Øyloffing

Øyhopping til Svenner

FEBRUARY 10, 2018

Rutebåt / øyhopping tilbud fra Stavern - Dampskipskaia: passasjerer kan transporteres til kystparadisene Svenner, Stavernsodden, og Malmøya

TRANSPORT

Fra og med 27. juni 2018 starter vi opp med et rutebåt / øyhopping tilbud fra Stavern - Dampskipskaia.

Dette er en unik mulighet til å besøke øyene: Malmøya, Svenner og Stavernsøya.

Besøk en av øyene for dagstur, overnatting i telt eller som gjest på en av kystledshyttene.

Svenner

Svenner

Malmøya, jakthytta https://www.oslo-fjord-guide.no/kystleden-i-vestfold

Svenner fyr, https://www.oslo-fjord-guide.no/svenner-fyr-1

Stavernodden fyr, https://www.oslo-fjord-guide.no/stavernsodden-fyr

Vi seiler 2 turer pr dag kl 10 og kl 14 med M/S «Viksfjord»,

Det seiles 6 dager i uka, untatt mandager, til og med søndag 5. august 2018.

Noen kaller tilbudet for «øyhopping», andre for «badebåt» eller «skjærgårds cruise», uansett så er mulighetene der for de opplevelsene man selv søker.

M/S «Viksfjord er et solid stålfartøy med fartstid som lokalrutebåt både på Helgelandskysten og i Vesterålen. Det er kiosk / bar om bord og det er god plass til å ta med bagasje. Vi tar også på oss fraktoppdrag, da vi har en solid kran om bord.

Reisenes egen mat og drikke om bord ønsker vi ikke.

M/S «Viksfjord» har passasjersertifikat for 72 passasjerer, og vi praktiserer «førstemann til mølla / brygga» prinsippet. Grupper på over 10 reisende bør ringe båten på forhånd, slik at vi vet litt om hva som kommer, Tlf.: 414 67 095.

Selvsagt er det mulig å være med på rundtur, som et cruise, for å se litt av Viksfjorden og spektakulære Svenner og havet. Skipperen forteller litt om stedene vi passerer, hvis ønskelig.

Rutetabell .06.jpg

viksfjord-46.jpg

Det er ikke tillegg for å ta med personlige ting, for reisende, som barnevogner, sykler, hund eller kajakk / kano.

M/S «Viksfjord» har alle godkjenninger som passasjerfartøy inklusiv forsikring av passasjerene.

Billettpriser:

Alle billettpriser er én vei eller rundtur, dvs. voksen ut til Svenner 150,- kr og 150,- kr for returen til Stavern.

Fra Stavern (1):

viksfjord-10.52.jpg

Øyloffing i sydvest

Senk skuldrene på Helgeroafergene

Øyloffing i sydvest

Ta sjøveien fra Helgeroa til Langesund:

Se rutetider

TEKST: RANDI NØRSTEBØ

Ta deg tid til øyhopping i Skjærgården mellom Helgeroa og Langesund i sommer.

Du må ikke ha det travelt dersom du skal på øyhopping mellom Helgeroa og Langesund i sommer. Men det er det da heller ingen grunn til. Turen i rolig tempo gjennom den vakre skjærgården får deg garantert til å senke skuldrene. Slik kan du nyte øylivet til det fulle.

Og skulle du ikke senke skuldrene, vil du trolig få klar beskjed av skipperen om å gjøre det snarest.

Altmuligmann for hyttefolk og øyloffere

Skipper Erik Weel Johansen legger til kai i solfylte Helgeroa. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har gjort det samme. Stort sett ti minutter for seint, noe han mener er en gavepakke til passasjerene. – Hvis de ringer og spør hvor jeg blir av sier jeg de kan ta seg en. Det har de tid til og råd til, mener han.

Panorama fra MS Skjæløys seilas i øyriket mellom Helgeroa (Vestfold) og Langesund (Telemark.

– Ja, eller i alle fall en is, humrer kona Janne Weel Johansen. Sammen drifter de fergene som skysser fastboende og feriegjester til og fra hyttene i skjærgården mellom Helgeroa og Langesund. De er glade for at paradiset blir tilgjengelig for flere. Erik Johansen gjør det samme som faren Øyvind gjorde før han. Kjører til Helgeroa og tilbake til øyene. Til Langesund og tilbake. Hjelper til med alt som gjøres kan av en altmuligmann.

Erik Weel Johansen

En feststemt vennegjeng laster inn klirrende plastposer. Ute i skjærgården er en jubilant intetanende om overraskelsesfesten som er på vei utover fjorden. Skipper Erik skal frakte enda en gruppe ut til sommeridyllen. Det har vært mange spesielle turer siden han startet som fergemann 14 år gammel.

Service til alle døgnets tider

En gang trengte en glad gjeng litt sterkere drikke. Langt etter alle stengetider, selvfølgelig. Men må man så må man. Erik visste råd og hadde kontaktene som trengtes. Jeg måtte helt til Porsgrunn for å hente det de ville ha. Men de var villige til å betale turen fram og tilbake i tillegg til drikkevarene, forteller han.

Passasjerer i Langesund går ombord. Helgeroaferene bruker 3 forskjellige båtstørrelser. Her den minste båten som benyttes mest utenfor sesongen.

Fram til 24. juni er det taxiturer som dette som gjelder. Ekteparet Johansen kjører båtturer hele året. Det er stadig noen som skal ut til å se ut til hyttene. Og så er det jo noen fastboende. Men i sommerferien eksploderer folketallet. Erik forteller at han kjører 350 aviser ut til hytteeiere om sommeren.

Fra St. Hans er det fire, faste, daglige avganger. Femti minutter med ren idyll vil ta deg innom fire små og store perler mellom Helgeroa og Langesund. Og på veien må du gjerne hoppe av i ren middelhavsk øyloffestil.

Et helt liv på øya

Janne og Erik er to av de seks fastboende på Stokkøya. Erik er født og oppvokst på øya. Han har aldri bodd noe annet sted og aldri ønsket å bo noe annet sted. Janne kommer fra naboøya Sandøya. Der bor det hele 400 sjeler.

Det var ikke så vanskelig å bestemme seg for et liv på Arøya for Janne.

– Jeg har jo alltid vært her, som hun sier.

Mens kona gjerne tar en tur på korøvelse eller andre aktiviteter på fastlandet liker Erik seg aller aller best ute mellom holmene. Aller helst skulle han kjøpt seg sin egen øy. Men dessverre er det vanskelig: – Det er bare én øy som er utenfor oss, men den har jeg ikke råd til. Det blir for mange millioner, gliser han. Ellers hadde jeg bosatt meg enda lenger ut, forsikrer han.

– Da hadde du vært enda mer alene, ler kona.

Tusenvis av timer i båt

– Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp, forteller han.

Erik Weel Johansen

Erik har sett det meste etter tusenvis av timer på sjøen. Han har frakta all slags varer. Og mennesker i glede og sorg. Han har fraktet skolebarn, og døde mennesker. For folk vet at de kan regne med hjelp dersom noe skjer:

– Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp, forteller han. Ulykker skjer, og det er ikke alt av dagens feriekjøring som imponerer veteranen: – Det er så mye håpløse kjøring på sjøen. Jo mer de tror de kan jo værre av det. Og det er den enorme farta som ødelegger, mener han.

– Erik var sånn som kjørte alt og bar alt for gamle, forteller Janne. Dermed har det aldri vært behov for noen hjemmetjeneste ute på øyene. De klarte seg med hjelpen fra Erik og faren.

Selv har han kjørt båt helt siden han var fire. Da stakk han av med familiens båt. De rolige genene har nok gått i arv for historien skal ha det til at faren bare holdt et lite øye med eventyreren i sideøyet og regnet med at han ville gå tom for drivstoff og returnere etterhvert. Og ganske riktig. Slik Erik husker historien så kom han vel tilbake til hjemmet for egen regning.

Familiebedriften

Skoleskyssen har vært en av livsnerven for ferjedrifta. Erik har sittet som skolegutt i båten fra han var sju. Og fram til for to år siden hadde Erik skolekjøring fra øyene. På samme måte som faren Øyvind kjørte skolebarna i sin tid. Nå er faren over åtti og har gitt stafettpinnen videre.

– Det var bare jeg som var gæren nok til å ta over, spøker Erik. Hans egen familie har også vært med i stor grad i familiebedriften. Eldstemann har kystskippersertifikat slik aom mor Janne og far Erik. Han og broren er med på vinterarbeidet sammen med faren. Datteren på 25 år har vært fast matros. I år hadde hun egentlig lovet seg selv å ikke jobbe mer som billettør på sommerbåten. Men denne sommeren blir hun å se på fergene likevel: – Jeg hadde sånn lyst til å være med en sommer til!

– Det er greit å ha noen i familien som jobber, for da kan du spørre når det er noe, mener Erik.

Ellers er det Erik som kjører hele døgnet hele sommeren. – I fjor hadde vi en vikar. Det var flott. Før det kunne det gå uker uten av løsning. – Det hjelper jo veldig med en halv eller hel dag fri, sier han.

Men det er dette som er livet. Erik er ikke til å rikke.

Har du vurdert noen andre jobber?

– Nei.

Har du vurdert å bo et annet sted?

Erik ler.

– Jeg tror at hadde jeg bodd i et byggefelt tror jeg at jeg hadde blitt arrestert i løpet av tre timer. Nei, her ute er det helt fritt!

Kona skyter inn at Erik er maks tre turer inn til byen hvert år.

– Maks! Og med byen mener jeg Larvik, ler hun.

Økonomisk spagat

Det er ikke lukrativt å drive med småskala passasjertrafikk. Mange av reglene er de samme uavhengig av om du kjører danskeferja eller Helgeroafergene. – Vi brukte 250 000,- på kursing et år, forteller skipperen. – Bare for å ta i tauet på en båt må du ha kurs i dag, humrer han.

– Det er klart det er krevende. Og vi kan ikke forsvare å kjøre opp billettprisene i forhold heller, utfyller Janne. Løsningen blir å være altmuligmann for hytteeiere i måneden mellom høysesongen.

For Erik består det i alt fra lekterarbeid, bryggebygging og trefelling og å holde hyttene i området i stand. – Jeg gjør det folk ikke har tid til selv. Og da blir jeg i alle fall ikke arbeidsledig! Bare jeg snekrer litt bedre enn de jeg jobber for så blir de fornøyd, spøker han.

Arøyaskolen

Bildene ovenfor: På Store Arøya er nå den gamle Arøyaskolen pusset opp og rigget i stand til å kunne ta imot gjester.

Store Arøya er noe for alle

De håper dette kan gjøre at enda flere får del i det gode livet på øya. For her på øya er det noe å gjøre for alle.

Janne snakker seg varm: – Det er store topper å gå på. Det er noen litt vanskelige løyper, for eksempel om en vil gå til et fyr, for de som er glad i å gå litt. Det er fantastisk fint å fiske for de som er glad i det. Det er en veldig er det muligheter for der. Og så er det en veldig fin og langgrunn badestrand. Rene sydenstranda.

Så er det ferja. Den går jo fire ganger om dagen. Ta en tur til Langesund, for eksempel. Der er det mange fine restauranter, fortsetter Janne.

Og det er planer om flere tilbud til de som kommer:

– Vi håper også å få tak i kano og jolle som kan følge med skolen så kan de fiske og padle. Det er et eldorado å padle her, og vi har lyst til å lage en padlehytte til de som kommer.

Vestfolds sydvestligste øyrike.

Øyriket i sydvest

Nær Vestfolds grense til Telemark, lengst ut i Langesundsfjorden, ligger Vestfolds sydvestligste skjærgård med øyene Stokkøya, Store Arøy, Lille Arøy og Vesle Arøy. Arøyene er sammen med Stokkøya de eneste av øyene i Langesundsfjorden som ligger i Vestfold fylke og Larvik kommune.

De fire øyene ligger ikke mer enn et par minutters svømmetak mellom hverandre. Lille Arøy er den nordligste av øyene, med Vesle Arøy i vest, Stokkøya ligger øst for Store Arøy, som er den sydligste av øyene og ligger der som en siste skanse mot Skagerrak. Øyene ligger i en fantastisk skjærgård i den ytre delen av området mellom Helgeroa og Langesund.

De fleste bygningene på øyene er sommerhytter, men det er noen få fastboende på øyene, hovedsakelig fiskere og noen kunstnere. Øyene er forbundet med fergeforbindelse med Helgeroa og Langesund hele året. I sommerhalvåret er det naturlig nok en betydelig trafikk av sommergjester på fergeforbindelsen. Det finnes en sommeråpen kiosk i Bukta helt nord på Lille Arøy. Dette er eneste utsalgssted på de tre øyene.

Velger du en tur til en av øyene i sommer, så er du sikret en idyllisk tur enten du ankommer med egen båt eller med fergen fra Helgeroa. Øyene ligger såpass langt sydvest i Vestfold at nesten uansett hvor du ferierer i Vestfold, så vil en reise ut hit kunne beskrives som en lang dagstur. Det er også det som gjør det så spennende å besøke disse relativt ukjente øyene. Selv om det er mange hytter på øyene så er det områdene uten bebyggelse som er størst. Her finner du store områder med skog, små sandstrender og mye svaberg. Her strømmer rent havvann inn og utenfor biter fisken godt.

På Store Arøya er det en liten campingplass med teltområder og campinghytter. De fire nevnte øyer er svært godt egnet for friluftstur og byr på variert natur og gode turopplevelser. På den største øya, Store Arøya, kan det enkelte steder være svært så tett vegetasjon at du knapt ser stien, og med all den frodige vegetasjonen og fuktige leirjorden minner det nærmest litt om sumpskoglignende jungel. På Store Arøya kan du faktisk vandre i en time uten å se sjø, selv om havet i luftlinje sjelden er lenger borte enn 100 meter. På Lille Arøya er det noen flotte utsiktspunkter hvor du har et flott 360 graders skue til Langesund, Porsgrunnlandet, Mørjefjorden, Helgeroa og Skagerrak. Lille Arøya har også et spennende landskap av utallige holmer og skjær vendt ut mot Skagerrak. Her kan du bokstavelig talt «øyhoppe» og finne ditt favorittsvaberg for solskinnsdagen. Spesielt på den sydvestlige delen av Stokkøya er det store areal med åpne gressletter og barnevennlige sandstrender. Ja, Stokkøya er nok den mest barnevennlige om man velger å bevege seg ut på tur. Skal man bare slå seg ned på en strandflekk med hele familien en dag, så spiller det egentlig ingen rolle hvilke av øyene dere velger. Gode skjærgårdsopplevelser får dere uansett.

Stokkøysundet

Det smale og idylliske sundet mellom Lille Arøya og Vesle Arøya kalles Bukkespranget. Det hevdes at navnet kommer av en observasjon av en bukk som faktisk klarte å hoppe over det smale sundet med de bratte bergveggene. Kilometervis med film er brukt opp gjennom årene i denne passasjen.

Det sagnomsuste "Bukkespranget" skimtes så vidt bakerst i bildet.

Med egen båt observerer du enkelt at øyene ligger værhardt til, men du kan finne lune bukter å fortøye i. Det er bolter i vika på vestsiden på Store Arøya og på østsiden av Lille Arøy, samt flere bolter på Stokkøya, spesielt i det smale sundet, Stokkøysundet, som går mellom Stokkøya og Store Arøy. I tillegg er det flere fergebrygger på alle øyene. Det er en større gjestebrygge helt i syd på Stokkøya. Det er en lun bukt og god havn i Bukkespranget. Innseilingen fra nord er trang, men det er dypt vann helt inn til fjellet på begge sider. Kommer du fra sør må du være ekstra oppmerksom og varsom, les sjøkartet nøye før du tar deg inn fra sør.

Mange fine sandstrender finner du i de lune vikene på øyene, her fra "Fredriksen-stranda" på Store Arøya.

Ja, nå har vi fortalt litt om dette herlige øyriket i Vestfolds sørvestligste hjørne, reis ut hit og opplev resten selv.

God tur!

Øyhoppingstur til Veierland

På denne side scroller du nedover for å lese om Veierland

ØYLOFFING I

NØTTERØY-

SKJÆRGÅRDEN

Velkommen

til Veierland

Sykkel- og turparadis

Øyloffing vest for Nøtterøy og Tjøme

Et must av en øyhoppingsdestinasjon er den spennende og bilfrie øya Veierland, hvor gravfunn fra eldre jernalder vitner om tidlig bosetting. Fergen «MF Jutøya» frakter daglig passasjerer og gods mellom Veierland og Tenvik på Nøtterøy og Engø i Sandefjord. Fergeturen fra fastlandet tar bare noen få minutter.

Selv om du ikke har tid til å gå i land kan en tur med denne koselige fergen være en flott tur i seg selv, også for barna. Fra soldekket får du sett den flotte skjær­gården til Nøtterøys vestside og det frodige landskapet til Stokke og Sandefjords østside. Veierland kan blant annet friste med en 17 km lang strandlinje, inkludert flere fine barnevennlige badeplasser hvor man kan ta seg et velfortjent forfriskende bad. Denne øya er utmerket for friluftsliv, rusle- og sykkelturer i naturskjønne omgivelser.

Veierland er en typisk hytteøy og er den øy i Norge med det nest største antall hytter på øyer uten bilveiforbindelse. Øya er såpass stor at man støter sjelden på hindringer i naturen i form av gjerder eller private eiendommer - det er nok plass til alle.

Sykkeløy

Ja, Veierland er som sagt den perfekte øya å se fra sykkelsetet, så her kan vi trygt anbefale å ta med sykkel hvis du har mulighet til det. Øya har et stort nettverk av brede grusveier og smale skogs­stier. Og et stort pluss er at det er få bratte bakker på øya, og dermed er alle generasjoner og trente/utrente sikret en fin sykkeltur.

Lån gratis sykkel

Det er ikke alltid man har planlagt å ta med seg sykkel. Og har du ikke vært på Veierland tidligere vil du raskt oppleve at dette er en stor øy med distanser som tar rikelig med tid å spasere, og for mange turgåere er nettopp dette formålet med turen - suge inn inntrykk underveis og nyte stundene i naturen.

Når det er sagt så kan du jo få like mange fine naturopplevelser med en sykkeltur på øya og du har selvsagt stor valgfrihet med hvor du vil være rask i transport og hvor du vil gå av sykkelen for å ta en rast.Vi vil derfor anbefale at du tar med sykkel, du rekker over så mye mer. Har du ikke sykkel, eller kommer langveis fra og synes det blir tungvint frakte sykkelen, så skal du vite det at det er satt ut et sett med flotte sykler på begge fergeanløp, klare til fri bruk.Konseptet heter "De grønne syklene".

Det er enkle regler å forholde seg til:

1. Lån beregnes til maks 8 timer. 2. Sett sykkelen tilbake i de grønne stativene. 3. For at flest mulig skal kunne ha glede av syklene ber vi om at reglene følges.

Dette er noe av det beste tilbudet vi har sett i et tur- og ferieområde noen gang. Kudos til Initiativtager og ansvarlig for prosjektet: Verierland Veierland Hvalfanger- og seilskuteforening

Spisesteder

Alle vil til Villa Veierland

Det er noe sjarmerende med kreative sjeler som engasjert bestemmer seg for å starte noe "eget", ja fast bestemt på at dette skal vi klare basert på sine gode egenskaper innenfor ett eller flere felt. De kaster seg ut i business med egne ressurser og kunnskap som drivkraft og ballast.

Legger vi til et avslappet og dempet konsept hvor man ikke overselger, men lar autensitet og ujålete atmosfære regjere sjappa, så tror jeg at vi nærmer oss livsverket til Andreas Harvik og Sandy Farazjou - Villa Veierland.

Villa Veierland åpent til sin første sesong i fjor sommer etter flere års arbeid med å skape denne flotte møteplassen, kaffebar, uteservering, landhandel, og kulturscene. Villa Veierland holder til bygningen som tidligere huset dagligvarebutikken og kafeen "Praten".

Driverne av Villa Veierland har en forkjærlighet for norskproduserte design- og håndverksprodukter, også matprodukter av den ekte hjemmelagede sorten. Via sitt butikkkonsept støtter de nye og etablerte håndverkere, og skapere, ved at de selger deres unike håndverksprodukter - både i nettbutikken og selvsagt på Villa Veierland.

En sikker vinner!

Herlig avslappet stemning i sval skygge.

I fjor sommer i første sesong til Villa Veierland var det så og si fullt trøkk daglig av hungrige og forventningsfulle gjester - i år med rekordvarme sommerdager fra mai til ut i august + gode rykter fra munn til munn, så kan sommer 2018 på villaen i det støvete veikrysset beskrives som en utrolig god sommer med besøkstall som gikk i skyene, og alt for god - ja, uten de to andre spisestedene på øya hadde det ikke vært mulig å behandle alle gjester.

Årsaken til suksessen til Villa Veierland tro jeg ligger i ordene selv de har lagt ut på sin Facebook-side:

Vi får ofte så varme tilbakemeldinger på at hagen vi har laget og plattingene vi har snekret er så fine og fargene vi har malt med og musikken vi spiller er så fin. Da blir vi hoppende glade!

Men den gleden vi føler når dere oppdager & liker noe i omgivelsene våre vi ikke har laget, er av en annen sort. Den er mer salig og dirrer mindre. Den starter dypere og varer lengre. Den tar oss med dit vi startet, til de langsomme verdiene vi følte preget livet på en øy og som inspirerte oss: øyeblikk varer lengre, naturen kommer nærmere og ansikter huskes bedre. For det handler ikke om oss, dette eventyret på en øy. Det handler også om dere, menneskene, havet, sauene, minnene, vinden, hakkespetten, lukten av skog og trærne

ANDREAS HARVIK / SANDY FARAZJOU

Alle bilder ovenfor om Villa Veierland er fotografert av Andreas Harvik og Sandy Farazjou - Villa Veierland.

Bildet ovenfor: Quiz-kveld på Dagros

Dagros

Dagros er et annet flott serveringssted på denne vakre øya. Her har det vært kontinuerlig drift i flere år. Stedet har alle rettigheter og serverer flere middagsretter, samt kaffe, kringle, brus og is.

Serveringsstedet samler mange av øyboere og hyttefolk til de ukentlige quiz-kveldene som er en populær syssel her i solens sommerferie. Dagros arrangerer julemarked i november og vi vil sterkt anbefale den fine stemningen som skapes her i førjulstiden.

Fersk bakst fra sommeren 2018

I sommer har det nok vært mange besøkende turister og øyas hyttefolk som har latt seg friste av duften av deilig bakst fra det nyåpnede Veierland Bakeri. Bakeriet ligger midt mellom Dagros og Villa Veierland.

Hell og lykke

Vi får krysse fingre for at alle tre spisesteder klarer seg i årene fremover, aldri har tilbudet av serveringssteder og kvaliteten på de, vært bedre enn akkurat nå. Det tror vi går greit med tanke på den lidenskap eiere av spisestedene har for sine konsepter, og hvilken stor innsats de legger for dagen - nettopp for at du skal kunne kose deg når du farter rundt på denne vakre øyperlen i Færders vestlige øyrike.

Du reiser ikke lenger sulten fra Veierland.

Golf og kirke

I den nordlige delen av øya ved idylliske Albykilen finner du en vakker 6-hulls golfbane. Det er både overraskende og artig å finne en flott golfbane midt i skjærgårdparadiset. Banen er ypperlig som trening til grønt kort. Alle er velkomne med følge av person som har gyldig grønt kort (se Veierland Golfklubb på nettsidene deres for ytterligere informasjon). Banen med 6 hull ble åpnet i 2005, mens Veierland Golfklubb ble stiftet i 2008.Klubben er medlem av både NGF og NIF, og de utsteder HCP kort med klubbmerke.

Det er bare 5-10 minutter å gå fra fergeleiet/bryggen på Vestgården til golfbanen.

På nordsiden av øya ligger også Veierland kirke, som ble pusset opp i 2009 etter initiativ fra hytteeier Jørn Andersen. Opptatt av øyas ve og vel tok han saken i egne hender da kirken så sliten og forfallen ut. Ved økonomisk hjelp fra egen lomme og andre hytteeiere, samt fastboende og Veierland Hytteeierforening, ble kirken pusset opp og malt. I dag står den pen og elegant til for besøkende og forbipasserende.

Veierland kirke er en langkirke fra 1905. Kirken ble innviet 12. oktober 1905. Den het «Veierland kapel» frem til Veierland ble overført fra Stokke kommune til Nøtterøy kommune i 1964.

Byggverket er i tre og har 150 plasser. I 1970 fikk kirken to kirkeklokker. Kirken har en altertavle utformet av Maria Vigeland.

Veierland kirke

Idyll på øyas østside. Tennvik og Nøtterøys sydøstlige tupp skimtes bak i .bildet.

Nydelige hager og romantiske hus

Kuriosa Veierland

Veierland er ei øy som ligger i Færder kommune i Vestfold. Fram til 1. januar 1965 tilhørte øya Stokke kommune. Veierland ble overført til Nøtterøy kommune etter de fastboendes eget ønske. Det er en fastboende befolkning på ca. 150 mennesker, fordelt på ca. 60 helårsboliger. Det er ca. 450 ferieboliger og hytter på øya. Pr. 1. januar 2012 var det registrert 158 fastboende på øya. (Kilde SSB)

Øyas areal er 4,16 kvadratkilometer. Øya ligger ved Tønsbergfjorden, midt mellom Nøtterøy, Tjøme, Stokke og Sandefjord. Øya har ferjeforbindelse med Tenvik på Nøtterøy og Engø ved Sandefjord. Veierland skole ble lagt ned i 2013. Kirken er fra 1905. Øya har en aktiv velforening, med eget Velhus fra 1956.

Øya fikk boplikt i 1998. I 2006 bestemte det politiske flertallet at det skulle gjennomføres folkeavstemning om boplikten. Nesten 2/3 av veierlendingene (61 for og 38 mot) stemte for å beholde boplikten. Saken kom likevel opp igjen i 2010, da Bolyst (forening) mente forvaltningen av 0-konsesjonen (boplikten) ikke var forenlig med lovverket. Dette ble aldri bekreftet, men i et kommunestyremøte 19. juni 2012 ble boplikten allikevel fjernet — mot de fastboendes ønske.

Godt med lesestoff i sommervarmen.En gammel avisboks fungerer nå som sentral for tegnerier, et imponerende flott og sjenerøst tiltak.

Forfatteren Jens Bjørneboe bodde på Veierland i et snaut år før han tok sitt eget liv 9. mai 1976. Bjørneboe kjøpte et hus av Ole Paus. Paus skrev sangen Veierland om sitt opphold på øya (den finnes på plata Stjerner i rennesteinen). En annen kjent forfatter knyttet til øya var Karin Bang (Brynildsen) som har skrevet tre historiske romaner med motiv fra hvalfangermiljøet på Veierland. Der kaller hun øya for Jutøy. Karin Bang var gift med forfatteren Aasmund Brynildsen.

Edvard Munch tilbrakte sommeren 1887 (og sannsynligvis 1888) på øya. Rallykjøreren og forfatteren Greta Molander bodde her på 1960-tallet.

Veierland er også et etternavn. September 2013 var det 30 personer i Norge med dette navnet.

Ifølge Kåre Valebrokk er Veierland «det stedet i Norge som ligner mest på Sørlandet uten å være det.»

Kilde og referanse

Wikipedia

Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.

^ SSB: Folkemengde etter grunnkretser

^ Tønsberg Blad: Boplikten fjernet på Veierland

^ Årsrapport fra sommerlandet Aftenposten 08.07.2012