DNT Horten

Turstien er 3 km lang. Den er lettgått, men terrenget er delvis ulendt.

Turbeskrivelsen er laget av Kjell S Jacobsen og Alf Breda i 2007 og revidert av Øystein Berg i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og HoOT.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Holtan ungdomsskole
ble bygget og tatt i bruk i 1971 da den nye skoleordningen ble innført. Denne delen av Holtandalen var tidligere et stort våtmarksområde. Dreneringer ble satt igang allerede i 1793.

2. Lensbergløkka
var en husmannsplass under Baggerød. Løkka ble senere en yndet danseplass.

3. Horten sykehus.
Helsesenteret Horten sykehus og Braarudåsen senter ble bygget og tatt i bruk i 1954. Etter at Marinens sykehus på Karljohansvern ble bombet i 1945, måtte byen klare seg med det som hadde vært Dr. Mantheys klinikk i Skippergaten 15, inntil staten fikk bygget sykehuset her oppe i Åsen. Horten sykehus er omdisponert til Helsesenteret Horten sykehus og Braarudåsen senter.

4. Braarudåsen
danner sammen med Røreåsen et unikt friareal "midt i byen". Området byr på turstier i et delvis skogkledd terreng. Området er fremdeles i privat eie, men disponeres av kommunen som friareal. I kløftene mot sør finner vi gamle strandlinjer med rullestein.

5. Hvilebenk
med delvis utsikt over Oslofjorden. I sydøst ligger Bastøy som i dag brukes som fengsel. Da staten kjøpte øya i 1898, var det syv selvstendige bruk der. Fra 1905 til 1953 var Bastøy skolehjem på øya, og fra 1953 til 1970 Foldin verneskole.

6. Parseller.
Opprinnelig et småbruk, senere tatt i bruk som gartneri, vesentlig for frukt og grønnsaker. Hovedhuset er revet og jorden senere brukt som parseller blant annet av Hagebruksforeningen, nå liggende brakk.

7. Generator.
Det som i dag er privatbolig, ble opprinnelig bygget for maskineri og generator som leverte strøm til lyskastere. Bygget i 1913.

8. Wistings vei.
Vi følger Wistings vei et par hundre meter. Gaten bærer sitt navn for å hedre polarfareren Oscar Wisting (1871-1936). Blant hans bragder kan nevnes at han var med på erobringen av Sydpolen i 1911 og fløy over Nordpolen med luftskipet Norge i 1926. Han bodde i Gamleveien 1.

9. Eidsvollseika
ble plantet 17. mai 1914. 100 årsminne om den grunnlovsgivende forsamling. Andre fredede trær: Tordenskjoldseika ved Kjølhalskogen, Tusenårseika på Vollen, Linden i Tivoliveien og Fredseika ved Sentrumsskolen, som ble plantet i 1945.

10. Bassenglokket.
Overbygde vannbassenger som inneholder byens drikkevann fra Farrisvannet ved Larvik. Bassengene ble gravet ut i forbindelse med anlegg av byens vannverk. Vannet ble pumpet opp fra Borrevannet og sendt ut på nettet i 1905. Byen hadde lenge vært i en fortvilet situasjon med hensyn til vannforsyning. Det var anlagt en rekke brønner og brannkummer, men i tørkesomre måtte byens innbyggere kjøpe vann på torget. Dette var fraktet fra Borrevannet eller Moss og solgt for 10 øre pr. bøtte. Der hvor bassenget er i dag, var det tidligere et område med myr i sør, og frukthave for to plasser under Røre gård.

11. Til Rådyrstien.
En trapp og en bratt sti fører ned til bebyggelsen i Rådyrstien. Denne stien og en steintrapp ble anlagt under krigen som en adkomst til en planlagt kommandoplass sprengt inn i fjellet under festningen.

12. Festningen.
Mot det forrige århundreskiftet ble det anlagt en rekke festninger fra Halden til Kongsvinger. Dette kunne synes provoserende mot "vårt broderfolk" svenskene. For å markere at vi ikke rustet mot noenspesiell fiende, ble det satt igang byggearbeider også på vestsiden av Oslofjorden. Festningen på Røreåsen er fra 1903. Den skulle utstyres med 8 stk. 10,5 cm Cockerill posisjonsartilleri og dekke området fra fjorden til Vassbånn ved Borrevannet. Dette var samordnet med batteriet på Utsikten ved Falkensten. Kommando- og ildlederplassen er fremdeles i behold på 3. travers. Det finnes en rekke kanonstillinger i området. Disse er i hovedsak fra siste verdenskrig. Noen er anlagt senere av det norske forsvar. Fra tårnet er det en storartet utsikt.

13. Baggerød.
Området fra festningsverker og ned mot Sørlibakken (se pkt. 14) ble i snørike vintre brukt til utforkjøring og slalåm. Et stykke nede krysser stien en lav steinmur. Vi har nå kommet over Baggerødgårdens gamle grense. Det området vi har forlatt, har tidligere ligget under gården Røre på Voldehøyda.

14. Sørlibakken.
Horten skiklubb bygget en hoppbakke her i 1947. Den fikk etter den geografiske beliggenhet navnet Sørlibakken. Denne er revet. Området har nå et anlegg for terrengsykling.