Tweet This

VIKINGENE - historien, kulturen, reisene, og skipene

Gildehallen i Borre

Et steinkast fra Midgard kulturhistoriske senter ligger den storslåtte Gildehallen som er en rekonstruksjon av en av vikingtidens store festsaler. Gildehallen ble åpnet for publikum 6. juli 2013. Den er utformet slik man forestiller seg at den så ut, siden noen slik hall aldri er funnet. Men det er nylig funnet avtrykk av slike haller på Borre, og det blir mer og mer tydelig at Borre var et maktsentrum allerede fra før vikingtiden. Gildehaller er omtalt både i islandske og engelske sagaer.

Hele bygget er kledd i tre med fantastiske utskjæringer. Resultatet ved Voldskogen i Borre er et bygg som er helt unikt i verden, i tillegg til å være en fryd både for øyet og for historisk interesserte. Den imponerende gildehallen rager 13 meter til værs på det høyeste. Både utvendig panel og det taksponkledde taket er møysommelig lagt og satt inn med tretjære. Taket prydes av en flott mønekam og hovedinngangen har fått en nydelig utskåret portal. Innvending er hallen utstyrt med ildsted, benker og bord med håndskårne bordstøtter, og Odins ravner Hugin og Munin har funnet seg godt til rette blant bjelkene.De utsøkte treskjæringene på midtstolpene i hallen forteller hver sin historie, som til sammen danner bakgrunn for hallen. Historiene som fortelles var myter allerede i vikingtid, og det kan tenkes at de også da prydet slike haller. For de innvidde fremviser de fortellingene om ynglingekongeslekta, født av guder og jotner, som til slutt inntar tronen i sin egen gildehall i året 822 e.Kr. Treskjæringene er gjort for hånd (men maskin er brukt for å frese ned dybden), og er formet utfra den såkalte Vestfoldstilen, hovedsaklig basert på funn fra Oseberg. Bjarte Aarseth er utdannet billedskjærer og jobber ved Vikingskipshuset på Bygdøy, der han gjenskaper vikingkunst i tre. Han har konstruert og tegnet utskjæringene til gildehallen på Borre.

Fra arkeologien kjenner vi denne typen hallbygninger fra 300-tallet og fremover. De består som regel av et stort rom, der ildstedet fungerte som den sentrale kilden til lys og varme. Det er en viss usikkerhet om hva gildehallene ble brukt til. Var det et sted for blot og avgudsdyrkelse, eller også til kristne ritualer med tanke på den store høyden byggene hadde? Gjenstandsfunn fra disse hallene tyder i hvert fall på at de har hatt en offisiell funksjon. Vanlige funn er eksklusive glass, våpen, gull og andre gjenstander som skiller seg ut fra hverdagsligheter. Hallen kan betraktes som et seremonielt rom. Funnene som forekommer i hallene er konsekvente i forhold til spor etter høyseter, rester av måltider og drikkeritualer. Her ble det med stor sannsynlighet holdt bryllup og begravelser, der arv og eiendom ble overført til kommende generasjoner.

Vikingfunnene i Vestfold

Historien om vikingene fascinerer både store og små. De var eventyrere, sjøfolk, kunstnere, håndverkere, handelsmenn, politikere – og krigere. Ingen andre steder er minnene fra vikingtiden så mange og rike som her i Vestfold. Sporene etter våre forfedre finnes mange steder i hele Vestfold og er en vei til både spennende opplevelser og kunnskap.

Vikinger

Vikinger var mennesker fra området som i dag kalles Skandinavia. Selve navnet viking ble brukt på nordiske handelsmenn eller sjøkrigere som deltok i handelsferder eller plyndringstokter til en rekke land i Vest- og Øst-Europa.

Vikingtiden strekker seg fra ca.790 - 1100 e.kr., og det første kjente vikingangrepet var mot klosteret Lindisfarne i år 793 i England. I de neste to århundrene er det beretninger fra alle Europas kyster om vikingangrep. Større og mindre flåter gjorde strandhogg, plyndret og stakk til sjøs før det var mulig å samle tropper til motangrep. Vikingene seilte langt oppover elvene i Tyskland og Frankrike, og de erobret store deler av Irland og England.

Det er også beretninger om angrep på byer i Spania og Italia, og nordiske nybyggere etablerte seg langs de store russiske elvene. Så langt øst som det kaspiske hav rodde vikinger på tokt. Troen på egen fremgang var så stor at vikinger med base i Kiev forsøkte seg på Konstantinopel, hovedstaden i det Østromerske riket.

Sigurd Jorsalfare – «det norske korstogets far»

De fleste av beretningene om vikingenes framferd handler om plyndringstokter, men vikingene var mer enn som så. Mange av dem var handelsmenn, mens andre dro ut for å slå seg ned som bønder eller håndverkere. På øyene nord for Skottland, på Island og Grønland var det vikingbygder, mens Dublin (Irland) og York (England) var viktige handelsbyer.

Allikevel er det de tradisjonelle og blodige vikingtoktene de fleste nordmenn og folk utenlands assosierer med vikinger. De skremmende historiene om barbariske villmenn fra nord som erobret nye områder med å slakte ned den motstand de møtte og stjal med seg verdifulle gjenstander fra sjokkerte samfunn over hele Europa og inn til den vestlige delen av Asia. Ofte foregikk erobringene etappevis, slik at vikingene slo seg ned på et sted, ble der noen år eller en generasjon før de fortsatte å erobre videre.

At så mange i dag rundt om på vår klode vet noe om hvilke grufulle angrep vikingene sto for i årene 790 – 1100 har jo å gjøre med det uslettelige inntrykket man sitter igjen med etter å ha blitt fortalt om vikingenes herjinger.

Mye av historien om vikingenes krigstokter har blitt en myte og klisjé med både rette og urette. Det er jo fakta at vikingene både angrep og plyndret over hele Europa, men ofte glemmer man vikingenes dyktige sjømannskap, byggekunst, håndverkstradisjoner og at de ikke bare var krigere, men også dyktige handelsmenn.

At vikinger på slutten av sin periode skulle ut i verden for å kristne fremmede kulturer, er for mange en helt ukjent del av vikinghistorien.

Det norske korstog var et korstog som varte fra 1107 til 1111, i kjølvannet av det Første korstog, ledet av den norske kong Sigurd I Jorsalfare. Sigurd var den første europeiske kongen som dro på korstog til Det hellige land. Ikke ett eneste slag ble tapt på korstoget. Det norske korstog minnet mye om tidligere vikingtokt, men målet, sett med kristne øyne, var langt edlere denne gang

Sigurd Jorsalfare og hans menn reiste ut på sin berømte vikingferd i 1108 (de lærde strides, mange mener 1107 var året Sigurd Jorsalfare seilte ut fra Norge).

Flåten som seilte ut 1108, skal ifølge sagaene ha bestått av 60 skip. Tallet bekreftes av en samtidig fransk forfatter, Fulcher av Chartres. Den samlede mannskapsstyrken kan ha vært på ca. 5000 mann.

Vikingskip i Vestfold

Å finne vikingskip er en sjeldenhet. At det er funnet fire vikingskip i Vestfold er virkelig stort og setter Norge på verdenskartet. Det at skipene ble funnet et stykke inne på land skyldes at landet i disse områdene har steget ca. 2 meter siden vikingtiden. Det er 162 år siden det første vikingskipfunnet i verden ble gjort rett utenfor Midgards «stuedør».

Vi skal ta for oss historien rundt funnene av disse skipene, nemlig Osebergskipet, Gokstadskipet, skipet i Skipshaugen på Borre og Klåstadskipet. De verdensberømte skipene fra Oseberghaugen og Gokstadhaugen ble gitt som gravgaver på 800- og 900-tallet. Selv om skipet fra Borre er mindre kjent har det ikke stått tilbake for de andre i sin prakt. De tre skipene forteller oss om kunst, håndverk, dødekult og politiske maktdemonstrasjoner på denne tiden.

Osebergskipet

Verdens rikeste gravfunn fra vikingtid har vi fra Oseberghaugen. Det mest berømte gravinnholdet er det rikt dekorerte Osebergskipet, samt diverse tekstiler, utsøkt treskjærerkunst, hester, hunder og andre gaver som ble ofret til de to kvinnene som ble gravlagt på stedet. Stevnen på Osebergskipet er blitt et verdensberømt symbol. Det er symbolet for europeisk vikingtid og et nasjonalsymbol for Norge, et regionalt symbol for Vestfold og lokalt symbol i Tønsberg. Gravfunnet står utstilt på Vikinghuset i Oslo.

Fakta om skipet: Osebergskipet er bygget i eik og er 21,6 meter langt og 5,10 meter bredt. Det har 15 årepar. Og rike utskjæringer preger stevnene. Figurer er flettet i hverandre og ender i et opprullet ormehode. Skipet ble bygd i perioden 815 - 820 e.Kr. og var mellom 14 og 19 år gammelt da det ble satt i haug. Det har vært diskutert hvor sjødyktig det var. Bare to av de tolv bordgangene ligger over vann, og én formening er at skipet egnet seg best i smule farvann. I 2012 ble skipskopien Saga Oseberg sjøsatt, og erfaringene tyder på at originalskipet er teknisk velutviklet og sjødyktig, men krevende å seile.

Gokstadskipet

En vikinghøvding ble begravet i Gokstadhaugen i år 910. Med seg i døden fikk han Gokstadskipet, som på den tiden var omtrent ti år gammelt. Nesten tusen år senere ble gravhaugen i Sandefjord åpnet i 1880, og for første gang fikk verden se et vikingskip. Ved gravleggingen ble skipet plassert i en grøft. Skroget ble dekket med mose, hasselknipper og sandblandet leire før haugen ble lukket. Dette ga svært gode bevaringsforhold som gjorde at skipet holdt seg i 1000 år. Forståelsen av vikingtiden var forandret for alltid. Tidligere skipsfunn hadde nemlig vært dårlig bevart. Dette skipet og en mengde gjenstander av tre og andre materialer har gitt oss mye kunnskap om vikingene og deres verden.

Siden sjøen gikk høyere i vikingtiden lå Gokstadhaugen nærmere strandkanten. Mest sannsynlig bodde høvdingen på en storgård i nærheten, og ikke langt unna har vi navnet Huseby, et navn som ofte ble gitt kongsgårder i vikingtiden.

Begravet og hentet ut igjen for andre gang

I 1928 ble Gokstadhøvdingens levninger begravet på nytt, og i 2007 ble haugen igjen åpnet og skjelettrestene hentet ut. Dette ble gjort for å sikre knoklene mot ødeleggelse og gjøre dem tilgjengelig for forskning.

Fakta om skipet: Gokstadskipet er 23,5 meter langt og 5,2 meter bredt, og det har plass til 16 roere på hver side. Bordgangene er klinket sammen med nagler og surret til spantene, noe som gir stor styrke, bevegelighet og sjødyktighet. Med firkantet råseil har skipet kunnet seile med minst 10-12 knop.

Hvem lå gravlagt her?

I 2007 ble skjelettrestene undersøkt med moderne metoder. Mannen som var gravlagt her var drøyt 40 år da han døde, over 180 cm høy og uvanlig kraftig bygget. Mye tyder på at han led av en hormonsykdom som ga ham grove ansiktstrekk og nese, ører og lepper av uvanlig størrelse. Den rike begravelsen viser at han var en viktig person.

Som mange andre store gravhauger ble Gokstadhaugen åpnet igjen i vikingtid. Årsakene kan ha vært mange, fra ren plyndring til å sikre seg mot at den døde gikk igjen. Innbruddet kan ha foregått som et ritual.

Gokstadhøvdingen fikk med seg minst tolv hester og syv hunder av forskjellige raser i graven. Hesten var viktig i norrøn mytologi og i de aristokratiske sirkler. Ulike typer jakt krevde ulike typer jakthunder. Mye tyder på at som i dag var hunden å betrakte som menneskets beste venn. I graven fant man også bein fra to hønsehauker. De ble brukt til falkonering, en meget eksklusiv jaktform i forhistorisk tid og middelalder. Det merkeligste dyrefunnet var restene av to påfuglhanner. Påfuglen var forbundet med høy status og symboliserte udødelighet. De er de eneste vi vet om fra gravfunn i Norden.

Ny identitet ved unionsoppløsningen

I 1880 var Norge på leting etter en egen nasjonal identitet etter over 500 år i union. Gokstadskipet ble derfor en enorm inspirasjon siden funnet viste at også Norge hadde en ærerik historie. Sammen med stavkirkene dannet det forutsetningen for at dragestilen kom til å prege så vel bygninger som møbler og bruksgjenstander i årene frem mot unionsoppløsningen i 1905. Sjøkaptein Magnus Andersen ble også inspirert og han bygde gokstadkopien "Viking" på Framnes i Sandefjord som han seilte over til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Samtidig utfordret han den tradisjonelle oppfatningen at Columbus var første europeer som reiste til Amerika.

Gokstadskipet og kopiene i dag

Etter utgravningen i 1880 ble Gokstadskipet fraktet sjøveien til Oslo. Der ble det stående i en årrekke i et skur inntil det ble flyttet til det nybygde Vikingskipshuset på Bygdøy i 1932. Gokstadskipet, Osebergskipet og Tuneskipet, samt gravgodset fra haugene, er blant Norges fremste turistattraksjoner, og gir oss et unikt innblikk i hvordan det aristokratiske livet artet seg i vikingtiden. I Sandefjord kan du deler av året se kopien Gaia. En kopi finnes også ved Lofotr Vikingmuseum i Lofoten.

Skipshaugen og Borrehaugene

Bakgrunnen for funnet på Borre var veivesenets behov for grus til vedlikeholdsarbeid. Lite viste de den gang at de skulle begynne en utgravning som skulle få store konsekvenser for Borre; Skipshaugen var funnet. Selve skipet hadde gått i oppløsning på grunn av borrejordas dårlige konserveringsforhold, men det lykkes likevel antikvar Nicolay Nicolaysen å skape seg et inntrykk av skipets form og størrelse.

Borrehaugene ligger innenfor ett av 37 spesielt utvalgte kulturmiljøer i Vestfold. De har lenge vært sett på som minner fra rikssamlingen og vikingtidens kongemakt. Tidligere trodde man at det var Ynglingeætten som begravde sine døde herskere på Borre, men nyere DNA-forskning i Sverige viser at det ligger folk fra forskjellige slekter her. I årene 600-900 e.Kr. ble det bygget ni storhauger på Borre, i tillegg til tre store røyser blant storhaugene som bidrar til stedets storslåtte karakter. Storhaugene vitner om politisk makt. En rekke utsøkte gjenstander viste tydelig at her var storfint folk begravet. Forgylte bronsegjenstander, glass og ridetøy – foruten tre hester – har fascinert historieinteresserte i årevis. Og den rike og svært spesielle dekoren på bronsegjenstandene har gitt opphav til en spesiell retning innen kunsthistorien, nemlig Borrestilen.

Bare én av storhaugene er fullstendig utgravd, og det fant sted i 1852. Det er fra denne storhaugen praktfunnene er hentet. Siden Skipshaugen på Borre ble ukyndig gravd ut gikk mye kunnskap tapt. Det er grunn til å tro at funnene i denne graven sannsynligvis ikke sto tilbake for skipsgravene fra Tune og Gokstad. På 1990-tallet gravde arkeologene små sjakter i to av storhaugene, og de fant smale kullstriper med trekull og noen brente bein. De andre haugene er ikke undersøkt så grundig, men det er tatt ut trekull fra mange av dem som viser at det ble bygd én haug per generasjon. På 900-tallet ble antagelig nye graver satt ned i de eksisterende haugene.

Store deler av østskråningen av raet mellom Åsgårdstrand og Horten var kornåkrer da gravfeltet ble anlagt, og haugene består av mye gammel åkerjord. Plassen har en strategisk posisjon ved innfarten til Oslofjorden Haugene skulle eksponeres mot fjorden. Mellom Borreparken og sjøen ligger restene av en havn fra vikingtid. Og litt høyere opp fra gravhaugene er det funnet rester av høvdingens festhaller og gård. Alle disse funnene gir et nesten komplett bilde av kongesetet Borre i vikingtid.

Klåstadskipet

Klåstadskipet skiller seg fra de andre skipene ved at det er sunket ned og gjenfunnet på tidligere havbunn, mens de tre andre skipene fra Oseberg, Gokstad og Skipshaugen er gravgods. Klåstadskipet omtales gjerne som Norges fjerde vikingskip. Det var et handelsskip som forliste en gang på 900-tallet, og det ble gravd frem et stykke inne på land (som nevnt tidligere har landet steget siden vikingtiden) innerst i Viksfjord i Larvik, ikke langt fra Kaupangen i Skiringssal. Det var lastet med brynesteiner fra Eidsborg i Telemark, noe som var en verdifull handelsvare på den tiden. Skipet ble oppdaget i 1893, men ikke gravd ut før i 1970. Det er noe ødelagt etter drenering av jordene der det ble funnet. Du kan besøke Klåstadskipet på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg.

Fakta om skipet: Kjølen på 16,25 meter er bevart, og forreste halvdel av babords side. Skipet er dermed litt mindre enn Gokstadskipet. Sannsynligvis var opprinnelig lengde på ca. 20–22 m, og bredden på 4,5 meter.

Vi kan ikke utelukke at det finnes uoppdagede skip i Vestfold, men det foregår ikke systematiske søk i dag. Det får tiden vise. Regjeringen har søkt om å få viktige kulturminner i Vestfold inn på UNESCOs verdensarvliste, og kandidatene til denne prestisjetunge listen er Oseberghaugen, Gokstadhaugen, Borrehaugene. Søknaden ble sendt til UNESCO i Paris i januar 2014. Og til neste år, sommeren 2015, bestemmer verdensarvkomiteen om stedene kommer inn på verdensarvlisten.

I Midgards rike

For en fantastisk natur og beliggenhet!

Omtrent midt mellom Horten og Åsgårdstrand ligger Borre, vikingenes favorittområde. Ser man på de naturskjønne omgivelsene som bølger seg ned til Oslofjorden og det frodige jordsmonnet over alt en snur seg, så er det ikke vanskelig å forstå hvorfor vikingene valgte området som boplass og samfunn. Sommeren 2013 åpnet Gildehallen som nå har blitt en av Vestfolds største attraksjoner.

Midgard historisk senter og Borreparken

På Borre i Horten kommune ligger Midgard historisk senter, som kan tilby opplevelser og aktiviteter for både små og store. Inne på senteret kan man besøke utstillinger med originalgjenstander fra vikingtidens Vestfold, samt se aktuelle, internasjonale utstillinger. Hvis du er lei av å tilbringe tiden innendørs anbefaler vi et besøk på Midgards vikinglekeplass. Her kan de minste prøve seg som arkeologer og grave frem skatter i jorden, eller øve balansekunstene sine gjennom en hinderløype. De litt eldre kan teste ferdighetene sine med pil og bue, eller våge seg på øksekasting. Hele familien kan stille opp på en omgang med kubbespill, hva med barna mot de voksne? Ønsker man å utfordre sine taktiske evner anbefaler vi en runde med vikingenes eget brettspill, Hefnatafl.

Senteret har kafé med panoramautsikt over Borrehaugene. I kafeen eller på terrassen utenfor kan våre nystekte vafler, og andre fristelser nytes.

Midgard ligger i tilknytning til Borreparken som har Nord-Europa største samling av storhauger fra yngre jernalder (vikingtid). Parken inneholder syv storhauger, ca. 40 mindre hauger, tre steinrøyser og to stjerneformede hauger (treodder). Tidligere trodde man at det var en ætt, Ynglingaætten, som lå begravd i haugene, men nyere forskning, basert på DNA-analyser, viser at slike store gravfelt vanligvis inneholder folk fra ulike slekter. Det er uansett ingen tvil om at det er vikingtidens ypperste elite som er hauglagt på Borre.

Bare én av storhaugene på Borrefeltet er fullstendig utgravd, det skjedde i 1852, og det er fra denne haugen praktfunnene fra Borre kommer fra. En rekke av disse gjenstandene er utstilt på Midgard og kan ses i utstillingen ”Borre i viken, Borre i verden”. Midgard viser også praktfunn fra jernalderen i ustillingen ”Hauglagt - vikingenes gravskikk på Gulli” og ”There are no borders from space”.

Borreparken er et yndet turområde for lokalbefolkningen og egner seg ypperlig til pikniker og utflukter sommerstid. Kanskje frister det med en dukkert hvis det er varmt i været? Fra Midgard er det bare en kort tur gjennom parken som står mellom deg og den vakre Borrestranda med utsikt over Oslofjordens utløp!

Utforsk Borreparken i vikingtiden på iPhone eller iPad!

Har du noen gang lurt på hvordan landskapet i Borreparken så ut i vikingtiden? Last ned Midgards egen app «Borrehallen» fra app-store til iPhone eller iPad, og opplev en virtuell vikingtid der Borrehallen fortsatt står på sin opprinnelige plass, og havnivået er 4 meter høyere enn dagens. Appen fungerer som et vindu til fortiden og man vil oppleve en tilnærmet identisk visuell oppfattelse mellom det virkelige landskapet og landskapet som er skapt ved hjelp av 3D grafikk på skjermen.

Bildetekst: Gildehallen

Like ved Midgard historisk senter står den nye kongshallen – Gildehallen. Dette praktverket av en vikinghall åpnet dørene for publikum under vikingfestivalen den 6. juli i 2013. Hele bygget er kledd i tre med fantastiske utskjæringer. Inngangspartiet i hallen er utsmykket av en utskåret portal, og inne i hallen står det fire utskårede stolper. For de innvidde fremviser de fortellingene om ynglingekongeslekta, født av guder og jotner, som til slutt inntar tronen i sin egen gildehall i året 822 e.Kr. Bjarte Aarseth er utdannet billedskjærer og jobber ved Vikingskipshuset på Bygdøy, der han gjenskaper vikingkunst i tre. Han har konstruert og tegnet utskjæringene til gildehallen på Borre.

Se vikingtiden via Vikingveien

Ingen andre steder er minnene fra vikingtiden så mange og rike som her i Vestfold. Vikingveien i Vestfold er en vei til både spennende opplevelser og kunnskap.

Vikingveien strekker seg fra Mølen ved Larvik, til Borrehaugene og Midgard historisk senter i Borre, over en avstand på seks mil. Vikingminnene ligger på rekke og rad langs Vestfold-raet, endemorenen som ligger igjen langs kysten etter at isen trakk seg tilbake for 10.000 år siden. Her bosatte menneskene seg etter at isen forsvant og landet hevet seg. Det var lett å dyrke her på grunn av god, selvdrenerende jord. Langs raet ble det naturlig ferdsel siden det var lett å ta seg fram langs den flate morenen. Vestfold var også den gang et godt sted å bo.

Vikingbyen Kaupang

Mellom Larvik og Sandefjord finner vi Skiringssal-kaupangen, handelsplassen som i dag regnes som Norges første by. I dag er det ikke mange synlige spor etter byen som er et nøkkelområde for vår kunnskap om vikingtiden. Området som byen Kaupang lå i er i dag en del av idylliske Viksfjorden. I dag er området langs Viksfjord et yndet ferieparadis for de omtrent 1000 hyttene som ligger på hver sin side av fjorden her. Det er lett å forestille seg hvorfor vikingene trivdes så godt her i det naturskjønne området med rikt jordsmonn og kort vei ut til det åpne hav.

På 800-tallet bodde det mellom 200 og 500 mennesker her, og tidlig på 900-tallet kan befolkningen ha vært nærmere 900. Omkring år 930 opphørte virksomheten på stedet ganske raskt, uten at man vet grunnen til det. Etter hvert vokste det til med skog, og i løpet av middelalderen ble området tatt i bruk til jordbruk og husdyrhold.

Skiringssal-høvdingen holdt trolig til på en gård med en stor høvdinghall på Huseby litt nord for Kaupang. Skiringssal var trolig vikingenes navn på Huseby. Vikingbyen må ha vokst fram under høvdingens beskyttelse og kontroll. På Kaupang bodde håndverkere og handelsfolk. Fra nord og syd kom det skip seilende, som losset og lasset på havnen her. Til byen kom blant annet bryner og kleberkar fra nærområdene, keramikk, glass, rav fra Baltikum eller Danmark, og perler fra Asia, Midtøsten og Middelhavsområdet. Ingen andre steder har vi kunnskap om så omfattendehandelsvirksomhet i vikingtiden som på Kaupang. I dag kan besøkende få møte Kaupangs historie gjennom Vestfoldmuseenes utstilling på stedet.

Hvor er Vikingveien?

Det er langt på vei mønsteret etter disse første ovennevnte samferdselsårene vi følger når vi tar fatt på Vikingveien. I de senere årene har trafikken funnet nye veier, i hovedsak på innsiden av raet. For dem som vil følge Vikingveien er dette en stor fordel. Veien går gjennom kystnær natur, vakkert, åpent kulturlandskap og i områder med relativt lite biltrafikk. Ruten kan følges i bil, på sykkel, eller til fots. Vikingveien er rik på opplevelser. Du vil se store og imponerende gravhauger, minner om Norges første by, Kaupang, og stedene hvor våre aller viktigste vikingfunn ble gjort. Vestfold fylkeskommune har laget en informativ brosjyre om denne veien som fører oss fra Mølen, via Kaupang, Istrehågan, Gokstadhaugen, de store gravhaugene i Tønsberg, Oseberghaugen og Tønsberg by før ferden avsluttes i vakre Borreparken.

Bildetekst: Klåstadskipet

Både Sandefjord og Tønsberg har begge sine replika av henholdsvis Gokstadskipet og Osebergskipet seilende langs Vestfoldkysten, men det er ikke mange som kjenner til at Vestfold har et originalt vikingskip utstilt i eget fylke! Handelsskipet fra Klåstad er faktisk det eneste bevarte vikingskip som er plassert utenfor Oslo. Klåstadskipet ble gravet ut i Tjølling rundt 1970, og står utstilt i Slottsfjellsmuseet i Tønsberg. I Vikinghallen på Slottsfjellsmuseet finnes også historien om Osebergfunnet, gravskipet med Europas største vikingfunn som ble funnet ca. tre km nord for sentrum av Tønsberg. De originale vikingskipene, Osebergskipet og Gokstadskipet står utstilt inne på Vikingskipmuseet i Oslo.

SLAGET

Et slag kunne starte på forskjellige måter. Enten var det et avtalt oppgjør, der man rustet opp og planla i forkant, eller så kunne det oppstå et slag ved to grupper «gikk på hverandre».

Borreparken

Saga Oseberg er en kopi i full skala av Osebergskipet fra Tønsberg i Vestfold, bygd 2011-2012 av Stiftelsen Nytt Osebergskip. Byggeplassen var utenfor Oseberg kulturhus i Tønsberg. Byggingen foregikk, så langt det var praktisk mulig, med de materialer og håndverksteknikker som ble brukt da originalskipet ble bygd i år 820.

Gildehallen er et praktfullt byggverk som har hatt de gamle byggeskikkene fra vikingtiden som rettesnor.

Det 23 meter lange Gokstadskipet er det lengste vikingskipet som funnet i Norge. Her er kopien Gaia seilende utenfor Vesterøya i Sandefjord.

Vikingtiden var en av de mest ekspansive og innovative epokene i de nordiske landenes historie, og plyndring og krigstokt førte vikingene helt til Amerika, Grønland og aller Europas hjørner og enda litt lenger.

Kamp!

Krigslist på slagmarken

Vikingene gikk ikke av veien for å benytte seg av krigslist. Ofte delte de hæren i to før et møte. Den ene delen skjulte seg, mens den andre fremstod som en svekket motstander. Når kampen var i gang, angrep den skjulte delen motstanderen i flankene eller i ryggen.

Kulturarven bringes videre. Lydhør forsamling av moderne vikinger ved Gokstadhaugen ved Sandefjord.

I parken utefor museet er det flere aktiviteter å velge i, blant annet øksekasting og skyting med pil og bue godt veiledet av instruktør.

Berserkene omtales som fryktelige fiender å møte. Det ble sagt at de ofte var så beruset av krigslyst at de bet i skjoldene sine, angrep steinblokker og trær, og til og med drepte hverandre, mens de ventet på at kampene skulle begynne.

Skoleklasser er ofte å se i Saga Oseberg.

Vikingens herjinger var fryktet i store deler av verden.

Selv om man trente mye var krigerstaus noe man måtte erverve seg på slagmarken.

Vikingskipet

Skipet var det mest potente symbolet på makt og det viktigste transportmiddelet i vikingtiden. Skipet var også en av de sentrale forutsetningene for politisk makt og prestisje, som i mange tilfeller var basert på kontrollen over hav og sjøleder.

Seilet revolusjonerte vikingskipet

Seilføringen gjorde det mulig å ta seg frem over åpent hav og åpnet veien til landene i og rundt Nordsjøen for vikingene. Seilet har antagelig vært i bruk enkelte steder siden 600-tallet, og på midten av 700-tallet må det ha vært vanlig flere steder. Med seil kunne man nå frem til land som tidligere var utilgjengelige. På bildet sees Gaia (kopien av Gokstadskipet) seilende mellom øya Veierland og Sandefjords fastland.

Vikingene hadde god oversikt over Oslofjorden fra det vakre området som vi i dag kaller Borreparken.

Byen Kaupang lå idyllisk til ved Viksfjord i Tjølling. I dag brukes det naturskjønne området for det meste til ferie- og hytteliv.

Vikingfylket Vestfold

De mest kjente vikingskipene som er funnet i Norge er alle fra Vestfold.

Besøk Bolærne før sommeren er over

Øyhopping / Kyststien / Kanonstillinger / Pit-stop / Overnatting / Badeparadis

Bolærne

- et øyrike rik på historie og naturskatter

Scroll nedover til alle herligheter

Øyparadiset venter

Besøk Bolærne før sommeren er over

Visste du at du kan reise med passasjerbåt til øyriket Bolærne, rett fra Tønsberg sentrum?

Inntil 19. august går det 4 daglige avganger fre-søn, og 3 daglige avganger man-tors. Dette øyparadiset passer så bra for alle som ønsker å oppdage naturen her ute ved havgapet i Ytre Oslofjord.

 

Perfekt destinasjonsmål både for barnefamilier og natur- og friluftslivsinteresserte i alle aldersgrupper.

 

Oppdag Bolærne før sommeren er over, vi hjelper deg her med å bli kjent med øyriket:

Stort nettverk av
stier + Kyststien som
dekker hele området på
alle de tre øyene.

Slik reiser du til Bolærne

Ta utgangspunkt i kanalbroen i Tønsberg. Vel over på Nøtterøy-siden av broen ta første vei til venstre og følg veien ca. 300 meter inn i Kanalveien, bak et nytt boligbygg på venstre side av veien finner du parkeringsplass og bryggen til Bolærnebåten. På den store parkeringsplassen foran bryggen kan bilen stå gratis parkert om du er pasasjer med Bolærnebåten. Har du egen båt kan du legge til ved gjestehavnen på Østre Bolærne. Alle fasiliteter som forventes i en moderne havn. Utsikt til Færder fyr. Det er også mulig å ta båt-taxi fra Tønsberg, eller Åros brygge, og Knarberg båthavn.

Turen til skjærgårdsparadiset Bolærne er verdt fergebilletten alene!

Reisen går gjennom deler av Færder nasjonalpark og mange flotte holmer og skjær passeres. Bolærnebåten stopper ved alle de tre Bolærneøyene; Vestre Bolærne, Midtre Bolærne og Østre Bolærne. På bildet ser du Fulehuk fyr som er lokalisert litt sydøst for Bolærne.

Siste avgang fra Bolærne. Hus, hytter og fritidsboliger i Husøysundet skaper en magisk stemning når du nærmer deg Tønsberg.

Båtturen med "Færderfjord" fra Tønsberg til Bolærne er verdt turen alene.Båten frakter passasjerene ut i store deler av Færder nasjonalpark.

 

Dette video/bildet ovenfor: festningsverk.no

Om man søker ro og fred i vakker skjærgårdsnatur er Bolærne-øyene den rette plassen. Bolærne er en del av Færder nasjonalpark og på øyene er det både kyststier og et stort nettverk av uoffisielle naturstier.

La oss guide deg

Dette er
Bolærne

Lengst ut i Ytre Oslofjord av de store øyene

Scroll nedover

Bli kjent med øyene

Øygruppen Bolærne i Ytre Oslofjord utenfor Nøtterøy består av Vestre Bolærne, Mellom Bolærne og Østre Bolærne, i tillegg til noen mindre øyer, holmer og skjær.

 

Bosetningen på Bolærne går tilbake til 1600-tallet. Mesteparten av Bolærne er i dag en del av Færder nasjonalpark. Det er flere gravrøyser på øyene og at det har bodd og levd mennesker her for flere tusen år siden er ganske sannsynlig selv om det ikke kan bevises bosetting. Da iskappen fra istiden trakk seg tilbake for omtrent 9000 - 11 000 år siden er det sannsynlig at det i løpet av tusenårene etter istiden, at jegere og fangstmenn kom først til denne delen av Skandinavia.

 

Bolærne fort var det siste operative fortet i Oslofjorden inntil Nøtterøy kommune (nå Færder kommune) overtok i 2004.

Under de årene Forsvaret var operative på øyene var alle øyene militært område, og det var selv­følgelig adgang forbudt til de tre øyene, som alle hadde ulike funksjoner. Selve hovedanlegget og mannskapsforlegning lå på Østre Bolærne. Mellom Bolærne ble brukt som øvelsesområde og Vestre Bolærne fungerte som et nasjonalt utstyrsanlegg. Stor var gleden hos alle som har et nært forhold til skjærgården i Vestfold, da det ble åpnet for fri ferdsel på alle øyene.

 

Landskapet og naturen på de tre øyene er kontrastrik og variert. Sammenlignet med resten av Vestfoldkysten kan man enkelt forklare at man finner nesten all den natur man ellers finner langs hele Vestfoldkysten på de tre største Bolærneøyene. Men en del bergarter og strandsoner ligner mer på det skjærgårdslandskap man finner lenger inn i Oslofjorden og utenfor Oslo by, enn det man ser ellers på kysten av Vestfold - så her får man i "pose og sekk", det beste fra naturen i både Oslofjorden, og ytre Oslofjord.

Kart ovenfor fra Oslofjordens friluftsråd

Bolærne øy for øy

Det finnes gode grunner til å oppsøke alle tre øyene, ikke minst for å utforske kyststiene som tar deg til mange av øygruppens perler som krever litt energi å oppdage:

Østre Bolærne

Turparadiset

Se mer av natur og militærhistorie

Den største øya

Mellom Bolæren

Lær mer

Kafé, vikingleir, og gravrøys fra bronsealder

Vestre Bolæren

Se mer

Nesten 100 år med Forsvarets tilstedeværelse

Militære
milepæler

Frå lukka forsvarsområde til levande museum

Nå kan du bli med på guidet tur til dette topphemmelige fortet - klikk her

Scroll ned for å lese om fortet

Fakta Bolærne fort

Bolærne er en øygruppe med et komplett stridsanlegg som har rester etter både norske og tyske fortifikasjoner. Den består av Vestre- (lagring), Mellom- (øvelser) og Østre Bolærne- (her med administrasjon, forlegning og fort). Dessuten Garnholmen og Skarvesete, øyene; Ramsholmen, Klauer og Store Rauer.

 

Den norske regjering gikk i 1914 inn for å bygge en frontalsperre mellom Bolærne i Vest og Rauøy i Østfold på østsiden av Oslofjorden. Disse fortene med minebelte tvers over fjorden, skulle stanse eventuelle angripere.

Forsvaret kjøpte øyene i 1916. Etter u-båtkrisen som berørte en vesentlig del av vår handelsflåte, og den derpå økende fare for norsk deltakelse i første verdenskrig, ble byggigen av fortene fremskyndet.

 

Anlegget var underlagt festningsartilleriet i Hæren unde benevnelsen "Kristianiafjords fremskutte befestninger". Fram til krigens slutt i 1918, var det her "provisorisk" nøytralitetsvakt som ble utvidet med 4 stk 12 cm. kanoner samme år.

 

I 1954 ble fortet forsterket med 3 stk. 15 cm. kanonser - og under den tyske okkupasjonen 1940 - 1945, foretok tyskerne en omfattende utbygging.

Signalstasjonen

Etter krigen ble fortet overtatt av Kystartilleriet. Senere, i 1972 - 73 etablerte man 3 nye 75 mm tårnkanoner + og i 1990, kom det nye administrasjons- og forlegningsanlegget. I 2004 trakk forsvaret seg ut og Bolærne endte nå tilbake i sivile hender.

 

Foruten militære stillinger og fortets forskjellige administrasjonsbygg og forlegninger, har øya bygninger fra ulike perioder, - også sivil bebyggelse som "Grøndahls hus", (populørt kalt systua) fra ca. 1800. Det er et av de tidligste eksemplene på småhusbebyggelse langs Vestfoldkysten.

I slutten av 1800-tallet var bygningen sommerbolig for familien Grøndahl, der Agathe Backer Grøndahl stundom arbeidet med sine komposisjoner.

 

Øya har utenom de tekniske anlegg, en rekke interessante og særegne naturforekomster innen biologi og geologi. Dette mangfoldet er det viktig at vi sammen ivaretar og sikrer for fremtiden!

Somerfuglparadiset

Norges største

Se bilder

Fra Larvikkitt til edelløvskog

Landskapet

Lær mer

Kilder og referanser

Oslofjordens friluftsråd, Norsk entomologisk forening, Wikipedia, Forsvarsbygg, festningsverk.no, Vestfold Fylkeskommune, Færder kommune, Mellem-Bolæren venneforening

 

La oss vise deg

Østre Bolæren

Scroll nedover


Så mye fint å se

Østre Bolærne, også kjent som Østre Bolæren, er den østligste av de tre største øyene i øygruppen Bolærne utenfor Nøtterøy i Færder kommune. Øya har et areal på om lag 0,59 km². Det høyeste punktet på Østre Bolærne er 35 meter over havet. Vestfold fylkeskommune kjøpte øya i 2004, og har bygget om øyas militærforlegninger til et aktivitetssenter med overnattingsmuligheter, restaurant og kiosk.

Med fantastisk utsikt over Ytre Oslofjord er denne unike perlen også godt tilrettelagt med servicebygg, badestrender og grillplasser, flotte turstier og veier, kanoner og bunkerser, rik flora, restaurant og kiosk, overnattingsmuligheter, idrettshall, fotballslette, gjestehavn, teltplass og kystledhytte som drives av Oslofjorden Friluftsråd. Denne kystledhytta tilbyr opphold i selveste Kommandantboligen fra 1917, som opprinnelig huset kommandanten på fortet. Kjøkkenet er utstyrt med kjøleskap, komfyr og annet nødvendig utstyr. Boligen kan leies under ett eller du kan leie sengeplasser enkeltvis der kjøkken og oppholdsrom disponeres av alle leietakere.

Bolærne er etter hvert blitt et kjent utfartssted for båtfolket. Mange bruker gjestehavna på Østre Bolærne som overnattingssted med seilbåten før seilasen går videre neste dag til Sørlandskysten eller den svenske vestkysten, eller Danmark neste. En klar majoritet setter kursen for Østre Bolæren og gjestehavna her.

Servicebygget på Østre Bolæren

Østre Bolæren har en spesielt rik sommerfuglfauna, som er knyttet til den rike mosaikken av naturtyper på øya. I 2006 ble det registrert 907 sommerfuglarter der, hvorav en rekke rødlistearter. Fire av artene var nye for Norge. Dette gjør øya til en av landets mest interessante lokaliteter for sommerfugler.

Bredkantet humlesvermer Hemaris fuciformis.

Fra gjestehavnen på Østre Bolærn går det en fin kyststi som leder turisten rundt hele øyen, blant annet til toppen av øya hvor du kan og studere signalstasjonen og kanonstillinger, med fantastisk fantastisk utsikt over Oslofjorden og Skagerak. Fra toppen kan du se 4 fyrstasjoner, inkludert innseilingsfyrene Færder fyr og Torbjørnsskjær fyr. Du kan fortsette stien rundt hele øya.

Øya har også veier som er mulig å ta seg fram på for folk som er dårlige til beins eller er avhengige av hjul. Sånn sett gir Østre Bolæren også folk med nedsatt bevegelighet en mulighet til å oppleve de ytre delene av fjorden. Om du er interessert i klatring, er det en tilrettelagt klatreløype i en fjellvegg på østsiden av øya.

God utsikt til Ytre Oslofjord + fyrene. Klarer du å se se alle fire fyrene i bildet? Færder fyr, Torbjørnskjær fyr, Fulehuk fyr, og Hollenderbåen, er alle et sted i horisonten.

Badeplasser

Østre Bolærne har utvilsomt blant de beste badeplassene i ytre Oslofjord. Ved Færder leirsted/gjestehavnen er det meget barnevennlige bademuligheter med godt tilrettelagt strand, og for bevegelseshemmede er det anlagt en fin rampe som hjelper en ut i vannet.

 

Øyas fineste sandstrand ligger helt nord på øya og heter Nordbukta. Flott halvmåneformet finkornet sandstrand.

 

Mange elsker å bade fra svaberg og da vil vi anbefale det flotte svabergbergområde helt i syd på øya. Ta utganspunkt i signalstasjonen og gå rett ned herfra.








Spisested
 

Se Sandefjords praktvilla

Midtåsen i Sandefjord

Rom for de store anledningene
Tekst: Randi Nørstebø/Vestfoldguide

Fotografer: Eirik Dahl/Vestfoldguide - Randi Nørstebø/Vestfoldguide

Hotelldirektør Morten Christensen vil la deg sanse det ærverdige i Anders Jahres hjem i Sandefjord. Lev litt som i Downton Abbey et døgn på det særegne hotellet.

– Midtåsen er stedet for de store anledningene, sier Morten Christensen og åpner de store hoveddørene inn til skipsrederens private hjem. Her er alt gjort i stand til et bryllup for 80 gjester. 

Den ferske hotelldirektøren går tvers igjennom den historiske bygningen og slår opp dørene ut til parkanlegget; badet i sol og med Sandefjord by og Sandefjordsfjorden som et himmelblått bakteppe.

Midtåsen ble bygget i 1934 og er tegnet av datidens ledende arkitekt; Arnstein Arneberg. Huset på 1200 kvadratmeter ligger på en høyde over Sandefjord sentrum omgitt av seksti mål med park.

Perfekt for bryllup

– Dette er perfekt for mottakelse til et bryllup, fortsetter Morten Christensen og viser hvordan gjestene kan geleides videre til Arneberg-salen for en bedre middag.

Morten Christensen har innlemmet Anders Jahres private praktvilla inn i sin eksklusive hotellkjede. Unike Hoteller består av fire andre hoteller i Vestfold og Telemark. 

På Midtåsen ønsker Christensen å tilby kundene mer enn bare en snartur innom den historiske boligen. Hotelldirektøren vil la gjestene virkelig oppleve stedet, om så bare for noen timer.

– Det er opplevelsespakker vi skal satse på framover. Vi ønsker å få fram historien og ærverdigheten til boligen. Og vi ønsker å få Midtåsen mer bebodd, forklarer Christensen.

– Det har vært et drop in-sted en stund. Vi ønsker å ta det vekk, men å åpne mer opp for stedet når du først kommer inn, forklarer Christensen.


Hotelldirektør Morten Christensen


Pakker ut klenodier

Og det er ikke mye som er gjemt vekk for gjestene som kommer til taket av Sandefjord fremover. Klenodier fra en svunnen tid står framme til alle som vil bo der:

– Alt var jo pakket ned. Men vi har pakket opp igjen alle de flotte gjenstandene og satt de ut i huset. Blant annet kinesisk porselen fra 1600-tallet. Vi tilrettelegger for de flotte selskapene igjen, forteller konserndirektøren og legger til at det gjør at han samtidig må si nei til en del.

– Det som skal arrangeres her må stå i stil til hva vi mener huset og plassen skal brukes til. Og det er som en perfekt ramme for store markeringer, forteller Christensen og nevner eksempelvis store konsern som kan ha behov et sted for representasjon.

Alltid tilgjengelig

Telefonen ringer. Det skal den gjøre mange ganger i løpet av intervjuet. Og hotelldirektøren lar ikke mobilen ringe lenge før han svarer. Morten Christensen er ikke redd for å gjøre seg tilgjengelig. Mobilnummeret står gravert i messing på døra til hotellet.

– Sånn er det. Jeg er jo ikke en vanlig ansatt, forklarer hotellgrūnderen.

– Jeg synes bare det er så artig å få utvikle dette hotellet her og ser så mye potensiale! Hemmeligheten er å jobbe med hjertet og gi det lille ekstra, forteller konserndirektør Morten Christensen.

Han snakker ustanselig mens han går rundt i huset. Åpner dører, stryker over møbler og spesialdesignet tapet. Peker på detaljer på tak, vegger og gulv mens han forteller på inn- og utpust. Viser de ulike værelsene. Rederparets soverom. Onassis-suiten. Kongesuiten. Alle med egne bad. Alle rom rikt dekorerte.

Kontraster

– Se på dette her! Vet du hva, dette er altså bygd i 1934! Utenfor dørene har du depresjonen i Europa. I USA har du Black Monday og så bygger Anders Jahre dette! Morten Christensen nærmest småløper innover i hotellet sitt. – I Sandefjord bodde det jo ikke så mange tusen mennesker på den tiden. Så dette bygget var veldig storslått. Jeg tar gjestene med meg rundt og viser de gjenstander som egentlig burde stått i monter på museum. Her er det så fantastisk


Nydelige detaljer og kunst i taket. Fra biblioteket i annen etasje.


"Vi serverer ikke bare mat og drikke. Jeg tar nesten alle gruppene med meg på en omvisning slik at de får et innblikk i stedet de er, forteller han og slår ut med armene: Her skal du få være en del av dette historiske!

Ikke for det; det skal ikke stå på maten heller! Hotellene har til sammen atten kokker som jobber sammen, slik at de kan holde kontinuitet og kvalitet oppe på alle hotellene i kjeden.

– Vi bruker mye energi på maten. For ikke å snakke om vinen."

- Morten Christensen

Lei deg inn
Se nedenfor
Hele bygget disponibelt og alt til rådighet
Det er nå mulig for den som ønsker å leie Midtåsen. – Du leier da hele bygget og har alt til rådighet. Du lever som Anders Jahre eller som i Downton Abbey, om du vil. Du kan kle deg opp til middag, og bli med ned i kjelleren og velge deg den vinen du vil ha.


Er dere for eksempel fire par, blir ikke prisen høyere enn en suite på et hvilket som helst annet hotell ville kostet. Men her får du historie i alle vegger, frister Christensen.

 – Dere velger hvor dere skal spise og hva dere skal spise så det vil være en veldig eksklusiv opplevelse, forteller Christensen som har mange ideer om hvordan han drømmer om å utvikle konsepthotellet:

– For eksempel hadde det vært moro å hente gjester på Torp i Rolls Royce. Vi kunne hatt en butler, kanskje. Og så hadde det vært moro å gjøre noe spesielt på nyttårsaften, forteller han mens han farer gjennom rommene.

Vinkjelleren
Kjeller
I kjelleren kan man fortsatt lukte sigar og gammel portvin. Hvelvet står også der det sto opprinnelig, men nå er det tomt for verdisaker. Nede i kjelleren er det to stemningsfulle rom. Her finner du vinkjelleren og bodega. Rommet bodega ble antagelig benyttet som forlystelsessted, og hvor feiring av kontrakter ble markert, gjerne sammen med kunder og samarbeidspartnere. Ved valg av vin til middag kan man være med ned i vikjellern og velge noen av de 1.500 flaskene som er der. Av og til arrangeres det også foredrag og vinsmaking i vinkjelleren.

Hus i godt hold
– Det er så mye sjel og historie og sus i veggene her. 
Det er så mye detaljer. Huset vokser og vokser jo mer
du kan om det. Det er en så spennende pakke, sier
Morten Christensen og understreker hvor glad han
er for å få lov til å ta del i dette og få være i disse omgivelsene.
– Husk at Midtåsen var et sentrum på 30- og 40-tallet. Når Aristoteles Onassis frekventerte her var han verdens rikeste mann. Alle Europas kongehus var innom her. Midtåsen var omspunnet med mystikk og ingen i Sandefjord som ikke jobbet i tjenerskapet kunne nærme seg dette på den tiden.


Rommene er i dag veldig intakte og i godt hold. Det var god kvalitet da det ble bygd og det har jo vært et privat hjem for kun to personer, pluss ansatte. Så det er veldig godt hold på huset. Bess Jahre bodde jo i huset helt fram til 2006, slik hun ønsket, forteller hotelldirektør Morten Christensen.

Boligen er 1200 kvadratmeter stor, men for Anders Jahre var det viktig at den også  skulle fungere som et hjem. Bortsett fra Arnebergsalen, som ble påbygget i  1950-årene, så er alle rommene derfor relativt små og intimt innredet.


Hotelldirektøren informerer

Anders Jahre var kjent for sin stilsikre smak og både den trefløyede bygningen med relieffer og hageanlegget med sine fontener og skulpturer forteller om en sikker og personlig smak. Dette er noe av det du får råde over om du har lyst til å leie Midtåsen for en dag eller to:

Middag for to, eller selskapsmiddag

SE MENY
Dette er Midtåsen
Første etasje i den enorme boligen inneholder blant annet: 80 kvm garderobe, vinkjeller og vinstue samt 300 kvm entre, hall, spisestue, salong, røykerom, bibliotek, kjøkken og anretning.

I annen etasje finner vi hall, gang, påkledningsværelse, soverom, gjesterom (med bad til alt), strykerom, pikeværelse, stue og dusjbad.

Gjestefløyen mot nord inneholder blant annet stue, gang, to gjesterom, suite med stue, soverom, forværelse og selvfølgelig flere bad og toaletter.

Sidefløyen mot øst rommer den berømte Arnebergsalen på 135 kvm.

 Adresse: Midtåsveien 2A, 3226 Sandefjord.

Tjue minutters gåtur fra Sandefjord stasjon.

 

60 mål parkanlegg, åpent for alle.

 

Skulpturparken er åpen

kl 1000-1900 1. april - 30. september.

kl 1000-1800 1. oktober - 31. mars


De fleste av rommene har de klassiske sminkebordene som var så vanlig på soverom i fordums tider.

...og glem ikke hagen, parken, og skulpturpaviljongen
Huset ligger på en høyde langs en terrassert akse mot Sandefjordsfjorden. På baksiden av huset finner vi trappeanlegget med skulpturer, gamle eiketrær og flotte planter. Hageanlegget omfatter hele 60 mål med parkanlegg og flott natur, og er tilgjengelig for allmennheten. Et unikt sted for sommerarrangementer. Hovedbygningen og parkanlegg er fredet.

I Juni 2009 åpnet Knut Steens paviljong og skulpturpark på Midtåsen. Her finner vi 16 av kunstnerens verker samlet. Tolv marmorskulpturer finnes inne i paviljongen, mens fire skulpturer i bronse er plassert rundt i landskapet.

Kilde: Dagbladet, Wikipedia, Aftenposten; Sandefjords Blad, Unike Hoteller

Anders Jahre
Anders Jahre 1891-1982

Anders Jahre var en norsk skips- og hvalfangstreder. Han var utdannet jurist og jobbet som overrettssakfører i Sandefjord i årene 1916–28.

Jahre begynte allerede i 1918 å interessere seg for hvalfangst og gikk i spissen for å opprette flytende hvalkokerier. Jahre var den første til å bygge store kokerier med rasjonalisert drift. I 1928 grunnla han rederiet Anders Jahre, og i årene 1929–30 stiftet han seks hvalfangstselskapet. Jahre var også foregangsmann når det gjaldt foredling av hval- og spermolje.

I 1930-årene startet han oljeraffineriet Sandar fabrikker og Jahres kjemiske fabrikker. Disse ble i 1963 sammensluttet til Jahres Fabrikker A/S (overtatt av Norsk Hydro 1988).

Jahre var i en årrekke styreformann for Aksjeselskapet Kosmos samt flere skipsaksjeselskaper. Han opprettet i 1953 Anders Jahres Fond til vitenskapens fremme, og i 1966 Anders Jahres Humanitære Stiftelse. Anders Jahre ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1961 og ved Lunds universitet i 1963.

Etter Jahres død var det i lang tid strid om rederens utenlandsformue, som Jahre selv hele tiden hadde benektet eksistensen av. Det kom frem opplysninger som tydet på at tidligere medarbeidere av Jahre hadde deltatt i å skjule formuen. Den norske stat reiste i 1984 et skattekrav mot Jahre-boet. I 2002 vant staten delvis fram med noen av kravene, og deler av formuen ble tilbakeført fra Caymanøyene. Saken ble endelig avsluttet i 2012.

Kilde: Store norske leksikon, snl.no og Wikipedia.


FLK «Kosmos», Anders Jahres første hvalkokeri, overlevert i 1929, senket av tysk hjelpekrysser i 1940 Foto: Anders Beer Wilse (1865 - 1949)


Anders Jahre. Fotograf ukjent.

Les om Sandefjords hvalfangsteventyr i

Sør-Atlanteren
Sør-Georgia  -Velkommen til en av klodens mest spektakulære

og avsidesliggende områder

Klikk meg


Knappen nedenfor er annnonse

BOOK HØSTENS KOFERANSE NÅ