BORREHAUGENE - VESTMANRØD, HORTEN HISTORISK TURSTI 1

 

DNT Horten

Om gruppa | 22 turforslag  1 hytte

Stien er ca 6 km lang. Den er lettgått, og kan til nød gås med barnevogn.

Turbeskrivelsen er skrevet av Odd Kristian Larsen i 2005 og revidert av han i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over.  Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.
0. Parkering Noah-tunet alt. ved Borre nasjonalpark
1. Borrehaugene
ble fredet som nasjonalpark i 1932, og er den største samling av monumentale gravhauger i Nord-Europa. Består i dag av 7 store gravhauger og en stor gravrøys samt ca 30 mindre gravhauger og røyser.

2. Spillemannshaugen.
Den monumentale gravhaugen på jordet inngår i nasjonalparken. På folkemunne heter den Spillemannshaugen. Sagnhistorien forteller at om natten kunne det komme musikk fra haugen. Haugen har tidligere vært utgravd og brukt til potetkjeller for prestegården. Det ble da funnet jernrangle og skipsnagle.

3. Gamle Stenbryggen.
Badebryggen syd for havnemoloen er bygget på rester etter gamle Stenbryggen. Området var fra slutten av 1500-årene et ladested (lasteplass) for utskiping av trelast.

4. Strandsitterplasser.
På rekke og rad kommer vi til tidligere strandsitterplasser (husmannsplasser) under prestegården:

4A. Nord for veien lå Madseplassen etter husmannen Hans Madsen som døde i 1886.

4B. Det lille hvite huset i svingen ble selveid i 1903 og fikk navnet Vestby.

4C. Også her ble en husmannsplass selveiende i 1903 og fikk navnet Sølyst. Se skilt med beskrivelse.

4D. Den nye boligen ligger på en husmannsplass som ble selveid i 1903 og fikk navnet Rishagrød.

4E. Veien opp fra stranden går til Mastebakken, som ble frasolgt i 1904.

5. Gravhauger, hulvei m.v.
Turen går nå opp første stien til høyre etter trebru. Kulturminnene på sydsiden av denne stien inneholder et gravfelt med 5 hauger, hvor den største er datert til omkring Kristi fødsel. Også fossile dyrkningsspor fra eldre og yngre jernalder, samt en hulvei/ridevei og et middelaldersk høyrygget åkerfelt, som er registrert kun to steder i landet.

6. Fredet løvskogområde.
Syd mot Åsgårdstrand er det et fredet løvskogområde.

7. Strandskogområde.
Stien følger nå deler av grensen mellom Lille Vestmanrød, nå Fjugstad, og Vestmanrød. Det meste av skogen er ung løvskog, mest ask. Et plantefelt av gran nord for stien var tidligere åpen åkerjord. Legg merke til strandterrassene. Dette er et unikt område som viser landhevningen etter istiden. Området inneholder mange forskjellige fossile dyrkningsspor helt fra eldre jernalder.

7 til 9. Opp på Vestfoldraet. Du går nå opp østsiden av en morenerygg kalt Vestfoldraet. Raet strekker seg synlig fra Horten i nord til Mølen i syd. Den siste istids nedsmelting stoppet opp i en mellomperiode med kaldere klima for ca 10-11.000 år siden, kalt ratiden. Isens bevegelse i denne tiden trykket opp en ende- og sidemorene. Den ble liggende igjen da isen smeltet vekk. Samtidig minket trykket på landet som steg og ga de karakteristiske strandavsetningene.

8. Adalstjernet.
Her kan man ta en avstikker til Høgskolen i Vestfold og Adalstjernet.

9. Lille Vestmanrød.
Her lå gården Lille Vestmanrød, som ble utskilt fra Vestmanrød i 1804. Huset brant på 1960-tallet. Eiendommen ble da en del av Fjugstad gård, og innmarka tilplantet med gran. Legg merke til det gamle tuntreet. Det er sypress med navnet Chamaecyparis lawsoniana.

10. Gunnerød.
Gunnerødbrekka har navn etter gården Gunnerød, som sees som en overgrodd steinsamling vest for R19 i bunn av bakken. Navnet kan følges tilbake til middelalderen. Gården var sist kjent som husmannsplass under Borre prestegård. Dyrkningsområdene, vesentlig øst for veien, er ryddede gamle strandterrasser etter landhevninger fra siste istid. Dyrkingsspor er helt fra eldre jernalder.

11. Gamle Gunnerødbrekka.
Veien her er rester etter den gamle Gunnerødbrekka. Her står det fredete og mektige eiketreet Eva. Hennes avdøde Adam, en kjempe av et bøketre, sto skrått overfor henne over veien. Slik har begrepet Adam og Eva fått en tilleggsbetydning for veifarende. I skulderhøyde måler Eva 4,43 m i omkrets.

12. Minnestein Start-flyet.
Foran Herredshuset står en minnestein over den første flyving i norsk fly av norsk flyver, premierløytnant H. F. Dons. Med flyet Start tok han av fra Gannestadjordet den 1. juni 1912, og landet på Øra ved Fredrikstad.

13. Gannestad.
Tettbebyggelsen vest for veien ligger på innmark etter gården Gannestad, tidligere fogdegård. Gården har historie helt fra senmiddelalderen, men de eldre staselige husene og prakthagen er borte. Den nyere bebyggelse på tunet er institusjon for eldreomsorg.

14. Hallingstad gartneri
var en husmannsplass under prestegården som ble selveiende i 1903.

15. Bauta over falne fra siste krig.
Minnebautaen over de som falt for fedrelandet i 1940-45 har en minnestein med 24 navn over falne som sognet til Borre kirke.

16. Borre kirke,
som feiret sitt 900-årsjubileum i juni 1994, er bygget i romansk stil. Den er ifølge tradisjon antatt bygd i Olav Kyrres tid, 1066-93. Den er meget velholdt etter flere restaureringer. Den siste store i 1926-28 ga kirken sitt nåværende utseende. Interiøret er meget vakkert med mange klenodier.

17. Vassmarken.
Kirkebakken tettsted ligger i et vakkert, åpent kulturlandskap mellom Oslofjorden og Borreskåla mot Borrevannet. Det har bevart gamle verdifulle bygningsmiljøer. Vassmarken gård tvers overfor kirken har et av disse verdifulle framhus som utgjør en del av tettstedets karakter. Framhuset er fra 1700-tallet og er nå fredet.

18. Borre prestegård (Orretuft).
Prestegården med det mindre kjente navnet Orretuft er nevnt i skrifter fra 1400-tallet. Det spekuleres i om gården kan være stedet der det tidligere lå en kongsgård, som kan ha hatt navnet Borro, og som ga navnet til Borre.

19. Midgard historiske senter.
Ved hovedveien ned til nasjonalparken ser vi bygget Midgard historisk senter, åpnet 27. mai 2000.

20. Vikinghallen / Gildehallen.
Et stort bygg ble satt opp i 2013 og er bygget slik forskere tror en gildehall kan ha sett ut i vikingtiden.

21. Mindre gravhauger.
På åkerholmen syd for senteret sees noen mindre gravhauger. Den nærmest veien var under siste krig utgravd av tyskerne og brukt som maskingeværrede. Prestegårdens smie lå ytterst på holmen. På jordet mot vest lå det en dam, kalt Smidammen.

22. Skipshaugen
er åkermark i dag. På jordet nedenfor Midgard, nord for veien, lå en storhaug, kalt Skipshaugen. Masser fra haugen ble fjernet og brukt som veigrus i 1851-52. Det ble i siste liten tatt vare på gjenstander som kan sees utstilt i Vikingskipshuset på Bygdøy. Det er gravgaver med usedvanlig vakre og forseggjorte mønstre. Disse mønstre har fått navnet Borrestilen. Gjenstander i denne stilarten er siden avdekket ved andre gravfunn i Europa. Stilen har vært inspirasjonskilde til den moderne Borreknuten. Borrehaugenes spesielle historie og bakgrunn får man informasjon om ved Midgard historisk senter, der også kopier av noen av gjenstandene kan sees.

 

Type: Fottur, skogstur, trilletur

Lengde: Ca. 8,3 km

Varighet: 2 timer +

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn, senior

Område:

Oslofjorden

 

HØYDEPROFIL

0,0 km2,0 km4,0 km6,0 km8,0 km01002008 moh.

ADKOMST

Det er grei bussforbindelse til Borre kirke og Høyskolen på Bakkenteigen både fra Horten og Tønsberg. Parkeringen på Høyskolen kan brukes utenom skoletid. Det er også parkering ved Midgardsenteret og ved Borre kirke.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

 

Sist oppdatert: 07.03.2018

Borrehaugene - Vestmanrød, Horten Historisk Tursti 1 av DNT Horten. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

HORTENSMARKA NORD, HORTEN HISTORISK TURSTI 18

DNT Horten

Om gruppa | 22 turforslag  1 hytte

Turen er ca 5 km lang. Turen er stedvis noe ujevn selv om den for det meste går på bred fin sti.

Turbeskrivelsen er skrevet av Trond Schmidt i 2008 og revidert i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over.  Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

Start og mål:
Turen er merket som tur 1 på grønne anvisningsskilt med til Bjerkerønningen, Knudsrød, Jensebråten og Nordli. Anbefalt parkering er på sletta i Nordlibakken. Følg Evjeveien vestover fra lyskrysset på Bekkajordet. Startstedet er merket med kart og anvisninger for den 5 km lange turen. Gå gjennom bommen og følge skogsveien vestover.

1. Bjerkerønningen.
I veidelet ved Bjerkerønningen skal vi mot sør (høyre). Dette er opprinnelig en gammel husmannsplass under Falkensten Bruk. Senere har bl.a. Horten Arbeiderungdomslag (AUF), Horten Hundeklubb og Hortensspeiderne hatt tilhold her.

2. Grustak.
Veien går nå over et gammelt grustak. Her finner man det samme presentasjonsskiltet som i Nordlibakken. Det står i den gamle ferdselsåren, Knarrestien, mellom Horten og Nykirke). Også i dag er dette et viktig stidele på veien mor Skihytta. I dette området er det over tid tatt ut betydelige mengder grus- og steinmasser. Det meste av dette er bruk tilbygging og opprusting av skogsbilveier i området, samt til utbygging av grøntarealer og plasser på Løvøya Camping. På merkingen sørover vil det stå Knudsrød.

3. Ramsliløypa.
Vi kommer ut på Ramsliløypa, som følger en skogsbilvei mot Knutsrød. I 1984 ble lysløypa anlagt av Horten kommune og Horten Skiklubb. Langs skogsbilveien sørover vil vi finne noen plakater fra Falkensten Skogsti. Denne ble anlagt i 1978. Her finnes enkel informasjon om trær, skogsdrift, dyreliv, kulturminner m.m.

4. Skytterbane.
Mot sørvest finnes fortsatt skiveplassen for skyting på 300-meteren på Horten Skytterlags bane som ble anlagt i 1930. Den er ikke lenger i bruk, men fra skiveplassen har man fin utsikt vest og sørover langs Borrevannet.

5. Husmannsplassen Ramsli.
Ned mot Borrevannet er det særdeles frodig. Her lå tidligere husmannsplassen Ramsli, og det meste av skogen i nærområdet var dyrket opp. Dette var en av de større og viktige plassene under Falkensten Bruk. Det bodde 2 husmannsfamilier her.

6. Kjærlighetstreet.
I bunnen av en bakke passerer vi Kjærlighetstreet. Dette er en stor og ærverdig bøk. Gjennom årene har utallige turfolk risset navn og bokstaver på kjære personer inn i barken.

7. Gammel boplass.
Rett i nærheten her ligger også restene etter en svært gammel boplass. Her bodde det jegere og fiskere for flere tusen år siden. Da sto havnivået hit, ca 40 m høyere enn i dag. Området er ikke gravd ut, men det er gjort steinalderfunn her. Langs veien sørover har vi tidvis flott utsikt ned mot Borrevannet. Denne innsjøen ble dannet for 8-10 000 år siden da isen trakk seg tilbake. En stor morene av sand og stein dannet seg da i sør mot Kirkebakken. Utløpet er ved oset i nord, og her begynner elva Kvisla og Mølledammen som munner ut i Falkenstensbukta. Innsjøen er meget fiskerik, og områdene rundt er svært verdifulle for fugler og vilt. I 1975 overtok Farrisvannet som drikkevannskilde til Horten by. Etter å ha passert et område med en del eiketrær, ser vi et større bestand med bøk i et dalsøkk ned mot Borrevannet. Bøk er et varmekjært treslag som ikke er vanlig å se nord for Horten. Bøken er både lyskrevende og særdeles lysskyggende, herav ofte lite vegetasjon og spesielle forhold (bl.a. eldorado for hvitveis) under trærne.

8. Knutsrødodden.
Nedenfor bøkeskogen mot Borrevannet ligger den idylliske Knutsrødodden. Dette er et utmerket sted for rasting og fisking.

PS: Hvis du nå er kommet fram til bommen og ser Knudsrødveien vestover til Horten Natursenter, da har du kommet for langt! Ta til venstre der du ser hytte på nedsiden av skogsveien.

9. Steingjerder.
Langs skogsbilveien kommer vi frem til et gammelt steingjerde, og går videre opp bakken til venstre. Steingjerdet, som slynger seg fra Borrevannet og nordøstover mot Horten, er grensen mellom Falkensten Bruk og flere nabobruk. Mange murer i området ble bygd på 1800-tallet, og de dannet også ofte grensen mellom innmark og utmark. I dag ligger steingjerdene der viktige og flotte kulturminner.

10. Skogsbilveiene.
På toppen av bakken fortsetter du veien østover. Skogsbilveiene er viktige transportårer og nødvendige tiltak for å kunne stelle og skjøtte skogressursene våre. Samtidig åpner skogsveier for turisme og friluftsliv, og de gir turvandreren muligheter for å komme ut i områder som kan gi fine naturopplevelser. I 1940-45 ble skogene her uthogd for å skaffe livsviktig vedvirke til Horten bys befolkning. På slutten av 1970-tallet var det store barkbileangrep her. Dette førte til store skogsdrifter. I dag vokser det mye ny ungskog, spesielt av ulike løvtrær. Skogsdriften har endret seg de siste 50 år. Hest og svans ble etterfulgt av mindre landbrukstraktorer med vinsj og mann med motorsag. Også i dag er traktor og motorsag viktig, men større hogstmaskiner og lassbærere har nå tatt over det aller meste av ”slitet” i skogen. På turen oppover not Nordli vil du gå gjennom felter med forskjellig slags lauvtrær. Bjerk, osp og eik trives godt her.

11. Utsikten.
Når terrenget igjen begynner å skråne nedover, kommer du til et skilt som viser inn på stien oppover (vestover) mot Utsikten. Dette er et verdifullt kulturminne. Murene på Utsikten er restene etter en gammel kanonstilling. Denne ble bygd rett før unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Den skulle virke som nærforsvar av strekningen Karljohansvern – Skoppum -Nykirke. Under 2. verdenskrig hadde tyskerne en varselpost her. Nå er det kun et yndet turmål.

Fra Utsikten går du samme veien tilbake til den hovedvei en du fulgte nordover. Følg veien til bunnen av bakken. Der tar du til høyre (østover) for å finne utgangspunktet for turen.

12. Nordlibakkene.
Bakkene ble mye brukt i de snørike vintrene for noen tiår siden. Et renn i 1963 samlet over 3000 tilskuere. Nå er turen slutt, men benytt anledningen til å se østover. Orerønningen var tidligere en husmannsplass, men tidlig på 1970-tallet ble det bygd ungdomsskole her. Mot nord aner vi boligområdene på Skavli.

 

Type: Fottur

Lengde:

Ca. 5,0 km

Varighet: 2 timer +

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn, senior

Område:

Oslofjorden

 

HØYDEPROFIL

0,0 km1,0 km2,0 km3,0 km4,0 km5,0 km0100200300400

ADKOMST

Anbefalt parkering er på sletta i Nordlibakken. Følg Evjeveien vestover fra lyskrysset på Bekkajordet.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

 

Sist oppdatert: 07.03.2018

Hortensmarka Nord, Horten Historisk Tursti 18 av DNT Horten. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

 

BRAARUDÅSEN - RØREÅSEN, HISTORISK TURSTI 7 I HORTEN KOMMUNE

 

DNT Horten

Om gruppa | 28 turforslag  1 hytte

Turstien er 3 km lang. Den er lettgått, men terrenget er delvis ulendt.

Turbeskrivelsen er laget av Kjell S Jacobsen og Alf Breda i 2007 og revidert av Øystein Berg i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og HoOT.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Holtan ungdomsskole
ble bygget og tatt i bruk i 1971 da den nye skoleordningen ble innført. Denne delen av Holtandalen var tidligere et stort våtmarksområde. Dreneringer ble satt igang allerede i 1793.

2. Lensbergløkka
var en husmannsplass under Baggerød. Løkka ble senere en yndet danseplass. 

3. Horten sykehus.
Helsesenteret Horten sykehus og Braarudåsen senter ble bygget og tatt i bruk i 1954. Etter at Marinens sykehus på Karljohansvern ble bombet i 1945, måtte byen klare seg med det som hadde vært Dr. Mantheys klinikk i Skippergaten 15, inntil staten fikk bygget sykehuset her oppe i Åsen. Horten sykehus er omdisponert til Helsesenteret Horten sykehus og Braarudåsen senter.

4. Braarudåsen
danner sammen med Røreåsen et unikt friareal "midt i byen". Området byr på turstier i et delvis skogkledd terreng. Området er fremdeles i privat eie, men disponeres av kommunen som friareal. I kløftene mot sør finner vi gamle strandlinjer med rullestein.

5. Hvilebenk
med delvis utsikt over Oslofjorden. I sydøst ligger Bastøy som i dag brukes som fengsel. Da staten kjøpte øya i 1898, var det syv selvstendige bruk der. Fra 1905 til 1953 var Bastøy skolehjem på øya, og fra 1953 til 1970 Foldin verneskole.

6. Parseller.
Opprinnelig et småbruk, senere tatt i bruk som gartneri, vesentlig for frukt og grønnsaker. Hovedhuset er revet og jorden senere brukt som parseller blant annet av Hagebruksforeningen, nå liggende brakk.

7. Generator.
Det som i dag er privatbolig, ble opprinnelig bygget for maskineri og generator som leverte strøm til lyskastere. Bygget i 1913.

8. Wistings vei.
Vi følger Wistings vei et par hundre meter. Gaten bærer sitt navn for å hedre polarfareren Oscar Wisting (1871-1936). Blant hans bragder kan nevnes at han var med på erobringen av Sydpolen i 1911 og fløy over Nordpolen med luftskipet Norge i 1926. Han bodde i Gamleveien 1.

9. Eidsvollseika
ble plantet 17. mai 1914. 100 årsminne om den grunnlovsgivende forsamling. Andre fredede trær: Tordenskjoldseika ved Kjølhalskogen, Tusenårseika på Vollen, Linden i Tivoliveien og Fredseika ved Sentrumsskolen, som ble plantet i 1945.

10. Bassenglokket.
Overbygde vannbassenger som inneholder byens drikkevann fra Farrisvannet ved Larvik. Bassengene ble gravet ut i forbindelse med anlegg av byens vannverk. Vannet ble pumpet opp fra Borrevannet og sendt ut på nettet i 1905. Byen hadde lenge vært i en fortvilet situasjon med hensyn til vannforsyning. Det var anlagt en rekke brønner og brannkummer, men i tørkesomre måtte byens innbyggere kjøpe vann på torget. Dette var fraktet fra Borrevannet eller Moss og solgt for 10 øre pr. bøtte. Der hvor bassenget er i dag, var det tidligere et område med myr i sør, og frukthave for to plasser under Røre gård.

11. Til Rådyrstien.
En trapp og en bratt sti fører ned til bebyggelsen i Rådyrstien. Denne stien og en steintrapp ble anlagt under krigen som en adkomst til en planlagt kommandoplass sprengt inn i fjellet under festningen.

12. Festningen.
Mot det forrige århundreskiftet ble det anlagt en rekke festninger fra Halden til Kongsvinger. Dette kunne synes provoserende mot "vårt broderfolk" svenskene. For å markere at vi ikke rustet mot noenspesiell fiende, ble det satt igang byggearbeider også på vestsiden av Oslofjorden. Festningen på Røreåsen er fra 1903. Den skulle utstyres med 8 stk. 10,5 cm Cockerill posisjonsartilleri og dekke området fra fjorden til Vassbånn ved Borrevannet. Dette var samordnet med batteriet på Utsikten ved Falkensten. Kommando- og ildlederplassen er fremdeles i behold på 3. travers. Det finnes en rekke kanonstillinger i området. Disse er i hovedsak fra siste verdenskrig. Noen er anlagt senere av det norske forsvar. Fra tårnet er det en storartet utsikt.

13. Baggerød.
Området fra festningsverker og ned mot Sørlibakken (se pkt. 14) ble i snørike vintre brukt til utforkjøring og slalåm. Et stykke nede krysser stien en lav steinmur. Vi har nå kommet over Baggerødgårdens gamle grense. Det området vi har forlatt, har tidligere ligget under gården Røre på Voldehøyda.

14. Sørlibakken.
Horten skiklubb bygget en hoppbakke her i 1947. Den fikk etter den geografiske beliggenhet navnet Sørlibakken. Denne er revet. Området har nå et anlegg for terrengsykling.

 

Type: Fottur

Lengde: Ca. 2,5 km

Varighet: 1 time +

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn, senior

Område:

Vestfold, Skrim og Luksefjell

 

HØYDEPROFIL

0,0 km0,5 km1,0 km1,5 km2,0 km2,5 km010020030040 moh.

ADKOMST

Parkeringsmuligheter ved turens start- og endepunkt. Gode bussforbindelser til og fra Horten.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

 

Sist oppdatert: 13.01.2016

"Braarudåsen - Røreåsen, Historisk Tursti 7 i Horten kommune" av Horten og Omegn Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

KEISERMARK, HORTEN HISTORISK TURSTI 12

 

DNT Horten

Om gruppa | 28 turforslag  1 hytte

Turen er ca 2 km lang. Den er barnevognvennlig.

Turbeskrivelsen er skrevet av Roald Matsen i 1999 og revidert i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Keisemark.
Navnet kommer sannsynligvis fra det danske ordet kise som betyr å skjene. Forklaringen skal være: Strøket var egentlig et til dels skaubevokst utmarksområde som hellet ned mot Indre Havn. Her ble kuene til Braarud (gården) sluppet ut fra vinterfjøset om våren. Folk kunne se dem elleville av fryd med halen til værs fyke nedover bakkehellingene. Dette ble kalt å kise, derav Kisemarken, Kjisemarken, Kjeisemark og Keisemark. Eldre folk sier fremdeles Kjeisemark. De tre radene som de ble kalt, Øvre, Mellom og Nedre Keisemark, ble bebygd fra 1848. Staten kjøpte området av Braarud og la ut tomter til sine ansatte på verftet og i marinen. Dette var den første bybebyggelsen i Horten utenfor Karljohansvern (KJV). Planen var opprinnelig å bygge en festningsby på KJV. Dette ble for dyrt, Keisemarkens bebyggelse ble løsningen. De store tomtene med frukthaver ble modell for den sivile byens utvikling.

2. Torvgatens gjennombrudd.
Helt fram til 1930 var Mellom Keisemark ingen gjennomfarts- eller innfartsåre slik som i dag. Først i 1930 bygde man veien fra torvet til Mellom Keisemark. Gjengangeren skrev det året: «Sensasjonelt gravfunn i Torvgatens gjennombrudd. Under arbeidet med sprengning tyve meter ovenfor Østre Braarudgate fant man 2 meter under overflaten et gravkammer. Midt i gravkammeret lå et kvinneskjelett og en del gjenstander, bl.a. en rokk av jern. Man antar at det er Halfdan Svartes bestemor som er funnet. Det vil bli anledning for byens folk å bese gravkammeret ut på dagen.» Halve Horten møtte opp for å se oldtidsfunnet, men de burde ha sjekket datoen (1. april 1930). Den store bygningen med tårn ble bygget i 1904 og fikk observatorium med stjernekikkert i 1922.

3. Øvre Keisemark.
Dette er den gamle innfartsveien til ferjestedet på Hortenstangen og senere marinen på KJV (fram til 1913). Veien tok av ved Nykirke, gikk over Skaanevettan (Skihytta), Falkensten, Gamleveien, Apenesbakken, Øvre Keisemark, ned Ollebakken og inn til KJV. I løpet av et drøyt 10-år fra 1848 ble hele skråningen bebygd med prektige tømmerhus (Arkene og kvistene ble påbygd etter hvert). Det var planlagt et militært fort på Knatten, noen få meter nedi Vestre Braarudgate, men det ble aldri realisert.

4. Butikker.
Fram til 1970-tallet lå det 4 butikker i Øvre Keisemark, og 2 i Vestre Braarudgate. Her i Øvre Keisemark 4 lå i mange år en kolonialbutikk, Tangens Eft. Sorenskrivergården lå tvers over gata, i Øvre Keisemark 5. Denne eiendommen var den eneste som gikk helt ned til Mellom Keisemark. Nå er den store haven bebygd med to hus.

5. Øvre Keisemark 16.
Vertshuset som tok imot overnattingsgjester. Bøndene som kom til Horten for å selge fødevarer til personellet på KJV, overnattet her. Tilgangen til byen nordfra gikk over Øvre Keisemark fram til 1913.

6. Jensebakken.
Den ene av de to tverrgatene som binder de tre radene sammen. Ble kalt Søndre Tverrgate til 1. verdenskrig. Dagens navn er etter skipsbyggmester Jacob Jensen (1820-1900) som bodde øverst i bakken. (Var viseordfører i Horten 1886-1887).

7. Øvre Keisemark 29.
Tobakksbutikk fram til 1970-tallet. Ble bare kalt Sjappa.

8. Øvre Keisemark 37.
Kolonialbutikk fram til 1970-tallet. Veggbakken har fått navnet etter familien Vegg fra Løvøya som bodde flere hundre år der ute. (Veggsletta ved Jesusbukta) I år 1900 flytta familien inn til byen og bygde hus øverst i bakken som fra den tid fikk sitt nåværende navn.

9. Smetten.
Fram til mellomkrigstida gikk det flere smetter fra Øvre Keisemark, og helt ned til stranda. Menn i det frivillige brannkorps løp nedover disse når det ble meldt brann på Verven (To skudd fra citadellet betød: Brann innafor!) Ved stranda lå det robåter klare i sivet så man kunne komme raskt over havna. Dette er den siste av de gamle smettene, som ofte hadde egne navn. Tranga gikk fra Vestre Braarudgate til Myhres gate fram til for få år sida.

10. Nilsen kolonial.
Her lå Nilsen kolonial fram til 1970-tallet. M. Keisemark kommer opp og blir kalt Nilsenbakken etter butikken.

11. Snekkerstuen.
Et av flere hus som påberoper seg eldst status i Horten. Står som eneste hus i Kjeisemark på kart fra 1822. Det er muligens revet.

12. Nedsenket fortau.
Her er vi igjen i Øvre Keisemark. Når vi ser sydover, legger vi merke til det nedsenkede fortauet på venstre hånd. Slik var fortauet hele veien ned til Ollebakken før krigen. Denne lille biten fra Kongsbakken til Nilsebakken (MK) er det eneste som er tilbake.

13. Kongsbakken.
Bygget i tilknytning til Nybyen. Fikk ikke forbindelse til Apenes før i 1913.

14. Nybyen.
Etter at Keisemark-bebyggelsen ble en stor suksess, la man ut et nytt felt i tilknytning til denne. Det skjedde rundt 1858 og ble kalt Nybyen. Fra før av hadde området navnet Snekkerbekken. Feltet består av to gater, Skovgata og Nygata.

15. Mørchebakken.
Den gamle Nordre Tverrgate. Bærer i dag navnet til kommandørkaptein Gustav Mørch som bodde i bakken (M.K. 34). Han var viseordfører 1892-93. Bakken gikk en periode under navnet Sjappabakken.

16. Tårnegår’n.
Fra 1853, et hus med mange historier rundt sin opprinnelse. Legg merke til laksen i spiret. Her ved Tårnegår’n går Mellom Keisemark opp Skråbakken. Det gikk ingen vei videre i forlengelsen av Mellom Keisemark som i dag (Falkenstenveien). først i 1913 var veien fra bånn av Apenesbakken til Tårnegår’n ferdig. Etter dette kunne man begynne å bygge ut Ape -nesjordene (1917). Tårnegår’n ble okkupert av tyske soldater under angrepet på Horten 9. april 1940. Tyskerne gjorde huset om til Casino for tyske ubåt-offiserer som hadde base der Simrad ligger nå (Blücher Brücke). Når de store havgående ubåtene kom inn til overhaling etter oppdrag var det full fest i Tårnegår’n.

17. Badehusskauen.
Her gikk Skauveien (Kjærlighetsstien). Staten satte ut krakker på stien (området mellom Nedre Keisemark og Indre Havn). Fram til 1974 var dette en lunge og et sted å trekke seg tilbake. En fredet plett, men også en snarvei fra Apenes til KJV. Stien ble ødelagt da man bygde parkeringsplass der Slenger’n og hoppbakken lå i gamle dager. I dag er det lite igjen av dette, men en tynn stripe skau er fremdeles intakt. Det lukter som før av de dampende løkplantene her i sommerhalvåret. På 1800-tallet hadde marinen to små vannbasseng til drikkevann her nede. Vannlektere hentet regelmessig vann til marinestasjon og skuter.

18. Keisemarkens badehus.
Bygget i 1853 for beboerne i Keisemark. Det eneste av de gamle badehusene som fremdeles står, og er i drift. Der er det også småbåthavn. Mellom badehuset og roklubben ligger Ollebakken småbåthavn fra 1948. Nord for badehuset finner vi Pluggen fra samme år. Enda lengre nord finner vi Solviken båthavn som er av nyere dato. navnet Sælavika lever videre blant Hortensfolk. Utfyllinga på Indre Havn mellom Sælavika og Roklubben ble anlagt første halvdel av 1970-tallet.

19. Indre Havn.
På stranda rett nedenfor Keisemark eksploderte et tysk marinefartøy om morgenen 9. april 1940 etter treff fra den norske minelegger Olav Trygvason. Det gikk ferje fra Steinbrygga på Apenes til Sykehusbrygga hver morgen kl. 06.30 fram til 2. verdenskrig. Apenesbrygga ble lenge kalt Coren-brygga etter en admiral. Uttales Kornbrygga.

20. Kjærsletta.
Oppkalt etter familien Kjær som bor rett nord for sletta. Her gjorde Nedre Keisemark en bøy på seg på grunn av terrengforholdene. Utfylling har etter hvert retta ut veien og gitt sletta større areal etter 1. verdenskrig.

21. Teknikernes Hus.
Herskapshus fra 1853. Var kjent som Ekeli og bygget av kommandør Herman Smith som bl.a. var kommandant på KJV i årene 1884-92. Senere overtok Edvind Ruud, som forærte huset til teknikkernes forening da han reiste til USA (Evin rudemotoren kommer fra ham). Her har det vært utallige teknikkerfester opp gjennom årene. Tvers overfor dette huset ligger olla som har gitt Ollebakken navn (Ollebakken 23). Keisemark-området, som var statens grunn, ble gitt vederlagsfritt til Horten kommune på begynnelsen av 1960-tallet da marinens hovedstasjon ble flyttet til Bergen. Dette gjaldt forøvrig all grunn som marinen hadde ervervet vestafor kanalen.

 

Type: Fottur

Lengde: Ca. 2,1 km

Varighet :1 time +

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn, senior

Område:

Oslofjorden

 

HØYDEPROFIL

0,0 km0,5 km1,0 km1,5 km2,0 km025507533 moh.

ADKOMST

Det er parkeringsmuligheter flere steder langs turen. Det er gangavstand til rutebilstasjonen i Horten.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører

 

HØYDEPROFIL

0,0 km0,5 km1,0 km1,5 km2,0 km025507533 moh.

ADKOMST

Det er parkeringsmuligheter flere steder langs turen. Det er gangavstand til rutebilstasjonen i Horten.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

Annonse

 

Sist oppdatert: 13.01.2016

"Keisermark, Horten Historisk Tursti 12" av Horten og Omegn Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

 

KANALEN – STORGATA - FYLLINGA, HORTEN HISTORISK TURSTI 2

 

  

DNT Horten

Om gruppa | 28 turforslag  1 hytte

Stien er ca 5 km lang, lettgått og barnevognvennlig.

Turbeskrivelsen er skrevet av Endre Pedersen i 1996 og revidert i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Kanalen
ble gravet ut i årene 1854-1867, og ble anlagt for å trekke orlogsfartøyene ut i fjorden når vindforholdene gjorde det vanskelig å komme ut Vealøsgapet.

2. Kirkegården
ble anlagt av Marinen i 1853. Kapellet med krematorium kom i 1939 og avløste et gammelt trekapell fra 1880-årene. Veggdekorasjonene var en gave fra Hortens Sparebank i 1946 og ble utført av maleren Per Vigeland i 1950-årene.

3. Weldingstatuen
er reist til minne om den første nordmann som falt i 2. verdenskrig, 8. april 1940, kaptein Leif Welding. Statuen ble bekostet av skipsrederne Anders Jahre, Sven Foyn Bruun og Anton von der Lippe. Den er utført av Carl E. Paulsen og ble avduket i 1950.

4. Horten videregående skole
avd. Bekkegaten er en fortsettelse av den gamle Middelskolen, som kom hit i 1879.

5. Lystlunden
var opprinnelig et friområde for Marinens mannskaper med familie og bekjente. I dag er det en kommunal park med andedam og skulpturer. Her ligger også byens idrettsanlegg.

6. Dr. Mantheys klinikk
var en kirurgisk privatklinikk opprettet av Carl Ludvig Manthey (1868-1933) i 1912 og lå i Skippergaten 20. Dr. Manthey var også sjef for Marinens Sanitet. Etter krigen ble klinikken overtatt av staten og fungerte som byens sykehus inntil det nåværende Horten Sykehus ble tatt i bruk i 1954. I dag er det leiligheter i gården.

7. Den gamle politistasjon
sto ferdig i 1940. Den nye politistasjon holder til i Langgaten 7.

8. Torget
er et resultat av bybrannen i 1878, hvor hele strøket mellom Apotekergaten og Bekkegaten brant ned. I 1947 ble det utgravd og asfaltert. Fontenen er en gave fra Horten Gjensidige Brannassuranseforening, avduket i 1954. Den er utført av Carl E. Paulsen. Torvet 6A ble oppført i 1956 av daværende Hortens Sparebank, som senere ble til Sparebanken NOR. Bankens historie går tilbake til 1846. Horten kommune hadde i mange år sine administrasjonskontor her. Nabobygget er Horten kino, oppført i 1936. Kinodriften er i dag overtatt av Norsk Kino.

9. Ludvig Larsens gård
på hjørnet av Torvgaten og Storgaten stod ferdig i 1899. Forretningen er for lengst opphørt og erstattet av andre virksomheter.

10. Alfred Berg
er byens eldste kolonialforretning, etablert i 1899. Til denne gården kom den i 1915. Huset er satt opp etter den første bybrannen i 1859. Her har både sorenskriver og postkontor hatt tilhold. Bank og slakterforretning har det også vært her.

11. Horten Farvehandel
ble etablert i 1910 i disse lokalene på hjørnet av Storgaten og Apotekergaten og var her i nesten hundre år før den ble avviklet. I dag er det gaveforretning i lokalene. I annen etasje var det i tidligere år kafe. Før farvehandelen kom var Horten Apothek her, skole har det også vært her.

12. Storgaten 19
er kanskje byens fornemste bygning i funkisstil. Den stod ferdig i 1939. Arkitekter var Michaelsen & Michaelsen, Oslo. Her hadde Vestfold Ungdomsfylking sin kjente kafé Fylkingen.

13. Handelsstanden
er konsul C. Andersens gamle eiendom. Han drev trykkeri, bokbinderi, albumfabrikk og forlag. Ukebladet Illustrert startet her. Handelsstandsforeningen kjøpte huset da Andersens forretning opphørte i 1930.

14. Braarud nordre
er en av byens eldste bygninger på et av de første gårdsbrukene her på stedet. Den opprinnelige bygningen er fra 1700-tallet, men den er senere utvidet mot nord. I mange år fungerte bygningen som byens eldresenter. Inntil for noen år siden fantes det enda en gård på Braarud, nemlig Søndre del av Braarud Nordre. Den er i dag helt borte.

15. Thuegaten
har sitt navn etter mor og datter Thue, som hadde et lite hus på hjørnet av Storgaten hvor Nordbygården kom senere.

16. Braarudgården
ble satt opp av banksjef Jacob Braarud. Den eldste delen, på hjørnet av Thuegaten, stod ferdig i 1909, mens den nordre delen kom til i 1912. Løveapoteket, som tidligere het Hortens apotek, kom hit da gården var ny.

17. Nordbygården
stod ferdig i 1924. Byggherre var kjøpmann L. A. Nordby. Her holdt Telegrafen til i mange år ved siden av Kaffistova i 2. etasje.

18. Metodistkirken
ble innviet 1. juledag 1875. Byggesummen var svimlende 4000 Spd. eller kr 16.000.

19. Anders Jørgensens gate
er oppkalt etter kullhandleren og skipsrederen (1846-1926), som bodde der hvor Rådhuset ligger i dag. Gaten het tidligere Strandgangen.

20. Håndverkeren
var hjemmet til byens første ordfører, da Horten ble skilt fra Borre i 1858, Honoratius Halling (1819-1886). Senere bodde kommandør C. W. Wisbech (1832-1897) her. Håndverkerforeningen overtok eiendommen i 1938.

21. Avholdslokalet
var byens festivitetslokale, bygd i 1889. I dag er salen borte, bare bygningen mot Storgaten står igjen. Her ble det spilt revy og teater, her har det vært vekkelsesmøter og begravelser.

22. Borrebanken,
eller Sparebank 1, som den heter i dag, går tilbake til 1916. Hit kom banken i 1938, siden har den utvidet sydover. Den opprinnelige bygningen var tegnet i funkisstil av arkitekt Fr. Lykke-Enger, Oslo. Ved utvidelsen måtte kjøpmann Wolds gamle murstensgård på hjørnet av Nordre Enggate vike.

23. Skolene
er byens gamle folkeskoler. Trebygningen er fra 1879, Den røde kom i 1895 og Den gule i 1924. I trebygningen holdt Folkebiblioteket, E-verket og Husmorskolen til i flere år. I dag er det musikkskole i Den røde, og i trebygningen er det kulturhus.

24. Wistingstatuen
ble avduket i 1938 til minne om polarfareren Oscar Wisting (1871-1936). Ved siden av ham står hunden Oberst. Monumentet er utført av Carl E. Paulsen, og bekostet av innsamlede midler.

25. Braarud søndre
er en av Hortens eldste eiendommer. Her bodde skipsreder Arne Becker (1825-1901) i mange år. I nyere tid hadde bakermester O. E. Grinde (1879-1956) sitt hjem her.

26. Falsens gate
er oppkalt etter kaptein i Marinen og tidligere ordfører på Horten, Christian Magnus Falsen (1845-1890), sønnesønn av Eidsvollsmannen med samme navn.

27. Tollbetjent Christophersens gamle hus
fra 1839 brant ned for noen år siden. Teppemagasinet eier i dag denne eiendommen. Murbygningene er adskillig nyere og rommet verksted og smørehaller den gang Horten Standard hadde bilforretningen sin her.

28. Ferjegaten
er den første anlagte gate i Horten. Den kom omkring 1820 da Baltzer Rustad flyttet fergetrafikken til det som nå er Rustadbrygga.

29. Grand-Ocean
er opprinnelig to hotell. Grand startet sin virksomhet i 1850-årene som Sørbys Hotell. Ocean åpnet i 1984. I dag Best Western Horten Hotell. I naboskapet ligger Hotel Horten Brygge.

30. Folkets Hus
ble bygget som Baggerød Hotell i 1956. 

31. Fergene
besørger trafikken over fjorden og har gjort det i hundrevis av år. Siden 1820 har fergeleiene vært her.

32. Fishland
er oppkalt etter Horten Jazzclubs legendariske klubblokaler på gamle Hortens Brygge på den andre siden av havnebassenget. Turistkontoret er i samme bygning. I tidligere tider hadde Felleskjøpet sitt lager her. Nilsens Dampskipsekspedisjon hadde sitt kontor der inngangen til restaurant Fishland er i dag.

33. Tollboden
flyttet inn i egen bygning i 1936. Horten ble eget tollsted i 1860, men er nå nedlagt.

34. Dypvannskaia
ble anlagt på det gamle sjøbadets grunn og stod ferdig i 1956.

35. Fyllinga
er byens småbåthavn. Det pussige navnet kommer av at her deponerte man de enorme massene fra utgravingen av Kanalen.

 

Type: Fottur, trilletur

Lengde: Ca. 4,3 km

Varighet: 2 timer +

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn, senior

Område:

Oslofjorden

 

HØYDEPROFIL

0,0 km1,0 km2,0 km3,0 km4,0 km02040600 moh.

ADKOMST

Horten bussholdeplass er midt i byen, med gode forbindelser til Tønsberg og Holmestrand. Det er parkeringsmuligheter flere steder langs ruten.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

 

Sist oppdatert: 13.01.2016

"Kanalen – Storgata - Fyllinga, Horten Historisk Tursti 2" av Horten og Omegn Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

KARLJOHANSVERN A, HORTEN HISTORISK TURSTI 3A

DNT Horten

Om gruppa | 28 turforslag  1 hytte

Turen er ca 3 km lang. Den er lettgått og barnevognvennlig.

Turbeskrivelsen er skrevet av Alf Breda i 1996 og revidert av Jan Ingar Hansen i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

Turen går i det naturskjønne området på den gamle orlogsbasen som inntil 1963 var hovedbase for Den Norske Marine. Fergestedet Horten med skriftlige beretninger tilbake til 1300-tallet, ble i 1818 bestemt opprettet som ny hovedbase for Marinen. I dag er Karljohansvern ett av Norges nasjonale festningsverk og fortsatt i delvis militær bruk. 

1. Parkering/Start.
Vi tar utgangspunkt for turen ved å parkere ved Idrettshallen i Lystlunden. Et anlegg som på vintertid har hatt plass for skøytebane, med norske mesterskap og andre skøyteløp. Da med en rekke av verdens beste skøyteløpere til start, ikke minst byens legendariske Harald og Kristian Strøm som satte flere verdensrekorder og vant norske mesterskap her. Likevel er det nok fotball de fleste forbinder med Lystlunden. Fotball klubbene Falk og Ørn spiller sine hjemmekamper her. Ørn hadde sin storhetstid på tjue- og tretti-tallet med syv cupfinaler og fire norgesmesterskap. Det har vært spilt cupfinale og arrangert regionmesterskap for juniorer her. I en periode var anlegget også arena for Hortensfestivalen, med blant annet Bob Marley.

2. Lystlunden.
Turen går videre til den store byparken; Lystlunden. Skjenket i gave til byens befolkning i 1852 for at byens innbyggere skulle få hvile sine «mødige lemmer». Etter en sving innom parken og forbi det som opprinnelig var en svanedam, går turen nordøstover til Bromsjordet. 

3. Misteltein og gammel hovedvei.
Alleen som går parallelt med turstien, Oregata, har som dere vil se store klaser av misteltein. Snylteplanten tar sakte men sikkert knekken på vertstreet. Misteltein finnes ikke så mange andre steder. Alleen er også den opprinnelige hovedveien inn til fergestedet Horten, så her har folk ferdes fra 1400-tallet om ikke tidligere. 

4. Kanalbrua.
Turen går til høyre rett etter Kanalbrua. Kanalen er anlagt mellom Oslofjorden og Indre havn for å skape en kort forbindelse for rokanonbåter og lignende fartøy. Samtidig skulle den fungere som en del av forsvarsverkene på marinestasjonen. Byggingen av Kanalen ble utført fra 1857 til 1863. Kanalen er 878 meter lang og steinsatt på sidene. Kanalanlegget er et viktig teknisk kulturminne som det finnes få tilsvarende av i Norge. Kanalen ble gravd ut med spade og trillebår. Kanalen ble opprinnelig beplantet med popler langs kantene. Disse ble fra 1916 til 1920 erstattet av bøketrær. I 1996-1998 ble Kanalen rensket for miljøgifter og istandsatt. Kanalbrua ble oppført i 1854-1867 i forbindelse med byggingen av kanalen. Den er bygd som dobbelt vindelbru med 7,5 meter mellom brukarene, bygd der landeveien fra gammelt av gikk.Har vært intensivt brukt og har gjennomgått flere utvidelser. De opprinnelige brukarene i hugget granitt er imidlertid fortsatt intakt. På østsiden av brua er det en liten oppmurt kaifront i granitt som blir kalt kongekaien, antagelig som følge av ilandstigning ved et kongelig besøk. I 1930 ble veibredden utvidet med betongforsterkninger på nordsiden, nytt fortau og i 1961-1964 kom den brua vi fortsatt har.

5. Batterifabrikken.
I 1922 bevilget Stortinget 300.000 kroner til et akkumulatorverksted ved Marinens minevesen. Verkstedet fikk navnet Marinens akkumulatorfabrikk, og det produserte batterier til blant annet undervannsbåter. I løpet av få år ble fabrikken også en betydelig produsent av sivile produkter, særlig bilbatterier. Fra 1948 fikk selskapet nytt navn, Norsk Akkumulator AS, og privatisert med staten som hovedaksjonær (52 %). I dag er Sønnak AS, med internasjonale eiere, fortsatt produsent av blant annet batterier til norske undervannsbåter.

6. Fyllinga båthavn.
Da man gravde ut kanalen var tanken at den skulle kunne benyttes til å trekke rokanonbåtene ut denne veien, fremfor å måtte ro og seile ut ved Vealøs i nord. Det ble laget en liten havn ved kanalens utløp for å gi både le og skjul. Ganske snart ble dette en flittig brukt småbåthavn.

7. Fyllingbatteriet (1874).
Batteriet består av to tidligere kanonstandplasser som er plassert i hver sin forsenkede brønn, Disse var åpne, men var planlagt beskyttet av et palisadeverk ved krigstilstander. I vollene mellom brønnene er der rester av et murt kruttmagasin med tilstøtende kulerom. Mellom kanonbrønnene var det en sirkelformet observasjonspost i jord. Under 2. verdenskrig installerte tyskerne luftvernkanoner på de eldste stillingene og bygde opp kommandoplassen i betong. Fyllinga ble et navn som kom fordi batteriet er bygget av fyllmasser fra utgravingen av Kanalen.

8. Hortensskogen.
Gjennom Hortensskogen går vi langs fjorden. Skogen består i dag i alt vesentlige av løvskog, men det var opprinnelig mange furutrær og en del eikeskog her. Midtveis ved festplassen ligger en liten bøkeskog.

9. Det grønne badehuset.
Det er ikke i dag mye å se av restene fra det som for mange ble kaldt Det grønne badehuset. Her lå ett av de mange badehusene i området, opprinnelig med brygge ut i vannet og omkledningsrom. Huset ble revet på slutten av 1970-tallet.

10. Festplassen.
Plassen har i flere år vært nesten helt igjengrodd, men er i ferd med å settes tilbake til noe i nærheten av det som var kommunens store festplass fra midten av 1800-tallet og til godt inn på 1900-tallet. Det var hit barnetoget gikk 17. mai, og her det ble arrangert blant annet store sangerstevner. 

11. Sjømilitære Samfund.
Ble bygget i 1880 til 1883 for penger innsamlet blant sjøoffiserene. Kong Oscar II gav 4000,- derfor kunne Wedel Jarlsberg bare gi 3800,-. Huset kostet 38000 kroner. På veggene henger portretter av mange av de gamle sjøoffiserene, malt av O.P. Balling. Han har også bilder hengende i Senatet i USA. Sjømilitære Samfund har først og fremst vært sjøoffiserenes tumleplass, men stedet har også vært byens storstue i alle år. Her har alle de store offisielle middagene funnet sted og her har verftet holdt sine mange overleveringsfester. 

12. Røde hus (takkelmesterboligen).
Bygget rundt 1700 og er det eldste av de to våningshusene på Horten gård. Gamle Horten Gård er for øvrig "Hortens vugge", og har gitt byen dens navn. Røde Hus ble overtatt av Staten i 1824 og brukt som butikk for Hortens første kjøpmann, Jacob Breda. Senere ble huset brukt som takkelmester- og ekvipasjemesterbolig, og som bolig for nestkommanderende på Karljohansvern.

13. Admiralboligen.
Oppført i 1783 som det nye hovedhuset og gjestgiveri på Horten Gård. Ble ombygget til sjefsbolig da verftssjefen overtok bygningen. Ble seinere benevnt som Admiralsboligen, og kongen hadde i mange år sitt eget rom i admiralsboligen. På terrassen over karnappet sto den siste gjenværende av Eidsvollsmennene, admiral Thomas Konow (død 1881) og hilste skolebarna på 17. mai.

14. Horten gård / Skysstasjonen.
Ble bygget på slutten av 1700-tallet som uthus i forbindelse med oppbygging av nytt gjestgiversted i Horten. I 1825–1827 ble uthusene ombygd til kaserne for arbeidere ved verftet og betydelig fornyet. Hovedfløyen og sidefløyen i laftet tømmer ble utformet som svalgangsbygninger i to etasjer der svalene bandt sammen smalere og bredere deler av bygningen. I 1875–1882 hadde hovedbygningen 21 leiligheter av 10. klasse; et 14–17 m2 værelse med ovn, kjøkken med skorstein og benk samt to doble leiligheter av 9.klasse. Den en-etasjers sidebygningen mot vest var stallmesterens bolig. Han hadde ansvaret for verftets hester. I 1974–1975 ble gamle Horten ombygd til befalsforlegning. Gjennom årene har Gamle Horten hatt en rekke ulike funksjoner; som kaserne for arbeidere ved verftet, stallmesterbolig og befalsforlegning. I 2008 ble bygningen solgt til kulturformål.

15. Korpsskolebygningen (befalsmessen Carl Johan).
Bygget i 1840 som enetasjes kaserne, omgjort i 1865 til Korpsskolebygning og påbygd med blant annet leilighet på loftet. Ble seinere brukt av marinemusikken og med kontor for auditør, kommandør og brukt til rettslokale, festivitetslokale og til kommunale møter. Ble i 1985 ominnredet til befalsmesse og er i dag i privat eie.

16. Tusenårseika og Vedlerbryggen/Jacobsbryggen.
På veien ned mot badeplassen passerer vi en tusenårseik på høyre side på toppen av alleen. I enden av denne ligger Vedelerbryggen (også kalt Jacobsbryggen).

17. Furuskogen.
På byens badeplass, Vollen, var det opprinnelig en furuskog da marinen overtok. Den ble hugget ned for å gi plass til eksersersvollen. Det står i dag en enslig furu igjen her, men furuskog vil dere møte mer av litt lenger nord.

18. Bytorget.
Ute på gressbakken ved den gamle kjøpmannsgården ligger der første Horten Torg. Under gresset ligger fortsatt brosteinene.

 

Type: Fottur, trilletur

Lengde: Ca. 2,8 km

Varighet:1 time +

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn, senior

Område:

Oslofjorden

 

HØYDEPROFIL

0,0 km0,5 km1,0 km1,5 km2,0 km2,5 km02040604 moh.

ADKOMST

Turen starter kort vei fra rutebilstasjonen i Horten. Det er parkeringsmuligheter ved idrettsanlegget ved starten av stien.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

 

Sist oppdatert: 13.01.2016

"Karljohansvern A, Horten Historisk Tursti 3A" av Horten og Omegn Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

HORTEN BYVANDRING

 

Norges Turmarsjforbund

Om gruppa | 28 turforslag 

Horten Marsjklubb ønsker deg velkommen til en fin tur i Horten - en av Oslofjordens perler!

Det tilbys 6 km og 10 km turer. 6km turen er beskrevet her.

Du starter ved Esso- stasjonen i Storgt. 39

(Hvis du går på IVV ), husk å stemple bak i boka før du går ut )
Ut fra stasjonen – gå til venstre nedover Storgt. til du kommer til øvre del av Torget, Gå her til høyre ned Apotekergt., på høyre side av deg ligger nå DNB, videre rett frem forbi Narvesen og Nordea og Biblioteket alle på høyre side.
Fortsett Apotekergt. rett nedover forbi Sjøsiden og ned til Havne-område, og kryss over Strandpromenaden i fotgjengerfeltet på venstre side, - du har nå Turistkontoret foran deg. I vinduet på Turistkontoret til høyre mot gjestehavna står selvkontrollen. ( Selvkontroll 1 ) 

Videre går du nå tilbake til Strandpromenaden. Gå over samme fotgjengerovergang, men gå nå til høyre, og kryss over Skippergt. Gå videre rett frem, kryss over Strandpromenaden og inn i Moloveien. Ta den som går rett frem, og ikke den som går svakt til høyre. ( Til høyre for ” Rema 1000 ” )
Følg Moloveien til en bro over en kanal, som du skal over. ( Denne kanalen ble gravd ut for håndkraft i årene 1854 – 67 ). På din høyre side ligger Fyllinga Båthavn )

Du er nå kommet til Karljohansvern. 1,8 km
Gå skrått til høyre ( ikke nærmest vannet ), etter ca. 100meter går du inn på stien mot venstre, og du har nå fjorden på din høyre side. Følg denne stien langs sjøen gjennom Hortens-skogen helt til du kommer til bebyggelse. Her dreier du opp veien til venstre, og du passerer den gamle Linden på plassen Tivoli. ( en tegning fra 1883 viser at treet var gammelt allerede den gang ) 2,7 km.

Du er nå i Tivolivn. som du følger rett frem gjennom en smett
( her har du det ” Røde hus ” på venstre hånd- Hortens eldste bygning ) og du er kommet til Øvre Vei. Her går du til høyre, og når du kommer til skulpturen ” Jorden er vår klode ”, har du Befalsmessen ” Carl Johan ” rett frem og Admiralsboligen på høyre hånd. Gå til høyre for befalsmessen, og inn den lille gangveien, og du kommer inn på gårdsplassen til Horten Gård med det karakteristiske klokketårnet. ( Gården som har gitt Horten sitt navn – gården hadde fergeprivilegier fra 1749. I 1820 ble Marinens base påbegynt her inne )
Forbi gården går du til høyre ned Admiralsvn., og du kommer ned til Vollveien. 
Kryss denne slik at du har en lang lav bygning på venstre side, og gå rundt denne til venstre. ( ved parabolen ) Du har nå Vollen badeplass på høyre side. ( Vollane på folkemunne ) Ved enden av den lange lave bygningen dreier du til venstre igjen inn på Vollveien, og tar så denne ned til høyre. Følg denne veien rett frem til du kommer til hjørnet av en fotballbane. ( fotballbanen ” Sahara ”) Her svinger du inn til venstre og du har Ekserserhuset fra 1862 på høyre side. På venstre side har du nå ” Brakkene A – B – C og D ” ( gammel militærbebyggelse fra 1830-tallet oppført under Kong Karl Johan – se veggskilt på bygningene ). Selv-kontroll 2 ( På lysmast )

I enden av denne gaten har du på høyre side ( tidl. Sjømilitære Korps )
Her svinger løypa til venstre og du får Horten kirke ( Garnisonskirken fra 1855 ) på venstre side. På høyre side har du Verftsporten, som fra 1866 – 1939 huset Horten Tekniske Skole. På innsiden her lå ” Verven ” ( Marinens Hovedverft – senere Horten verft ) – nå Horten Industripark.

Fortsett rett frem på Nedre Vei til du kommer til en stor parkeringsplass på høyre side. ( her lå Marinene sykehus – som også var Horten sykehus – som ble bombet i 1945 ). 4 km.
Kryss skrått over parkeringsplassen ( du har inngangen til Marinemuseet på høyre side – dette er absolutt verd et besøk ).

Rett frem har du en liten bro over kanalen – når du er over denne tar du til venstre ( du kommer nå inn på 6 km. løypa – 10 km går til høyre for roklubben ). Fortsett til venstre inn i Bromsveien og følg denne til Oregt. Ta til høyre og kryss over Strandpromenaden og følg Oregt. videre og du får Stadion på venstre side og kirkegården på høyre. I enden av Oregt. står en statue av Leif Welding.
Dette var den første nordmann som falt under tyskernes angrep på Norge 8. april 1940.

Her går du til venstre inn i parken ( Lystlunden ) og runder pavlijongen midt i parken og går til høyre, ut av parken, gjennom en stor jernport og kommer inn i Lystlundveien. Gå neste gate ( Storgt. ) ned til høyre og deretter første til venstre inn i Løkkegt. I Løkkegt. tar du første til venstre – en smal gt. som heter C.Andersensgt. Hold deg i C.Andersensgt. og kryss over Torggt. Ta neste gate til høyre og etter ca. 50 meter tar du til venstre inn i N.Bjerggt. Følg N.Bjerggt. til du har en stor bygning rett forann deg ( Svømmehallen ) ta gata ned til venstre før Svømmehallen ( Skolegt, ) og så første til høyre ( Sentroveien ) Neste gate Falsensgt. tar du ned til venstre og du har Esso og mål på venstre side.

IVV-stempel ligger på Bensinstasjonen
Startskort og penger legges i konvolutt som klebes igjen
Tøymerke kan kjøpes for kr. 25,00 og pengene legges i samme konvolutt.

Vi håper du har hatt en fin rundtur i Horten, og ønsker deg
Velkommen tilbake.

Dette er Norges Turmarsjforbunds PV-09.

Kontakt:
Kjell Hagberg
PB 336
3193 Horten
Tlf: 924 94 963
E-Mail: kjell.hagberg@sf-nett.no

 

Type: Fottur

Lengde: Ca. 6,1 km

Varighet: 1 time, 15 minutter+

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Område:

Oslofjorden

 

HØYDEPROFIL

0,0 km1,0 km2,0 km3,0 km4,0 km5,0 km6,0 km0204060

NYTTIGE LENKER

Norges Turmarsjforbund - Aktiviteter som kombinerer friluftsliv, helse og mosjon

ADKOMST

"On the Run" Essostasjonen
Storgt. 39, Horten

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

 

Sist oppdatert: 13.01.2016

"Horten Byvandring" av Norges Turmarsjforbund er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

RAKKÅS- OG ROMRUNDEN

 

Sjur Høgberg

7 turforslag 

Turen er en kombinasjon av Rakkåsstien og Romrunden. Fin tur i skogen og langs enger og åkrer med utgangspunkt ved Eik i Tønsberg. 16 km i lett terreng. Første halvdelen går i nærheten av riksveien mellom Tønsberg og Horten. Siste halve delen er i skogsterreng der det ikke er trafikkstøy. Trasseen er delvis lagt i lysløypa på Eik, delvis på gang- og sykkelsti og en del på skogsstier. Løypa er for det meste blåmerket - Rakkåsstien er også ofte merket med R. Løypa er ganske flat og går gjennom terreng med et yrende fugleliv.

 

Type: Fottur, skogstur

Lengde: Ca. 15,4 km

Varighet: 3 timer +

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Middels +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn, senior

Område:

Oslofjorden

 

HØYDEPROFIL

0,0 km2,5 km5,0 km7,5 km10,0 km12,5 km15,0 km050100

NYTTIGE LENKER

Rakkåsstien & Rom runden - Turstier - Horten og Omegn Turistforening
www.tonsberg.kommune.no

ADKOMST

Parkeringsplassen på Greveskogen videregående skole

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

 

Sist oppdatert: 09.02.2016

Rakkås- og Romrunden av Trine Djuvik Haaland. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.