Øyhopping til Svenner

FEBRUARY 10, 2018

Rutebåt / øyhopping tilbud fra Stavern - Dampskipskaia: passasjerer kan transporteres til kystparadisene Svenner, Stavernsodden, og Malmøya

TRANSPORT

Fra og med 27. juni 2018 starter vi opp med et rutebåt / øyhopping tilbud fra Stavern - Dampskipskaia.

Dette er en unik mulighet til å besøke øyene: Malmøya, Svenner og Stavernsøya.

Besøk en av øyene for dagstur, overnatting i telt eller som gjest på en av kystledshyttene.

Svenner

Svenner

Malmøya, jakthytta https://www.oslo-fjord-guide.no/kystleden-i-vestfold

Svenner fyr, https://www.oslo-fjord-guide.no/svenner-fyr-1

Stavernodden fyr, https://www.oslo-fjord-guide.no/stavernsodden-fyr

Vi seiler 2 turer pr dag kl 10 og kl 14 med M/S «Viksfjord»,

Det seiles 6 dager i uka, untatt mandager, til og med søndag 5. august 2018.

Noen kaller tilbudet for «øyhopping», andre for «badebåt» eller «skjærgårds cruise», uansett så er mulighetene der for de opplevelsene man selv søker.

M/S «Viksfjord er et solid stålfartøy med fartstid som lokalrutebåt både på Helgelandskysten og i Vesterålen. Det er kiosk / bar om bord og det er god plass til å ta med bagasje. Vi tar også på oss fraktoppdrag, da vi har en solid kran om bord.

Reisenes egen mat og drikke om bord ønsker vi ikke.

M/S «Viksfjord» har passasjersertifikat for 72 passasjerer, og vi praktiserer «førstemann til mølla / brygga» prinsippet. Grupper på over 10 reisende bør ringe båten på forhånd, slik at vi vet litt om hva som kommer, Tlf.: 414 67 095.

Selvsagt er det mulig å være med på rundtur, som et cruise, for å se litt av Viksfjorden og spektakulære Svenner og havet. Skipperen forteller litt om stedene vi passerer, hvis ønskelig.

Rutetabell .06.jpg

viksfjord-46.jpg

Det er ikke tillegg for å ta med personlige ting, for reisende, som barnevogner, sykler, hund eller kajakk / kano.

M/S «Viksfjord» har alle godkjenninger som passasjerfartøy inklusiv forsikring av passasjerene.

Billettpriser:

Alle billettpriser er én vei eller rundtur, dvs. voksen ut til Svenner 150,- kr og 150,- kr for returen til Stavern.

Fra Stavern (1):

viksfjord-10.52.jpg

Øyloffing i sydvest

Senk skuldrene på Helgeroafergene

Øyloffing i sydvest

Ta sjøveien fra Helgeroa til Langesund:

Se rutetider

TEKST: RANDI NØRSTEBØ

Ta deg tid til øyhopping i Skjærgården mellom Helgeroa og Langesund i sommer.

Du må ikke ha det travelt dersom du skal på øyhopping mellom Helgeroa og Langesund i sommer. Men det er det da heller ingen grunn til. Turen i rolig tempo gjennom den vakre skjærgården får deg garantert til å senke skuldrene. Slik kan du nyte øylivet til det fulle.

Og skulle du ikke senke skuldrene, vil du trolig få klar beskjed av skipperen om å gjøre det snarest.

Altmuligmann for hyttefolk og øyloffere

Skipper Erik Weel Johansen legger til kai i solfylte Helgeroa. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har gjort det samme. Stort sett ti minutter for seint, noe han mener er en gavepakke til passasjerene. – Hvis de ringer og spør hvor jeg blir av sier jeg de kan ta seg en. Det har de tid til og råd til, mener han.

Panorama fra MS Skjæløys seilas i øyriket mellom Helgeroa (Vestfold) og Langesund (Telemark.

– Ja, eller i alle fall en is, humrer kona Janne Weel Johansen. Sammen drifter de fergene som skysser fastboende og feriegjester til og fra hyttene i skjærgården mellom Helgeroa og Langesund. De er glade for at paradiset blir tilgjengelig for flere. Erik Johansen gjør det samme som faren Øyvind gjorde før han. Kjører til Helgeroa og tilbake til øyene. Til Langesund og tilbake. Hjelper til med alt som gjøres kan av en altmuligmann.

Erik Weel Johansen

En feststemt vennegjeng laster inn klirrende plastposer. Ute i skjærgården er en jubilant intetanende om overraskelsesfesten som er på vei utover fjorden. Skipper Erik skal frakte enda en gruppe ut til sommeridyllen. Det har vært mange spesielle turer siden han startet som fergemann 14 år gammel.

Service til alle døgnets tider

En gang trengte en glad gjeng litt sterkere drikke. Langt etter alle stengetider, selvfølgelig. Men må man så må man. Erik visste råd og hadde kontaktene som trengtes. Jeg måtte helt til Porsgrunn for å hente det de ville ha. Men de var villige til å betale turen fram og tilbake i tillegg til drikkevarene, forteller han.

Passasjerer i Langesund går ombord. Helgeroaferene bruker 3 forskjellige båtstørrelser. Her den minste båten som benyttes mest utenfor sesongen.

Fram til 24. juni er det taxiturer som dette som gjelder. Ekteparet Johansen kjører båtturer hele året. Det er stadig noen som skal ut til å se ut til hyttene. Og så er det jo noen fastboende. Men i sommerferien eksploderer folketallet. Erik forteller at han kjører 350 aviser ut til hytteeiere om sommeren.

Fra St. Hans er det fire, faste, daglige avganger. Femti minutter med ren idyll vil ta deg innom fire små og store perler mellom Helgeroa og Langesund. Og på veien må du gjerne hoppe av i ren middelhavsk øyloffestil.

Et helt liv på øya

Janne og Erik er to av de seks fastboende på Stokkøya. Erik er født og oppvokst på øya. Han har aldri bodd noe annet sted og aldri ønsket å bo noe annet sted. Janne kommer fra naboøya Sandøya. Der bor det hele 400 sjeler.

Det var ikke så vanskelig å bestemme seg for et liv på Arøya for Janne.

– Jeg har jo alltid vært her, som hun sier.

Mens kona gjerne tar en tur på korøvelse eller andre aktiviteter på fastlandet liker Erik seg aller aller best ute mellom holmene. Aller helst skulle han kjøpt seg sin egen øy. Men dessverre er det vanskelig: – Det er bare én øy som er utenfor oss, men den har jeg ikke råd til. Det blir for mange millioner, gliser han. Ellers hadde jeg bosatt meg enda lenger ut, forsikrer han.

– Da hadde du vært enda mer alene, ler kona.

Tusenvis av timer i båt

– Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp, forteller han.

Erik Weel Johansen

Erik har sett det meste etter tusenvis av timer på sjøen. Han har frakta all slags varer. Og mennesker i glede og sorg. Han har fraktet skolebarn, og døde mennesker. For folk vet at de kan regne med hjelp dersom noe skjer:

– Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp, forteller han. Ulykker skjer, og det er ikke alt av dagens feriekjøring som imponerer veteranen: – Det er så mye håpløse kjøring på sjøen. Jo mer de tror de kan jo værre av det. Og det er den enorme farta som ødelegger, mener han.

– Erik var sånn som kjørte alt og bar alt for gamle, forteller Janne. Dermed har det aldri vært behov for noen hjemmetjeneste ute på øyene. De klarte seg med hjelpen fra Erik og faren.

Selv har han kjørt båt helt siden han var fire. Da stakk han av med familiens båt. De rolige genene har nok gått i arv for historien skal ha det til at faren bare holdt et lite øye med eventyreren i sideøyet og regnet med at han ville gå tom for drivstoff og returnere etterhvert. Og ganske riktig. Slik Erik husker historien så kom han vel tilbake til hjemmet for egen regning.

Familiebedriften

Skoleskyssen har vært en av livsnerven for ferjedrifta. Erik har sittet som skolegutt i båten fra han var sju. Og fram til for to år siden hadde Erik skolekjøring fra øyene. På samme måte som faren Øyvind kjørte skolebarna i sin tid. Nå er faren over åtti og har gitt stafettpinnen videre.

– Det var bare jeg som var gæren nok til å ta over, spøker Erik. Hans egen familie har også vært med i stor grad i familiebedriften. Eldstemann har kystskippersertifikat slik aom mor Janne og far Erik. Han og broren er med på vinterarbeidet sammen med faren. Datteren på 25 år har vært fast matros. I år hadde hun egentlig lovet seg selv å ikke jobbe mer som billettør på sommerbåten. Men denne sommeren blir hun å se på fergene likevel: – Jeg hadde sånn lyst til å være med en sommer til!

– Det er greit å ha noen i familien som jobber, for da kan du spørre når det er noe, mener Erik.

Ellers er det Erik som kjører hele døgnet hele sommeren. – I fjor hadde vi en vikar. Det var flott. Før det kunne det gå uker uten av løsning. – Det hjelper jo veldig med en halv eller hel dag fri, sier han.

Men det er dette som er livet. Erik er ikke til å rikke.

Har du vurdert noen andre jobber?

– Nei.

Har du vurdert å bo et annet sted?

Erik ler.

– Jeg tror at hadde jeg bodd i et byggefelt tror jeg at jeg hadde blitt arrestert i løpet av tre timer. Nei, her ute er det helt fritt!

Kona skyter inn at Erik er maks tre turer inn til byen hvert år.

– Maks! Og med byen mener jeg Larvik, ler hun.

Økonomisk spagat

Det er ikke lukrativt å drive med småskala passasjertrafikk. Mange av reglene er de samme uavhengig av om du kjører danskeferja eller Helgeroafergene. – Vi brukte 250 000,- på kursing et år, forteller skipperen. – Bare for å ta i tauet på en båt må du ha kurs i dag, humrer han.

– Det er klart det er krevende. Og vi kan ikke forsvare å kjøre opp billettprisene i forhold heller, utfyller Janne. Løsningen blir å være altmuligmann for hytteeiere i måneden mellom høysesongen.

For Erik består det i alt fra lekterarbeid, bryggebygging og trefelling og å holde hyttene i området i stand. – Jeg gjør det folk ikke har tid til selv. Og da blir jeg i alle fall ikke arbeidsledig! Bare jeg snekrer litt bedre enn de jeg jobber for så blir de fornøyd, spøker han.

Arøyaskolen

Bildene ovenfor: På Store Arøya er nå den gamle Arøyaskolen pusset opp og rigget i stand til å kunne ta imot gjester.

Store Arøya er noe for alle

De håper dette kan gjøre at enda flere får del i det gode livet på øya. For her på øya er det noe å gjøre for alle.

Janne snakker seg varm: – Det er store topper å gå på. Det er noen litt vanskelige løyper, for eksempel om en vil gå til et fyr, for de som er glad i å gå litt. Det er fantastisk fint å fiske for de som er glad i det. Det er en veldig er det muligheter for der. Og så er det en veldig fin og langgrunn badestrand. Rene sydenstranda.

Så er det ferja. Den går jo fire ganger om dagen. Ta en tur til Langesund, for eksempel. Der er det mange fine restauranter, fortsetter Janne.

Og det er planer om flere tilbud til de som kommer:

– Vi håper også å få tak i kano og jolle som kan følge med skolen så kan de fiske og padle. Det er et eldorado å padle her, og vi har lyst til å lage en padlehytte til de som kommer.

Vestfolds sydvestligste øyrike.

Øyriket i sydvest

Nær Vestfolds grense til Telemark, lengst ut i Langesundsfjorden, ligger Vestfolds sydvestligste skjærgård med øyene Stokkøya, Store Arøy, Lille Arøy og Vesle Arøy. Arøyene er sammen med Stokkøya de eneste av øyene i Langesundsfjorden som ligger i Vestfold fylke og Larvik kommune.

De fire øyene ligger ikke mer enn et par minutters svømmetak mellom hverandre. Lille Arøy er den nordligste av øyene, med Vesle Arøy i vest, Stokkøya ligger øst for Store Arøy, som er den sydligste av øyene og ligger der som en siste skanse mot Skagerrak. Øyene ligger i en fantastisk skjærgård i den ytre delen av området mellom Helgeroa og Langesund.

De fleste bygningene på øyene er sommerhytter, men det er noen få fastboende på øyene, hovedsakelig fiskere og noen kunstnere. Øyene er forbundet med fergeforbindelse med Helgeroa og Langesund hele året. I sommerhalvåret er det naturlig nok en betydelig trafikk av sommergjester på fergeforbindelsen. Det finnes en sommeråpen kiosk i Bukta helt nord på Lille Arøy. Dette er eneste utsalgssted på de tre øyene.

Velger du en tur til en av øyene i sommer, så er du sikret en idyllisk tur enten du ankommer med egen båt eller med fergen fra Helgeroa. Øyene ligger såpass langt sydvest i Vestfold at nesten uansett hvor du ferierer i Vestfold, så vil en reise ut hit kunne beskrives som en lang dagstur. Det er også det som gjør det så spennende å besøke disse relativt ukjente øyene. Selv om det er mange hytter på øyene så er det områdene uten bebyggelse som er størst. Her finner du store områder med skog, små sandstrender og mye svaberg. Her strømmer rent havvann inn og utenfor biter fisken godt.

På Store Arøya er det en liten campingplass med teltområder og campinghytter. De fire nevnte øyer er svært godt egnet for friluftstur og byr på variert natur og gode turopplevelser. På den største øya, Store Arøya, kan det enkelte steder være svært så tett vegetasjon at du knapt ser stien, og med all den frodige vegetasjonen og fuktige leirjorden minner det nærmest litt om sumpskoglignende jungel. På Store Arøya kan du faktisk vandre i en time uten å se sjø, selv om havet i luftlinje sjelden er lenger borte enn 100 meter. På Lille Arøya er det noen flotte utsiktspunkter hvor du har et flott 360 graders skue til Langesund, Porsgrunnlandet, Mørjefjorden, Helgeroa og Skagerrak. Lille Arøya har også et spennende landskap av utallige holmer og skjær vendt ut mot Skagerrak. Her kan du bokstavelig talt «øyhoppe» og finne ditt favorittsvaberg for solskinnsdagen. Spesielt på den sydvestlige delen av Stokkøya er det store areal med åpne gressletter og barnevennlige sandstrender. Ja, Stokkøya er nok den mest barnevennlige om man velger å bevege seg ut på tur. Skal man bare slå seg ned på en strandflekk med hele familien en dag, så spiller det egentlig ingen rolle hvilke av øyene dere velger. Gode skjærgårdsopplevelser får dere uansett.

Stokkøysundet

Det smale og idylliske sundet mellom Lille Arøya og Vesle Arøya kalles Bukkespranget. Det hevdes at navnet kommer av en observasjon av en bukk som faktisk klarte å hoppe over det smale sundet med de bratte bergveggene. Kilometervis med film er brukt opp gjennom årene i denne passasjen.

Det sagnomsuste "Bukkespranget" skimtes så vidt bakerst i bildet.

Med egen båt observerer du enkelt at øyene ligger værhardt til, men du kan finne lune bukter å fortøye i. Det er bolter i vika på vestsiden på Store Arøya og på østsiden av Lille Arøy, samt flere bolter på Stokkøya, spesielt i det smale sundet, Stokkøysundet, som går mellom Stokkøya og Store Arøy. I tillegg er det flere fergebrygger på alle øyene. Det er en større gjestebrygge helt i syd på Stokkøya. Det er en lun bukt og god havn i Bukkespranget. Innseilingen fra nord er trang, men det er dypt vann helt inn til fjellet på begge sider. Kommer du fra sør må du være ekstra oppmerksom og varsom, les sjøkartet nøye før du tar deg inn fra sør.

Mange fine sandstrender finner du i de lune vikene på øyene, her fra "Fredriksen-stranda" på Store Arøya.

Ja, nå har vi fortalt litt om dette herlige øyriket i Vestfolds sørvestligste hjørne, reis ut hit og opplev resten selv.

God tur!

Øyhoppingstur til Veierland

På denne side scroller du nedover for å lese om Veierland

ØYLOFFING I

NØTTERØY-

SKJÆRGÅRDEN

Velkommen

til Veierland

Sykkel- og turparadis

Øyloffing vest for Nøtterøy og Tjøme

Et must av en øyhoppingsdestinasjon er den spennende og bilfrie øya Veierland, hvor gravfunn fra eldre jernalder vitner om tidlig bosetting. Fergen «MF Jutøya» frakter daglig passasjerer og gods mellom Veierland og Tenvik på Nøtterøy og Engø i Sandefjord. Fergeturen fra fastlandet tar bare noen få minutter.

Selv om du ikke har tid til å gå i land kan en tur med denne koselige fergen være en flott tur i seg selv, også for barna. Fra soldekket får du sett den flotte skjær­gården til Nøtterøys vestside og det frodige landskapet til Stokke og Sandefjords østside. Veierland kan blant annet friste med en 17 km lang strandlinje, inkludert flere fine barnevennlige badeplasser hvor man kan ta seg et velfortjent forfriskende bad. Denne øya er utmerket for friluftsliv, rusle- og sykkelturer i naturskjønne omgivelser.

Veierland er en typisk hytteøy og er den øy i Norge med det nest største antall hytter på øyer uten bilveiforbindelse. Øya er såpass stor at man støter sjelden på hindringer i naturen i form av gjerder eller private eiendommer - det er nok plass til alle.

Sykkeløy

Ja, Veierland er som sagt den perfekte øya å se fra sykkelsetet, så her kan vi trygt anbefale å ta med sykkel hvis du har mulighet til det. Øya har et stort nettverk av brede grusveier og smale skogs­stier. Og et stort pluss er at det er få bratte bakker på øya, og dermed er alle generasjoner og trente/utrente sikret en fin sykkeltur.

Lån gratis sykkel

Det er ikke alltid man har planlagt å ta med seg sykkel. Og har du ikke vært på Veierland tidligere vil du raskt oppleve at dette er en stor øy med distanser som tar rikelig med tid å spasere, og for mange turgåere er nettopp dette formålet med turen - suge inn inntrykk underveis og nyte stundene i naturen.

Når det er sagt så kan du jo få like mange fine naturopplevelser med en sykkeltur på øya og du har selvsagt stor valgfrihet med hvor du vil være rask i transport og hvor du vil gå av sykkelen for å ta en rast.Vi vil derfor anbefale at du tar med sykkel, du rekker over så mye mer. Har du ikke sykkel, eller kommer langveis fra og synes det blir tungvint frakte sykkelen, så skal du vite det at det er satt ut et sett med flotte sykler på begge fergeanløp, klare til fri bruk.Konseptet heter "De grønne syklene".

Det er enkle regler å forholde seg til:

1. Lån beregnes til maks 8 timer. 2. Sett sykkelen tilbake i de grønne stativene. 3. For at flest mulig skal kunne ha glede av syklene ber vi om at reglene følges.

Dette er noe av det beste tilbudet vi har sett i et tur- og ferieområde noen gang. Kudos til Initiativtager og ansvarlig for prosjektet: Verierland Veierland Hvalfanger- og seilskuteforening

Spisesteder

Alle vil til Villa Veierland

Det er noe sjarmerende med kreative sjeler som engasjert bestemmer seg for å starte noe "eget", ja fast bestemt på at dette skal vi klare basert på sine gode egenskaper innenfor ett eller flere felt. De kaster seg ut i business med egne ressurser og kunnskap som drivkraft og ballast.

Legger vi til et avslappet og dempet konsept hvor man ikke overselger, men lar autensitet og ujålete atmosfære regjere sjappa, så tror jeg at vi nærmer oss livsverket til Andreas Harvik og Sandy Farazjou - Villa Veierland.

Villa Veierland åpent til sin første sesong i fjor sommer etter flere års arbeid med å skape denne flotte møteplassen, kaffebar, uteservering, landhandel, og kulturscene. Villa Veierland holder til bygningen som tidligere huset dagligvarebutikken og kafeen "Praten".

Driverne av Villa Veierland har en forkjærlighet for norskproduserte design- og håndverksprodukter, også matprodukter av den ekte hjemmelagede sorten. Via sitt butikkkonsept støtter de nye og etablerte håndverkere, og skapere, ved at de selger deres unike håndverksprodukter - både i nettbutikken og selvsagt på Villa Veierland.

En sikker vinner!

Herlig avslappet stemning i sval skygge.

I fjor sommer i første sesong til Villa Veierland var det så og si fullt trøkk daglig av hungrige og forventningsfulle gjester - i år med rekordvarme sommerdager fra mai til ut i august + gode rykter fra munn til munn, så kan sommer 2018 på villaen i det støvete veikrysset beskrives som en utrolig god sommer med besøkstall som gikk i skyene, og alt for god - ja, uten de to andre spisestedene på øya hadde det ikke vært mulig å behandle alle gjester.

Årsaken til suksessen til Villa Veierland tro jeg ligger i ordene selv de har lagt ut på sin Facebook-side:

Vi får ofte så varme tilbakemeldinger på at hagen vi har laget og plattingene vi har snekret er så fine og fargene vi har malt med og musikken vi spiller er så fin. Da blir vi hoppende glade!

Men den gleden vi føler når dere oppdager & liker noe i omgivelsene våre vi ikke har laget, er av en annen sort. Den er mer salig og dirrer mindre. Den starter dypere og varer lengre. Den tar oss med dit vi startet, til de langsomme verdiene vi følte preget livet på en øy og som inspirerte oss: øyeblikk varer lengre, naturen kommer nærmere og ansikter huskes bedre. For det handler ikke om oss, dette eventyret på en øy. Det handler også om dere, menneskene, havet, sauene, minnene, vinden, hakkespetten, lukten av skog og trærne

ANDREAS HARVIK / SANDY FARAZJOU

Alle bilder ovenfor om Villa Veierland er fotografert av Andreas Harvik og Sandy Farazjou - Villa Veierland.

Bildet ovenfor: Quiz-kveld på Dagros

Dagros

Dagros er et annet flott serveringssted på denne vakre øya. Her har det vært kontinuerlig drift i flere år. Stedet har alle rettigheter og serverer flere middagsretter, samt kaffe, kringle, brus og is.

Serveringsstedet samler mange av øyboere og hyttefolk til de ukentlige quiz-kveldene som er en populær syssel her i solens sommerferie. Dagros arrangerer julemarked i november og vi vil sterkt anbefale den fine stemningen som skapes her i førjulstiden.

Fersk bakst fra sommeren 2018

I sommer har det nok vært mange besøkende turister og øyas hyttefolk som har latt seg friste av duften av deilig bakst fra det nyåpnede Veierland Bakeri. Bakeriet ligger midt mellom Dagros og Villa Veierland.

Hell og lykke

Vi får krysse fingre for at alle tre spisesteder klarer seg i årene fremover, aldri har tilbudet av serveringssteder og kvaliteten på de, vært bedre enn akkurat nå. Det tror vi går greit med tanke på den lidenskap eiere av spisestedene har for sine konsepter, og hvilken stor innsats de legger for dagen - nettopp for at du skal kunne kose deg når du farter rundt på denne vakre øyperlen i Færders vestlige øyrike.

Du reiser ikke lenger sulten fra Veierland.

Golf og kirke

I den nordlige delen av øya ved idylliske Albykilen finner du en vakker 6-hulls golfbane. Det er både overraskende og artig å finne en flott golfbane midt i skjærgårdparadiset. Banen er ypperlig som trening til grønt kort. Alle er velkomne med følge av person som har gyldig grønt kort (se Veierland Golfklubb på nettsidene deres for ytterligere informasjon). Banen med 6 hull ble åpnet i 2005, mens Veierland Golfklubb ble stiftet i 2008.Klubben er medlem av både NGF og NIF, og de utsteder HCP kort med klubbmerke.

Det er bare 5-10 minutter å gå fra fergeleiet/bryggen på Vestgården til golfbanen.

På nordsiden av øya ligger også Veierland kirke, som ble pusset opp i 2009 etter initiativ fra hytteeier Jørn Andersen. Opptatt av øyas ve og vel tok han saken i egne hender da kirken så sliten og forfallen ut. Ved økonomisk hjelp fra egen lomme og andre hytteeiere, samt fastboende og Veierland Hytteeierforening, ble kirken pusset opp og malt. I dag står den pen og elegant til for besøkende og forbipasserende.

Veierland kirke er en langkirke fra 1905. Kirken ble innviet 12. oktober 1905. Den het «Veierland kapel» frem til Veierland ble overført fra Stokke kommune til Nøtterøy kommune i 1964.

Byggverket er i tre og har 150 plasser. I 1970 fikk kirken to kirkeklokker. Kirken har en altertavle utformet av Maria Vigeland.

Veierland kirke

Idyll på øyas østside. Tennvik og Nøtterøys sydøstlige tupp skimtes bak i .bildet.

Nydelige hager og romantiske hus

Kuriosa Veierland

Veierland er ei øy som ligger i Færder kommune i Vestfold. Fram til 1. januar 1965 tilhørte øya Stokke kommune. Veierland ble overført til Nøtterøy kommune etter de fastboendes eget ønske. Det er en fastboende befolkning på ca. 150 mennesker, fordelt på ca. 60 helårsboliger. Det er ca. 450 ferieboliger og hytter på øya. Pr. 1. januar 2012 var det registrert 158 fastboende på øya. (Kilde SSB)

Øyas areal er 4,16 kvadratkilometer. Øya ligger ved Tønsbergfjorden, midt mellom Nøtterøy, Tjøme, Stokke og Sandefjord. Øya har ferjeforbindelse med Tenvik på Nøtterøy og Engø ved Sandefjord. Veierland skole ble lagt ned i 2013. Kirken er fra 1905. Øya har en aktiv velforening, med eget Velhus fra 1956.

Øya fikk boplikt i 1998. I 2006 bestemte det politiske flertallet at det skulle gjennomføres folkeavstemning om boplikten. Nesten 2/3 av veierlendingene (61 for og 38 mot) stemte for å beholde boplikten. Saken kom likevel opp igjen i 2010, da Bolyst (forening) mente forvaltningen av 0-konsesjonen (boplikten) ikke var forenlig med lovverket. Dette ble aldri bekreftet, men i et kommunestyremøte 19. juni 2012 ble boplikten allikevel fjernet — mot de fastboendes ønske.

Godt med lesestoff i sommervarmen.En gammel avisboks fungerer nå som sentral for tegnerier, et imponerende flott og sjenerøst tiltak.

Forfatteren Jens Bjørneboe bodde på Veierland i et snaut år før han tok sitt eget liv 9. mai 1976. Bjørneboe kjøpte et hus av Ole Paus. Paus skrev sangen Veierland om sitt opphold på øya (den finnes på plata Stjerner i rennesteinen). En annen kjent forfatter knyttet til øya var Karin Bang (Brynildsen) som har skrevet tre historiske romaner med motiv fra hvalfangermiljøet på Veierland. Der kaller hun øya for Jutøy. Karin Bang var gift med forfatteren Aasmund Brynildsen.

Edvard Munch tilbrakte sommeren 1887 (og sannsynligvis 1888) på øya. Rallykjøreren og forfatteren Greta Molander bodde her på 1960-tallet.

Veierland er også et etternavn. September 2013 var det 30 personer i Norge med dette navnet.

Ifølge Kåre Valebrokk er Veierland «det stedet i Norge som ligner mest på Sørlandet uten å være det.»

Kilde og referanse

Wikipedia

Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.

^ SSB: Folkemengde etter grunnkretser

^ Tønsberg Blad: Boplikten fjernet på Veierland

^ Årsrapport fra sommerlandet Aftenposten 08.07.2012

KYSTSTIEN PÅ HVASSER

Du aner ikke hvor vakkert det er her før du har vært her selv

Verdens Ende på Tjøme i Færder kommune

Havet glitrer i tre himmelretninger og nesten alle veier leder til havet. På Tjøme er du alltid ute i naturen, og på Tjøme er den beste årstiden akkurat nå.

Ute ved havet, syd for Tønsberg og øya Nøtterøy, finner du sommerøya og ferieparadiset Tjøme. Der skinner sola, bølgene skvulper og folk nyter livet. Som ett av Norges steder med flest soltimer, kombinert med fantastiske sandstrender og badeplasser med solvarme svaberg, har gjort Tjømes øyrike til et attraktivt besøksmål og et eldorado for kunstnere, naturinteresserte og båtfolk. Tjøme, Vestfolds nest største øy, byr på varierende natur, sydende sommerliv, et hotell fra øverste hylle, musikk og show, avkobling og et herlig båtliv.

Gamle dager, høst 2008.

Øyriket Tjøme

For ordens skyld: Tjøme kommune ble januar 2018 offisielt slått sammen med Nøtterøy kommune til Færder kommune. Alle områder som beskrives nedenfor er steder i øyriket Tjøme men tilhørende Færder kommune. Foruten hovedøyene Tjøme, Brøtsø og Hvasser, består kommunen av ca. 500 mindre øyer, holmer og skjær. Disse tre nevnte hovedøyene har fast bosetning og broforbindelse. Enkelte av de andre øyene har vært bebodd tidligere, som f.eks. Sandø (eller Sandøy), feriekoloniøya Hudøy (Hudø eller Hui) og Ildverket.


Lengst ut mot Oslofjorden ligger Leistein og viser seilingsleden inn mot Vrengensundet. Lengst sør ligger Tristein-øyene med Færder fyr. Det regnes som Oslofjordens sørlige endepunkt.

At Tjøme er gammel havbunn, viser tydelig leiravsetningene i daler og senkninger. Da den siste istid begynte tilbaketrekningen for ca. 11 000 år siden, lå Tjøme under havet. For 4000 år siden begynte konturene av dagens Tjøme å vise seg.

Naturlig nok på grunn av øyas vakre natur og skjærgård er Tjøme i dag først og fremst et ferieparadis. Ingen steder i landet finner du større tetthet av fritidsboliger enn på Tjøme. Det er 4000 fritidseiendommer i Færder kommune og omtrent 3000 av de ligger på Tjøme. I julimåned stiger folketallet på øyene fra rundt 4 500 til om lag 50 000. Største andelen av feriegjestene er hyttefolket. De siste årene har stadig flere hotellgjester, campinggjester og dagsbesøkende funnet veien ut til sommerparadiset. I tillegg kommer båtfolket som besøker gjestehavnene og skjærgården. Tjøme sentrum, eller Kirkely som det opprinnelig het, er kommunesenter. Det er ca. 800 arbeidsplasser på Tjøme.

Sommernatt i Røssesundet

Ingenting er ondt som skjer i pakt med naturen.

MARCUS AURELIUS

Naturreservatet Moutmarka

Kontrastrik
natur

Moutmarka ligger like nord for Verdens Ende

Unike naturområder

Grønnkledde skogsstier leder frem til blankskurte svaberg nesten uansett hvor man går. Tjøme har flotte turområder som passer for hele familien. Ofte er det overraskende hvor mange flotte skogsløyper du finner her ute på øya i havgapet. På Rød, umiddelbart syd for Rådhuset, finnes en mindre golfbane, og vest

for denne, ute ved kysten, ligger Øvre Rød landskapsvernområde, som Tjømedikteren Alf Larsen tidligere eide, og Dirhue Naturreservat. Skjærgården rundt Tjøme, Brøtsø og Hvasser kan by på en rekke øyer og holmer med frodig vegetasjon, blankskurte svaberg, finkornete strender og mange lune ankringsplasser. På sydspissen av Tjøme er det kort vei å spasere til øyas mest kjente steder, Verdens Ende og Moutmarka.

La oss fortelle deg litt om

Moutmarka

Midt i hjerte av norsk skjærgårdsnatur

Scroll ned

Skjærgårdsnatur på sitt beste

Langs skjærgården på vestsiden finnes et naturområde som heter Moutmarka. Dette er et flott friluftsområde hvor man kan spasere helt nede i vannkanten. Moutmarka har en samling av svære koller av svaberg som bare få andre steder på Vestfoldkysten kan vise maken til. Det er fristende å bare se på utsikten, men titter du ned i fjæra kan det være at du finner noen små oransje sneglehus som mange generasjoner av barn har laget smykker av eller samlet opp i et norgesglass. Husk at når du har ferie er det også tid til å stoppe opp og nyte sommeren.



Området mellom Mostranda og Moutmarka byr på en usedvanlig

vakker natur med sjeldne planter og vegetasjon.

Moutmarka er et godt eksempel på lyngheilandskap også i Vestfold. Moutmarka har en lokalitet med mange rullesteiner som er en del av endemorenen som isbreen etterlot seg for cirka 11 200 år siden. Morenen er en del av Tjøme-Hvaler-trinnet. Rullesteinene er fredet.


Fylkesmannen i Vestfold foreslo i 2004 overfor Miljødepartementet opprettelsen av Moutmarka naturreservat over et areal på 734 daa, derav 130 daa sjøareal. Fra 23. august 2013 inngår Moutmarka i den nyopprettede Færder nasjonalpark.


Nærmeste nabo til Moutmarka er Mostranda campingplass. Der finner man en av de fineste sandstrender som er tilgjengelig på øya Tjøme.

Bildet: Kyststien på Tjøme snor seg gjennom det vakkre landskapet i Moutmarka.

Moutmarka var tidligere fellesbeite for mange av gårdene i området. Det meste av dyreholdet, og dermed beitingen, opphørte i 50- 60- årene. Det medførte at det åpne beitelandet nå er grodd igjen med slåpetorn, einer, nypekratt og busker. Store deler av Moutmarka er derfor vanskelig tilgjengelig, men tre forskjellige merkede stisystemer tar deg inn i og gjennom området.





La oss fortelle litt om

Verdens Ende

Tjømes Landemerke - Vipperfyret

Møte i uendeligheten

På Verdens Ende er det fort gjort å la blikket vandre ut over horisonten, mot havet og himmelen som møtes i uendeligheten. Ser du østover kan du på en god dag skimte naboene i Østfold, eller kanskje til og med Sverige. Ta med lunsjkurv og nyt den på en av de ytterste øyene du kan spasere til her ute.

Klassisk motiv fra Verdens Ende

Blankpolerte svaberg finslipt av istiden og saltvann gjennom årtusener fremstår som spesialdesignet for å sitte og ligge på. I disse omgivelsene er det hundrevis av plasser hvor man kan trekke seg tilbake for en god samtale med familie og venner, ligge og sole seg, lese en god bok eller lytte til medbragt musikk, eller forresten, når du først er her ute, så er det ganske greit å la musikk ligge igjen hjemme, her får du nemlig naturlig musikk i form av suset fra havet og gode lyder kysten fugler.

Fra utkikkspost til turistdestinasjon

Området Verdens Ende het opprinnelig Helgerødtangen. Navnet Verdens Ende oppsto blant tilreisende på begynnelsen av 1900 tallet. Før dette var området mest kjent som fiskehavn og som utkikkspost for loser på jakt etter oppdrag.


Naturen domineres av svaberg som er formet av isbreer for mer enn 10.000 år siden. Strandnelliken er en av de få planteartene som klorer seg fast i bergsprekkene ytterst mot sjøen.


I de nord – sørgående fjellglovene finner busker og trær ly for vinden. Fuglelivet domineres av fiskemåke, gråmåke, svartbak, ærfugl og tjeld. I glovene vest for restauranten har nattergalen tilholdssted. Er du heldig ser du selen ligge på de ytterste skjærene.


Restauranten, vippefyret og det gamle akvariet ble bygget i 1932-35. Akvariet ble nedlagt i 1974. Havna med moloen ble anlagt i 1946 til bruk som fiskerihavn og nødhavn.


I dag brukes havna også som gjestehavn for fritidsbåter, tilrettelagt med servicebygg, vann og strøm til båtene. Ny fiskerkai med sjøboder for fiskerne ble anlagt i 2002.

Bro som fører deg videre ut til de ytterste holmene.

Det nye

Verdens Ende

I forbindelse med at Færder nasjonalpark ble opprettet i 2013, og at Færder nasjonalparksenter åpnet i 2015 har det vært betydelige fornyelser av eksisterende bygg og installasjoner samt at det ble bygget et helt nytt utendørsamfi for forestillinger og konserter, ja, er det mulig sommerstid å få bedre omgivelser til et kulturarrangement?

Historien, havet og artene er det som gjør Færder nasjonalpark unik. I tillegg er den godt egnet for ferdsel, både på havet og på land. Flere besøkende er et av satsingsområdene i parken, og fornyelsen av Verdens Ende skal nok lokke til seg enda flere gjester. Færder nasjonalpark ble åpnet den 31. august 2013, som den første nasjonalparken i Vestfold. Knappe to år senere, den 27. juni 2015, åpnet Færder nasjonalparksenter. Her finnes spor fra fiskerivirksomhet, jordbruk, skipsfart og krig. I tillegg er det i dag omlag 100 000 mennesker tett på nasjonalparken, noe som gjør at den har fått status som den mest urbane nasjonalparken i Norge. Urban og urban fru Blom, det fine med Verdens Ende og ellers i nasjonalparken, er at du ikke på noe som helst tidspunkt får følelsen av å være i nærheten av tett befolkede områder, her er det heldigvis fortsatt naturen og dyrelivet som har førsterett.


Færder nasjonalparksenter og Verdens Ende inneholder i dag et informasjonssenter, kontorlandskap og en kiosk som er bygget direkte inn i berget. En restaurant med fantastisk panoramautsikt ligger på toppen ovenfor det kjente landemerket vippefyret, og som tidligere nevnt, et amfi for utendørsforestillinger. Det er også installert nye toaletter og dusj for besøkende.


Her på Verdens Ende skal du kunne gå tur, komme med båt, unne deg en god matbit i flotte omgivelser, eller handle enkle dagligvarer – om det er et ønske.








Færder
nasjonalpark

Oppdagelser på land og i vann

Hele 325 kvm2 av nasjonalparken ligger under vann. Dette er både spesielt og spennende. Hva har egentlig dette å si for menneskene rundt i området? Og hvordan påvirkes havet av alle endringene?

– Havet er fortsatt et ganske nytt område som vi ønsker å sette mer fokus på. Etter hvert er ønsket å kunne se dette i et større perspektiv. Vi ønsker å videreformidle historien om hvordan de forrige generasjonene levde i disse områdene av Færder nasjonalpark, og hvordan de brukte havet til å skaffe seg mat. I tillegg ønsker vi å sette fokus på helheten. Hvordan mennesket påvirker havet, og hvordan vi igjen blir påvirket av det, forteller Bjørn Strandli, nasjonalparkforvalter i Færder nasjonalpark.

Et mål er å kunne drive historieformidling ute på Verdens Ende, med ny teknologi og fagfolk. – Det ideelle er å få et samarbeid med skolene, slik at skoleklasser kan få brukt dette på en morsom og lærerik metode, forteller han.


Her skal de unge få oppleve det flotte naturlandskapet, være tett på gammel historie og nære havet – i flotte omgivelser. For det er ikke bare turistene som er en viktig målgruppe, barn og unge er like viktig.

Hovedpoenget med å lage slike ferdselsområder i nasjonalparken er å kunne ha spesielle områder som tåler mye gjennomgang, og å lokke til seg flere besøkende, både fra inn- og utland.


- Tanken er selvsagt å satse mer på reiseliv i fremtiden. Vi mener at Verdens Ende er et av stedene som absolutt er verdt å oppleve når man kommer på besøk til Vestfold. Samtidig er dette en plass som tåler masse mennesker, uten at det blir ødeleggelser, sier Bjørn Strandli, nasjonalparkforvalter i Vestfolds eneste nasjonalpark.

Les mer om nasjonalparken




Røssesundet

Båttur i Røssesundet

Røssesund er sundet mellom Hvasser og Brøtsø i øst og øya Tjøme i vest. Røssesundet strekker seg fra Engø i nord til Verdens Ende i sør, og inneholder en rekke små øyer. I båt er Røssesund en morsom, trang og krokete, og selvsagt smul, skjermet som den er av alle øyene utenfor. Det er ekstrem båttrafikk her på godværsdager, vis derfor godt sjøvett og akt hensynsfullt for annen trafikk i sundet, så vil denne vakre, smale leden oppleves sikker og overkommelig for alle i båt. Flere hyttesalg i området har satt nasjonale prisrekorder.

HVASSER

Paradis ytterst i havgapet

Hvasser er en av de større øyene i Færder kommune. Mange hytter og noen fastboende, allikevel føler man ikke store nærværet av bebyggelsen i dette natureldoradoet ytterst i Vestfolds øyrike. Landeveien til Hvasser går over Vrengen bro fra Nøtterøy til Tjøme, videre til Ormelet og over Røssesundbroa til Brøtsø. Herfra fører en liten bro over til Hvasser.  Hvasser har en unik kontakt med skjærgården og havet. Visste du at du finner planter som finnes kun her i hele Norge.


Det er få steder som har en så markant maritim atmosfære som i Sandøsund, som vi kan kalle for Hvassers sentrum. Krukehavn, eller Sandøsund som de fleste kaller stedet nå, er en gammel fiskehavn med fiskemottak og fiskebutikk som frister med skalldyr og sesongens fisk. Det er en av de mest brukte havner på disse kanter. Her er også Redningsselskapets kystpatrulje stasjonert, klar til eskortetjeneste over Oslofjorden til Hvaler. Sandøsund har dessuten småbåthavn og fortøyninger for gjestebåter.

Den giftige planten, Kubjelle (Pulsatilla pratensis) finnes kun få steder i Skandinavia, og i Norge bare på enkelte steder ved Oslofjorden, blant annet Hvasser på Tjøme.

Det var i 1882 at vår store maler Christian Krogh skapte sitt kjente bilde "Hardt le". Maleriet henger i Nasjonalgalleriet. Et artig poeng ved dette bildet er at Krogh benyttet los Julius Pedersen Grepan fra Hvasser som modell. Øya Hvasser i Tjøme kommune var den gang - og er fremdeles - den viktigste losstasjonen i Vestfold. Allerede i Magnus Lagabøters landslov av 1276 ble bestemmelsene om losing nedfelt, og i 1561 ble losplikt for skuter innført.

"Hardt le", malt av Christian Krogh.

Sandøsund har gjennom tidene vært åssted for store og små historiske hendelser. Her har vikingene seilt, her lå Tordenskiolds orlogsfartøyer i 1718 i ly for stormen, her har norske kanonbåter vært stasjonert under Napoleonskrigen i 1807. Her har det foregått en intens spritsmugling under forbudstiden. I årene 1858-70 var det sjøpostekspedisjon med eget stempel ved Sandøsund postkontor av post mellom Norge og Storbritannia. Men også passasjertrafikken til Danmark, Tyskland og England hadde hovedsete i Sandøsund. Er du først på besøk i Sandøsund anbefaler vi et besøk på Kystmuseet som ligger her og tar for seg Tjømes maritime historie med blant annet losvirksomheten på stedet.

Sandøsund










TIPS TIL OVERNATTING: For en svært rimelig penge kan du leie en kystledhytte på Hvasser. Den lille hytta “Startbua”, ytterst på moloen i Sandøsund er kystledens minste hytte, med plass kun til to. Men selv om den er liten er det kanskje den mest sjarmerende der den ligger i på losbrygga, nært til Tjømes skjærgård. Hytta har egen takterrasse med grill og fantastisk utsikt!

OSLOFJORDENS FRILUFTSRÅD

Nyt roen fra kystledhytta i Sandøsund. Dette bildet: Oslofjordens friluftsråd

Kystledhytta Startbua. Dette bildet: Oslofjordens friluftsråd

På selve brygga ligger en dagligvare og den koselige kystrestauranten «Den Blå Brygge». På andre siden av havna finner du stedets ”trattoria”, Solsiden, hvor Giuseppe Sapienza frister med utsøkte italienske retter enten det er til middag eller lunsj. Feriefolkets mest populære take away er det også Giuseppe som står bak. Mange besøker også restaurantens is- og kaffebar. Her er også uterestaurant hvor du nyter utsikten til det myldrende livet i havna. Hvasser Gjestehus er siste tilskudd på restaurantstammen i Sandøsund og åpnet sine dører i 2011. Også denne restauranten er beliggende i havnen og har nydelig utsikt over havn og hav.

Tjøme sett fra syd, med øyene Sandø og Hvasser nærmest. Dette bildet: Arne Kjeldstadli

I havnen finner man også Galleri Gudem som hadde åpning i 2001, et visning-/salgssted av samtidskunst;billedkunst og kunsthåndverk.I "stripa" opp fra havnen ligger flere spesialforretninger som interiørforretning, båtutstyr og klær, keramikkverksted, antikvitetsforretning og ærverdige Hvasser Motell. Litt utenfor Sandøsund kan du oppsøke det mye besøkte Kilen Galleri for inspirasjon av kunst og kunsthåndverk av høy standard.

Lilleskagen

Men Hvasser er mye mer enn Krukehavn og base for kystpatrulje og lostjeneste. De som bor der eller har sommersted der vil vel si at Hvasser er et sommerparadis. Hvasser byr på svaberg og gode badestrender, skogsterreng, åser og fjell, lune viker, holmer og skjær. Nord på øya ligger skjønne Lilleskagen. Her er en inntagende idyll og en natur som byr på en sjelden fin blomsterprakt. Navnet Lilleskagen må være av nyere dato, og henspiller åpenbart på et flatt landskap med sandbanker som kan minne om Skagen nord på Jylland i Danmark. Dette om lag 350 dekar store friområdet grenser i nord og vest til hyttebebyggelse.

Klikk meg for kyststien

Frodig område med unik flora

Fortsetter du turen sydover for Krukehavn vil du bevege deg gjennom det store og frodige naturreservatet Storemyr-Fagerbakken Landskapsvernområde. Her er det et stort mangfold av edelløvtrær. Halvtørre områder domineres av hassel og furu med innslag av noe osp i sør. Ett og annet kirsebærtre finnes også. De fuktige og frodige sumpområdene her domineres av svartor. Her finnes også noe ask og alm.


I naturreservatet her er det om våren og forsommeren et fargerikt blomsterskue med hvitveis, blåveis, gullstjerne, kantkonvall, vårmarihånd og vårkål. På tørrengene, særlig på Fagerbakke, blomstrer den spesielle og giftige kubjella. Kubjella vokser her til lands på bare få steder langs Oslofjorden. Det nordligste funnet av Kubjelle er på Hovedøya ved Oslo.

Fuglelivet er spesielt rikt i landskapsvernområdet. Her er det mange hekkeplasser for rødstrupe, svarttrost, måltrost, rødvingetrost, bokfink, munk, hagesanger, løvsanger, kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, flaggspett, rugde m. fl. Den kraftige sangen til nattergalen høres også her, og i mai galer gjøken. Skogen har en rik insektsfauna og rådyr, rev, og grevling påtreffes til tider.

I noen dammer i og omkring verneområdet finnes den lille salamanderen og den uvanlige spissnutefrosken; mens den vanlige frosken synes fraværende på Hvasser. Flere rødlistede øyenstikkerarter er sett på Hvasser. Husk at også huggormen er fredet! Etter turen gjennom den frodige skogen åpner til slutt landskapet seg hvor det ligger deilige gressenger og svaberg for dine føtter. I tillegg er det en fantastisk utsikt til Færder fyr herfra.

Møt våren på Hvasser - fantastisk natur - irrgrønt - kirsbærtrær - vid horisont - høy himmel!

Les mer om Færders oase i egen artikkel

Sandø

Sandøsund skiller Sandø fra Hvasser i vest. Sandø er helt spesiell. Her er det på nordsiden en virkelig stor og flott sandstrand, Furusand, som er meget kjent og benyttet, men ingen egnet havn. Det er så grunt her at man bør ligge ganske langt ute. Sydover på Sandø blir terrenget mer variert, og der er det også en god del hytter, ca. 50, men stort sett alle hytter på Sandø ligger langs Sandøsundet i vest vendt mot Hvasser. Langs sundet er det eldre, velpleide små gårder. Det var gjerne loser, losoldermannen, redere og skippere som bodde her ute.

Sydligst på Sandø er Færder fyr nærmeste nabo.

Tjøme er ikke bare natur, øya har også et rikt kulturliv. Tjøme med øyene Tjøme, Brøtsø og Hvasser kan tilby et rikt kulturliv med kunstgallerier som tilbyr alt fra keramikk til maleri og fotografi. I sommermånedene foregår det også en rekke andre arrangementer rundt på øyene. Den tradisjonsrike konsertscenen på Gamle Ormelet eller en friluft- og soloppgangsskonsert på Verdens Ende kan absolutt anbefales.

Bildet ovenfor: Munch oppholdt seg ikke bare i Oslo, Åsgårdstrand og i utlandet, men også i dagens Færder, spesielt Tjøme og Veierland. Maleriet er "Vrengen Landhandel".


De mange kunstnerne på Tjøme har latt seg inspirere av landskapet og av det flotte og spesielle lyset her ute. Tar man seg tid til en gallerirunde etter en lang dag på stranden kommer man kanskje hjem med et verk av en lokal kunstner som et minne for livet.


Se ellers alle arrangementer for Vestfold og Tjøme på hvaskjerivestfold.no ->


Kilde: Vestfold Fylkeskommune, Oslofjordens Friluftsråd, Wikipedia, og boken Oslofjorden Ytre Vest av Arne Kjeldstadli.

Trodde du at du var godt kjent? Og om du er send oss bilder fra "hemmelige" plasser til post@vestfoldguide.no

VOLLSÅSEN - KONSTANT SJØUTSIKT PÅ EN STI AV KONGLOMERAT

Holmestrand og Omegn Turistforening

Om gruppa | 17 turforslag  2 hytter

Kort liten rundtur med flott beitemark og fantastiske konglomerat formasjoner i variert terreng. Så lenge du går nordover, så er det god utsikt over Holmestrandsfjorden. Retur går langs opparbeidet skogsvei vest for Vollsåsen. Mange fine steingrotter langs fjellkanten. Ruten er blåmerket.

 

Type: Fottur, skogstur

Lengde: Ca. 2,8 km

Varighet: 1 time +

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Middels +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn

Område:

Oslofjorden

 

HØYDEPROFIL

0,0 km0,5 km1,0 km1,5 km2,0 km2,5 km0100200300400

ADKOMST

Gaupås Barnehage. Stor fin parkeringsplass. Karttavle på stedet.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

 

Sist oppdatert: 13.01.2016

"Vollsåsen - Konstant sjøutsikt på en sti av konglomerat" av Holmestrand og Omegn Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.