord på Jylland i Danmark. Dette om lag 350 dekar store friområdet grenser i nord og vest til hyttebebyggelse.
Frodig område med unik flora
Fortsetter du turen sydover for Krukehavn vil du bevege deg gjennom det store og frodige naturreservatet Storemyr-Fagerbakken Landskapsvernområde. Her er det et stort mangfold av edelløvtrær. Halvtørre områder domineres av hassel og furu med innslag av noe osp i sør. Ett og annet kirsebærtre finnes også. De fuktige og frodige sumpområdene her domineres av svartor. Her finnes også noe ask og alm.
I naturreservatet her er det om våren og forsommeren et fargerikt blomsterskue med hvitveis, blåveis, gullstjerne, kantkonvall, vårmarihånd og vårkål. På tørrengene, særlig på Fagerbakke, blomstrer den spesielle og giftige kubjella. Kubjella vokser her til lands på bare få steder langs Oslofjorden. Det nordligste funnet av Kubjelle er på Hovedøya ved Oslo.
Fuglelivet er spesielt rikt i landskapsvernområdet. Her er det mange hekkeplasser for rødstrupe, svarttrost, måltrost, rødvingetrost, bokfink, munk, hagesanger, løvsanger, kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, flaggspett, rugde m. fl. Den kraftige sangen til nattergalen høres også her, og i mai galer gjøken. Skogen har en rik insektsfauna og rådyr, rev, og grevling påtreffes til tider.
I noen dammer i og omkring verneområdet finnes den lille salamanderen og den uvanlige spissnutefrosken; mens den vanlige frosken synes fraværende på Hvasser. Flere rødlistede øyenstikkerarter er sett på Hvasser. Husk at også huggormen er fredet! Etter turen gjennom den frodige skogen åpner til slutt landskapet seg hvor det ligger deilige gressenger og svaberg for dine føtter. I tillegg er det en fantastisk utsikt til Færder fyr herfra.
Møt våren på Hvasser - fantastisk natur - irrgrønt - kirsbærtrær - vid horisont - høy himmel!
Les mer om Færders oase i egen artikkel
Sandø
Sandøsund skiller Sandø fra Hvasser i vest. Sandø er helt spesiell. Her er det på nordsiden en virkelig stor og flott sandstrand, Furusand, som er meget kjent og benyttet, men ingen egnet havn. Det er så grunt her at man bør ligge ganske langt ute. Sydover på Sandø blir terrenget mer variert, og der er det også en god del hytter, ca. 50, men stort sett alle hytter på Sandø ligger langs Sandøsundet i vest vendt mot Hvasser. Langs sundet er det eldre, velpleide små gårder. Det var gjerne loser, losoldermannen, redere og skippere som bodde her ute.
Sydligst på Sandø er Færder fyr nærmeste nabo.
Tjøme er ikke bare natur, øya har også et rikt kulturliv. Tjøme med øyene Tjøme, Brøtsø og Hvasser kan tilby et rikt kulturliv med kunstgallerier som tilbyr alt fra keramikk til maleri og fotografi. I sommermånedene foregår det også en rekke andre arrangementer rundt på øyene. Den tradisjonsrike konsertscenen på Gamle Ormelet eller en friluft- og soloppgangsskonsert på Verdens Ende kan absolutt anbefales.
Bildet ovenfor: Munch oppholdt seg ikke bare i Oslo, Åsgårdstrand og i utlandet, men også i dagens Færder, spesielt Tjøme og Veierland. Maleriet er "Vrengen Landhandel".
De mange kunstnerne på Tjøme har latt seg inspirere av landskapet og av det flotte og spesielle lyset her ute. Tar man seg tid til en gallerirunde etter en lang dag på stranden kommer man kanskje hjem med et verk av en lokal kunstner som et minne for livet.
Se ellers alle arrangementer for Vestfold og Tjøme på hvaskjerivestfold.no ->
Kilde: Vestfold Fylkeskommune, Oslofjordens Friluftsråd, Wikipedia, og boken Oslofjorden Ytre Vest av Arne Kjeldstadli.
Trodde du at du var godt kjent? Og om du er send oss bilder fra "hemmelige" plasser til post@vestfoldguide.no