KYSTSTIEN PÅ HVASSER

Du aner ikke hvor vakkert det er her før du har vært her selv

Verdens Ende på Tjøme i Færder kommune

Havet glitrer i tre himmelretninger og nesten alle veier leder til havet. På Tjøme er du alltid ute i naturen, og på Tjøme er den beste årstiden akkurat nå.

Ute ved havet, syd for Tønsberg og øya Nøtterøy, finner du sommerøya og ferieparadiset Tjøme. Der skinner sola, bølgene skvulper og folk nyter livet. Som ett av Norges steder med flest soltimer, kombinert med fantastiske sandstrender og badeplasser med solvarme svaberg, har gjort Tjømes øyrike til et attraktivt besøksmål og et eldorado for kunstnere, naturinteresserte og båtfolk. Tjøme, Vestfolds nest største øy, byr på varierende natur, sydende sommerliv, et hotell fra øverste hylle, musikk og show, avkobling og et herlig båtliv.

Gamle dager, høst 2008.

Øyriket Tjøme

For ordens skyld: Tjøme kommune ble januar 2018 offisielt slått sammen med Nøtterøy kommune til Færder kommune. Alle områder som beskrives nedenfor er steder i øyriket Tjøme men tilhørende Færder kommune. Foruten hovedøyene Tjøme, Brøtsø og Hvasser, består kommunen av ca. 500 mindre øyer, holmer og skjær. Disse tre nevnte hovedøyene har fast bosetning og broforbindelse. Enkelte av de andre øyene har vært bebodd tidligere, som f.eks. Sandø (eller Sandøy), feriekoloniøya Hudøy (Hudø eller Hui) og Ildverket.


Lengst ut mot Oslofjorden ligger Leistein og viser seilingsleden inn mot Vrengensundet. Lengst sør ligger Tristein-øyene med Færder fyr. Det regnes som Oslofjordens sørlige endepunkt.

At Tjøme er gammel havbunn, viser tydelig leiravsetningene i daler og senkninger. Da den siste istid begynte tilbaketrekningen for ca. 11 000 år siden, lå Tjøme under havet. For 4000 år siden begynte konturene av dagens Tjøme å vise seg.

Naturlig nok på grunn av øyas vakre natur og skjærgård er Tjøme i dag først og fremst et ferieparadis. Ingen steder i landet finner du større tetthet av fritidsboliger enn på Tjøme. Det er 4000 fritidseiendommer i Færder kommune og omtrent 3000 av de ligger på Tjøme. I julimåned stiger folketallet på øyene fra rundt 4 500 til om lag 50 000. Største andelen av feriegjestene er hyttefolket. De siste årene har stadig flere hotellgjester, campinggjester og dagsbesøkende funnet veien ut til sommerparadiset. I tillegg kommer båtfolket som besøker gjestehavnene og skjærgården. Tjøme sentrum, eller Kirkely som det opprinnelig het, er kommunesenter. Det er ca. 800 arbeidsplasser på Tjøme.

Sommernatt i Røssesundet

Ingenting er ondt som skjer i pakt med naturen.

MARCUS AURELIUS

Naturreservatet Moutmarka

Kontrastrik
natur

Moutmarka ligger like nord for Verdens Ende

Unike naturområder

Grønnkledde skogsstier leder frem til blankskurte svaberg nesten uansett hvor man går. Tjøme har flotte turområder som passer for hele familien. Ofte er det overraskende hvor mange flotte skogsløyper du finner her ute på øya i havgapet. På Rød, umiddelbart syd for Rådhuset, finnes en mindre golfbane, og vest

for denne, ute ved kysten, ligger Øvre Rød landskapsvernområde, som Tjømedikteren Alf Larsen tidligere eide, og Dirhue Naturreservat. Skjærgården rundt Tjøme, Brøtsø og Hvasser kan by på en rekke øyer og holmer med frodig vegetasjon, blankskurte svaberg, finkornete strender og mange lune ankringsplasser. På sydspissen av Tjøme er det kort vei å spasere til øyas mest kjente steder, Verdens Ende og Moutmarka.

La oss fortelle deg litt om

Moutmarka

Midt i hjerte av norsk skjærgårdsnatur

Scroll ned

Skjærgårdsnatur på sitt beste

Langs skjærgården på vestsiden finnes et naturområde som heter Moutmarka. Dette er et flott friluftsområde hvor man kan spasere helt nede i vannkanten. Moutmarka har en samling av svære koller av svaberg som bare få andre steder på Vestfoldkysten kan vise maken til. Det er fristende å bare se på utsikten, men titter du ned i fjæra kan det være at du finner noen små oransje sneglehus som mange generasjoner av barn har laget smykker av eller samlet opp i et norgesglass. Husk at når du har ferie er det også tid til å stoppe opp og nyte sommeren.



Området mellom Mostranda og Moutmarka byr på en usedvanlig

vakker natur med sjeldne planter og vegetasjon.

Moutmarka er et godt eksempel på lyngheilandskap også i Vestfold. Moutmarka har en lokalitet med mange rullesteiner som er en del av endemorenen som isbreen etterlot seg for cirka 11 200 år siden. Morenen er en del av Tjøme-Hvaler-trinnet. Rullesteinene er fredet.


Fylkesmannen i Vestfold foreslo i 2004 overfor Miljødepartementet opprettelsen av Moutmarka naturreservat over et areal på 734 daa, derav 130 daa sjøareal. Fra 23. august 2013 inngår Moutmarka i den nyopprettede Færder nasjonalpark.


Nærmeste nabo til Moutmarka er Mostranda campingplass. Der finner man en av de fineste sandstrender som er tilgjengelig på øya Tjøme.

Bildet: Kyststien på Tjøme snor seg gjennom det vakkre landskapet i Moutmarka.

Moutmarka var tidligere fellesbeite for mange av gårdene i området. Det meste av dyreholdet, og dermed beitingen, opphørte i 50- 60- årene. Det medførte at det åpne beitelandet nå er grodd igjen med slåpetorn, einer, nypekratt og busker. Store deler av Moutmarka er derfor vanskelig tilgjengelig, men tre forskjellige merkede stisystemer tar deg inn i og gjennom området.





La oss fortelle litt om

Verdens Ende

Tjømes Landemerke - Vipperfyret

Møte i uendeligheten

På Verdens Ende er det fort gjort å la blikket vandre ut over horisonten, mot havet og himmelen som møtes i uendeligheten. Ser du østover kan du på en god dag skimte naboene i Østfold, eller kanskje til og med Sverige. Ta med lunsjkurv og nyt den på en av de ytterste øyene du kan spasere til her ute.

Klassisk motiv fra Verdens Ende

Blankpolerte svaberg finslipt av istiden og saltvann gjennom årtusener fremstår som spesialdesignet for å sitte og ligge på. I disse omgivelsene er det hundrevis av plasser hvor man kan trekke seg tilbake for en god samtale med familie og venner, ligge og sole seg, lese en god bok eller lytte til medbragt musikk, eller forresten, når du først er her ute, så er det ganske greit å la musikk ligge igjen hjemme, her får du nemlig naturlig musikk i form av suset fra havet og gode lyder kysten fugler.

Fra utkikkspost til turistdestinasjon

Området Verdens Ende het opprinnelig Helgerødtangen. Navnet Verdens Ende oppsto blant tilreisende på begynnelsen av 1900 tallet. Før dette var området mest kjent som fiskehavn og som utkikkspost for loser på jakt etter oppdrag.


Naturen domineres av svaberg som er formet av isbreer for mer enn 10.000 år siden. Strandnelliken er en av de få planteartene som klorer seg fast i bergsprekkene ytterst mot sjøen.


I de nord – sørgående fjellglovene finner busker og trær ly for vinden. Fuglelivet domineres av fiskemåke, gråmåke, svartbak, ærfugl og tjeld. I glovene vest for restauranten har nattergalen tilholdssted. Er du heldig ser du selen ligge på de ytterste skjærene.


Restauranten, vippefyret og det gamle akvariet ble bygget i 1932-35. Akvariet ble nedlagt i 1974. Havna med moloen ble anlagt i 1946 til bruk som fiskerihavn og nødhavn.


I dag brukes havna også som gjestehavn for fritidsbåter, tilrettelagt med servicebygg, vann og strøm til båtene. Ny fiskerkai med sjøboder for fiskerne ble anlagt i 2002.

Bro som fører deg videre ut til de ytterste holmene.

Det nye

Verdens Ende

I forbindelse med at Færder nasjonalpark ble opprettet i 2013, og at Færder nasjonalparksenter åpnet i 2015 har det vært betydelige fornyelser av eksisterende bygg og installasjoner samt at det ble bygget et helt nytt utendørsamfi for forestillinger og konserter, ja, er det mulig sommerstid å få bedre omgivelser til et kulturarrangement?

Historien, havet og artene er det som gjør Færder nasjonalpark unik. I tillegg er den godt egnet for ferdsel, både på havet og på land. Flere besøkende er et av satsingsområdene i parken, og fornyelsen av Verdens Ende skal nok lokke til seg enda flere gjester. Færder nasjonalpark ble åpnet den 31. august 2013, som den første nasjonalparken i Vestfold. Knappe to år senere, den 27. juni 2015, åpnet Færder nasjonalparksenter. Her finnes spor fra fiskerivirksomhet, jordbruk, skipsfart og krig. I tillegg er det i dag omlag 100 000 mennesker tett på nasjonalparken, noe som gjør at den har fått status som den mest urbane nasjonalparken i Norge. Urban og urban fru Blom, det fine med Verdens Ende og ellers i nasjonalparken, er at du ikke på noe som helst tidspunkt får følelsen av å være i nærheten av tett befolkede områder, her er det heldigvis fortsatt naturen og dyrelivet som har førsterett.


Færder nasjonalparksenter og Verdens Ende inneholder i dag et informasjonssenter, kontorlandskap og en kiosk som er bygget direkte inn i berget. En restaurant med fantastisk panoramautsikt ligger på toppen ovenfor det kjente landemerket vippefyret, og som tidligere nevnt, et amfi for utendørsforestillinger. Det er også installert nye toaletter og dusj for besøkende.


Her på Verdens Ende skal du kunne gå tur, komme med båt, unne deg en god matbit i flotte omgivelser, eller handle enkle dagligvarer – om det er et ønske.








Færder
nasjonalpark

Oppdagelser på land og i vann

Hele 325 kvm2 av nasjonalparken ligger under vann. Dette er både spesielt og spennende. Hva har egentlig dette å si for menneskene rundt i området? Og hvordan påvirkes havet av alle endringene?

– Havet er fortsatt et ganske nytt område som vi ønsker å sette mer fokus på. Etter hvert er ønsket å kunne se dette i et større perspektiv. Vi ønsker å videreformidle historien om hvordan de forrige generasjonene levde i disse områdene av Færder nasjonalpark, og hvordan de brukte havet til å skaffe seg mat. I tillegg ønsker vi å sette fokus på helheten. Hvordan mennesket påvirker havet, og hvordan vi igjen blir påvirket av det, forteller Bjørn Strandli, nasjonalparkforvalter i Færder nasjonalpark.

Et mål er å kunne drive historieformidling ute på Verdens Ende, med ny teknologi og fagfolk. – Det ideelle er å få et samarbeid med skolene, slik at skoleklasser kan få brukt dette på en morsom og lærerik metode, forteller han.


Her skal de unge få oppleve det flotte naturlandskapet, være tett på gammel historie og nære havet – i flotte omgivelser. For det er ikke bare turistene som er en viktig målgruppe, barn og unge er like viktig.

Hovedpoenget med å lage slike ferdselsområder i nasjonalparken er å kunne ha spesielle områder som tåler mye gjennomgang, og å lokke til seg flere besøkende, både fra inn- og utland.


- Tanken er selvsagt å satse mer på reiseliv i fremtiden. Vi mener at Verdens Ende er et av stedene som absolutt er verdt å oppleve når man kommer på besøk til Vestfold. Samtidig er dette en plass som tåler masse mennesker, uten at det blir ødeleggelser, sier Bjørn Strandli, nasjonalparkforvalter i Vestfolds eneste nasjonalpark.

Les mer om nasjonalparken




Røssesundet

Båttur i Røssesundet

Røssesund er sundet mellom Hvasser og Brøtsø i øst og øya Tjøme i vest. Røssesundet strekker seg fra Engø i nord til Verdens Ende i sør, og inneholder en rekke små øyer. I båt er Røssesund en morsom, trang og krokete, og selvsagt smul, skjermet som den er av alle øyene utenfor. Det er ekstrem båttrafikk her på godværsdager, vis derfor godt sjøvett og akt hensynsfullt for annen trafikk i sundet, så vil denne vakre, smale leden oppleves sikker og overkommelig for alle i båt. Flere hyttesalg i området har satt nasjonale prisrekorder.

HVASSER

Paradis ytterst i havgapet

Hvasser er en av de større øyene i Færder kommune. Mange hytter og noen fastboende, allikevel føler man ikke store nærværet av bebyggelsen i dette natureldoradoet ytterst i Vestfolds øyrike. Landeveien til Hvasser går over Vrengen bro fra Nøtterøy til Tjøme, videre til Ormelet og over Røssesundbroa til Brøtsø. Herfra fører en liten bro over til Hvasser.  Hvasser har en unik kontakt med skjærgården og havet. Visste du at du finner planter som finnes kun her i hele Norge.


Det er få steder som har en så markant maritim atmosfære som i Sandøsund, som vi kan kalle for Hvassers sentrum. Krukehavn, eller Sandøsund som de fleste kaller stedet nå, er en gammel fiskehavn med fiskemottak og fiskebutikk som frister med skalldyr og sesongens fisk. Det er en av de mest brukte havner på disse kanter. Her er også Redningsselskapets kystpatrulje stasjonert, klar til eskortetjeneste over Oslofjorden til Hvaler. Sandøsund har dessuten småbåthavn og fortøyninger for gjestebåter.

Den giftige planten, Kubjelle (Pulsatilla pratensis) finnes kun få steder i Skandinavia, og i Norge bare på enkelte steder ved Oslofjorden, blant annet Hvasser på Tjøme.

Det var i 1882 at vår store maler Christian Krogh skapte sitt kjente bilde "Hardt le". Maleriet henger i Nasjonalgalleriet. Et artig poeng ved dette bildet er at Krogh benyttet los Julius Pedersen Grepan fra Hvasser som modell. Øya Hvasser i Tjøme kommune var den gang - og er fremdeles - den viktigste losstasjonen i Vestfold. Allerede i Magnus Lagabøters landslov av 1276 ble bestemmelsene om losing nedfelt, og i 1561 ble losplikt for skuter innført.

"Hardt le", malt av Christian Krogh.

Sandøsund har gjennom tidene vært åssted for store og små historiske hendelser. Her har vikingene seilt, her lå Tordenskiolds orlogsfartøyer i 1718 i ly for stormen, her har norske kanonbåter vært stasjonert under Napoleonskrigen i 1807. Her har det foregått en intens spritsmugling under forbudstiden. I årene 1858-70 var det sjøpostekspedisjon med eget stempel ved Sandøsund postkontor av post mellom Norge og Storbritannia. Men også passasjertrafikken til Danmark, Tyskland og England hadde hovedsete i Sandøsund. Er du først på besøk i Sandøsund anbefaler vi et besøk på Kystmuseet som ligger her og tar for seg Tjømes maritime historie med blant annet losvirksomheten på stedet.

Sandøsund










TIPS TIL OVERNATTING: For en svært rimelig penge kan du leie en kystledhytte på Hvasser. Den lille hytta “Startbua”, ytterst på moloen i Sandøsund er kystledens minste hytte, med plass kun til to. Men selv om den er liten er det kanskje den mest sjarmerende der den ligger i på losbrygga, nært til Tjømes skjærgård. Hytta har egen takterrasse med grill og fantastisk utsikt!

OSLOFJORDENS FRILUFTSRÅD

Nyt roen fra kystledhytta i Sandøsund. Dette bildet: Oslofjordens friluftsråd

Kystledhytta Startbua. Dette bildet: Oslofjordens friluftsråd

På selve brygga ligger en dagligvare og den koselige kystrestauranten «Den Blå Brygge». På andre siden av havna finner du stedets ”trattoria”, Solsiden, hvor Giuseppe Sapienza frister med utsøkte italienske retter enten det er til middag eller lunsj. Feriefolkets mest populære take away er det også Giuseppe som står bak. Mange besøker også restaurantens is- og kaffebar. Her er også uterestaurant hvor du nyter utsikten til det myldrende livet i havna. Hvasser Gjestehus er siste tilskudd på restaurantstammen i Sandøsund og åpnet sine dører i 2011. Også denne restauranten er beliggende i havnen og har nydelig utsikt over havn og hav.

Tjøme sett fra syd, med øyene Sandø og Hvasser nærmest. Dette bildet: Arne Kjeldstadli

I havnen finner man også Galleri Gudem som hadde åpning i 2001, et visning-/salgssted av samtidskunst;billedkunst og kunsthåndverk.I "stripa" opp fra havnen ligger flere spesialforretninger som interiørforretning, båtutstyr og klær, keramikkverksted, antikvitetsforretning og ærverdige Hvasser Motell. Litt utenfor Sandøsund kan du oppsøke det mye besøkte Kilen Galleri for inspirasjon av kunst og kunsthåndverk av høy standard.

Lilleskagen

Men Hvasser er mye mer enn Krukehavn og base for kystpatrulje og lostjeneste. De som bor der eller har sommersted der vil vel si at Hvasser er et sommerparadis. Hvasser byr på svaberg og gode badestrender, skogsterreng, åser og fjell, lune viker, holmer og skjær. Nord på øya ligger skjønne Lilleskagen. Her er en inntagende idyll og en natur som byr på en sjelden fin blomsterprakt. Navnet Lilleskagen må være av nyere dato, og henspiller åpenbart på et flatt landskap med sandbanker som kan minne om Skagen nord på Jylland i Danmark. Dette om lag 350 dekar store friområdet grenser i nord og vest til hyttebebyggelse.

Klikk meg for kyststien

Frodig område med unik flora

Fortsetter du turen sydover for Krukehavn vil du bevege deg gjennom det store og frodige naturreservatet Storemyr-Fagerbakken Landskapsvernområde. Her er det et stort mangfold av edelløvtrær. Halvtørre områder domineres av hassel og furu med innslag av noe osp i sør. Ett og annet kirsebærtre finnes også. De fuktige og frodige sumpområdene her domineres av svartor. Her finnes også noe ask og alm.


I naturreservatet her er det om våren og forsommeren et fargerikt blomsterskue med hvitveis, blåveis, gullstjerne, kantkonvall, vårmarihånd og vårkål. På tørrengene, særlig på Fagerbakke, blomstrer den spesielle og giftige kubjella. Kubjella vokser her til lands på bare få steder langs Oslofjorden. Det nordligste funnet av Kubjelle er på Hovedøya ved Oslo.

Fuglelivet er spesielt rikt i landskapsvernområdet. Her er det mange hekkeplasser for rødstrupe, svarttrost, måltrost, rødvingetrost, bokfink, munk, hagesanger, løvsanger, kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, flaggspett, rugde m. fl. Den kraftige sangen til nattergalen høres også her, og i mai galer gjøken. Skogen har en rik insektsfauna og rådyr, rev, og grevling påtreffes til tider.

I noen dammer i og omkring verneområdet finnes den lille salamanderen og den uvanlige spissnutefrosken; mens den vanlige frosken synes fraværende på Hvasser. Flere rødlistede øyenstikkerarter er sett på Hvasser. Husk at også huggormen er fredet! Etter turen gjennom den frodige skogen åpner til slutt landskapet seg hvor det ligger deilige gressenger og svaberg for dine føtter. I tillegg er det en fantastisk utsikt til Færder fyr herfra.

Møt våren på Hvasser - fantastisk natur - irrgrønt - kirsbærtrær - vid horisont - høy himmel!

Les mer om Færders oase i egen artikkel

Sandø

Sandøsund skiller Sandø fra Hvasser i vest. Sandø er helt spesiell. Her er det på nordsiden en virkelig stor og flott sandstrand, Furusand, som er meget kjent og benyttet, men ingen egnet havn. Det er så grunt her at man bør ligge ganske langt ute. Sydover på Sandø blir terrenget mer variert, og der er det også en god del hytter, ca. 50, men stort sett alle hytter på Sandø ligger langs Sandøsundet i vest vendt mot Hvasser. Langs sundet er det eldre, velpleide små gårder. Det var gjerne loser, losoldermannen, redere og skippere som bodde her ute.

Sydligst på Sandø er Færder fyr nærmeste nabo.

Tjøme er ikke bare natur, øya har også et rikt kulturliv. Tjøme med øyene Tjøme, Brøtsø og Hvasser kan tilby et rikt kulturliv med kunstgallerier som tilbyr alt fra keramikk til maleri og fotografi. I sommermånedene foregår det også en rekke andre arrangementer rundt på øyene. Den tradisjonsrike konsertscenen på Gamle Ormelet eller en friluft- og soloppgangsskonsert på Verdens Ende kan absolutt anbefales.

Bildet ovenfor: Munch oppholdt seg ikke bare i Oslo, Åsgårdstrand og i utlandet, men også i dagens Færder, spesielt Tjøme og Veierland. Maleriet er "Vrengen Landhandel".


De mange kunstnerne på Tjøme har latt seg inspirere av landskapet og av det flotte og spesielle lyset her ute. Tar man seg tid til en gallerirunde etter en lang dag på stranden kommer man kanskje hjem med et verk av en lokal kunstner som et minne for livet.


Se ellers alle arrangementer for Vestfold og Tjøme på hvaskjerivestfold.no ->


Kilde: Vestfold Fylkeskommune, Oslofjordens Friluftsråd, Wikipedia, og boken Oslofjorden Ytre Vest av Arne Kjeldstadli.

Trodde du at du var godt kjent? Og om du er send oss bilder fra "hemmelige" plasser til post@vestfoldguide.no

VOLLSÅSEN - KONSTANT SJØUTSIKT PÅ EN STI AV KONGLOMERAT

Holmestrand og Omegn Turistforening

Om gruppa | 17 turforslag  2 hytter

Kort liten rundtur med flott beitemark og fantastiske konglomerat formasjoner i variert terreng. Så lenge du går nordover, så er det god utsikt over Holmestrandsfjorden. Retur går langs opparbeidet skogsvei vest for Vollsåsen. Mange fine steingrotter langs fjellkanten. Ruten er blåmerket.

 

Type: Fottur, skogstur

Lengde: Ca. 2,8 km

Varighet: 1 time +

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Middels +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn

Område:

Oslofjorden

 

HØYDEPROFIL

0,0 km0,5 km1,0 km1,5 km2,0 km2,5 km0100200300400

ADKOMST

Gaupås Barnehage. Stor fin parkeringsplass. Karttavle på stedet.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

 

Sist oppdatert: 13.01.2016

"Vollsåsen - Konstant sjøutsikt på en sti av konglomerat" av Holmestrand og Omegn Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

NORDRE SIKKSAKK - KULTURMINNETUR

Holmestrand og Omegn Turistforening

Om gruppa | 17 turforslag  2 hytter

Nordre sikk-sakk-stien går fra Sommero ned mot sjøen nord for jernbanestasjonen. Tidligere kunne man gå stien ned til byen, men stien stopper i dag på utsiktspunktet med navn "Belevue". "Bellevue" er et oppmurt utsiktspunkt av stener etc. med jernrekkverk. Fantastisk utsikt over Holmestrand nord.Stedet ligger 61 moh. Nedstigningen er på ca 25 høydemeter.

Platået ligger der fremdeles og er godt synlig når en kommer ned. Noe av stien var steinsatt, men steintrappen er borte. Deler av jernrekkverket er der fremdeles. Steinmuren som fører ut til platået er der som tidligere og i god stand. Stien videre nedover fra platået ble fjernet da veien ble bygget inntil fjellet før den gikk inn i Holmestrandstunellen.

Denne veien ned fjellet var tiltenkt badegjester som skulle besøke Holmestrand Bad og ble etablert en gang tidlig på 1800-tallet. Fra Rambergveien et par hundre meter fra Rove, fører stien ut mot fjellkanten og nedover mot Bellevue. Nede på fjellplatået er det fremdeles rester etter rekkverk av jern. Steinmuren er intakt som i gamle dager. 

Kilde: Botne Historielag:  (Se lenke)

NB! Stien er i dag veldig bratt, og det kan være farlig å gå her hvis en ikke har utstyr, erfaring, balanse og fysikk til å gå i bratt ulendt terreng. Uansett ikke å anbefale hvis det er glatt. 

 

Type: Fottur

Lengde: Ca. 0,3 km

Varighet: 1 time +

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Krevende +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Område:

Oslofjorden

 

HØYDEPROFIL

0,0 km0,1 km0,1 km0,1 km0,2 km0,3 km0,3 km010020030085 moh.

NYTTIGE LENKER

Botne Historielag

ADKOMST

Gå Roveveien mot nord forbi Fjellheisen og utsiktspunktet. I det du kommer inn i Rambergveien ligger det en liten åpen plass på høyre side av vegen etter ca 50 meter. Her starter stien.

ADKOMST MED KOLLEKTIVTRANSPORT

Ta heisen opp fra jerbanestasjonen til Rove. Da er du ca 100 meter sør fra der stien starter

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

 

Sist oppdatert: 28.12.2016

Nordre Sikksakk - Kulturminnetur av Holmestrand og Omegn Turistforening. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

KYSTSTIEN HOLMESTRAND SENTRUM TIL MULVIKA

Holmestrand og Omegn Turistforening

Om gruppa | 17 turforslag  2 hytter

Kyststien sydover fra Holmestrand sentrum følger hovedsaklig strandkanten og starter gjennom parken Dulpen ved Holmestrand fjordhotell, gjennom sentrum og brygga i Holmestrand med båthavna som skue. Stien svinger utom Ødegårdsbua og over gangbrua og deretter rundt Hydro hvor man følger vannkanten. Deretter går man til venstre over i Backers gate og ned Hagemannsveien. Her er lyktestolpene blåmerket gjennom den gamle trehusbebyggelsen. Fra Backersgate går turen så til venstre gjennom båthavna og følger vannkanten gjennom Hagemannsparken. Sør i parken er det gjennomgang i gjerdet mot felleskjøpet og stien fortsetter i vannkanten sørover til Mulvika. Her kan man også følge gang og sykkelstien.

Turen kan også kombineres med andre turer i området. For eksempel Kyststien nordover mot Angers Kleiv, Mulodden rundt og kyststien videre sørover.

Turen og gangstiene er mulige å gå hele året og der det kan være plundrete gjennom parker på vinterstid, kan man følge småveiene rundt slik at turen er fremkommelig med vogn, sykkel og rullestol store deler av stekningene. Turen går hovedsaklig på grus/asfalt.

Det er flere fiskeplasser og lekeplasser langs ruten, så den er særlig godt egnet for de minste.

 

Type: Fottur, fisketur, trilletur

Lengde: Ca. 8,8 km tur/retur

Varighet: 1 time +

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Barn, barnevogn

Område:

Oslofjorden

 

HØYDEPROFIL

0,0 km1,0 km2,0 km3,0 km4,0 km02040602 moh.

Høydekurven og kartet viser turen én vei. Totalt er turen ca. 8,8 km tur/retur.

ADKOMST

Parkering i nord i Holmestrand sentrum eller jernbanestasjonen. I syd er det parkering i Almedalen. Det er også muligheter for parkering i Hagemann.

ADKOMST MED KOLLEKTIVTRANSPORT

Tog til Holmestrand. Buss 22 eller 02 stopper både i Almedalen/Mulvika og i Holmestrand sentrum slik at det er mulig å gå turen en vei eller tur-retur.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

 

Sist oppdatert: 02.11.2015

Kyststien Holmestrand sentrum til Mulvika av Holmestrand og Omegn Turistforening. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

LØVØYA, HORTEN HISTORISK TURSTI 13

 

DNT Horten

Om gruppa | 22 turforslag  1 hytte

Stien er ca 4 km lang, og den går i ulendt terreng.

Turbeskrivelsen er skrevet av Trond Schmidt i 2007 og revidert i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Drasund.
På Løvøyveien før du kommer til selve Løvøya passerte du Drasund. Dette er et smalt sund som tidligere lå noe lavere enn i dag. Ved høyvann kunne folk da dra båtene sine over sundet. Veien ble hevet i 1990. Da ble det også lagt 3 store rør under veien for å bedre på vanngjennomstrømningen i Løvøypollen - Løvøya Båthavn. Dette var et svært vellykket tiltak. Enkelte mener at det for mange hundre år siden skal ha ligget en liten 'landsby" i dette området. Menneskene her drev med sjøfart og fiske. Det skal også ha ligget et mindre båtbyggeri her. 

2. Løvøykapellet
er kanskje den mest særegne av Borres tre middelalderkirker. Den første steinkirken ble trolig bygget på 1200-tallet, og er senere forfalt og gjenreist flere ganger. Tidlig på 1900-tallet var det bare kirkeruiner her. Inne i selve kirkehuset vokste det store grantrær. Etter en stor dugnadsinnsats ble "nytt" kapell innviet i 1950. I dag er stedet et av de mest besøkte turist- og kulturmål i kommunen.

3. St. Olavsbrønnen. 
Like ved Løvøykapellet ligger St. Olavsbrønnen. Dette er en hellig kilde som i tidligere tider hadde svært stor tilstrømning av pilegrimer og syke folk. Her kunne de enten drikke av vannet eller dyppe sin skadde kroppsdel for å bli friske. Selv konger og biskoper skal ha oppsøkt kilden for å "drikke seg helsebot". Det er utallige sagn knyttet til stedet, som også i dag blir oppsøkt av mange mennesker.

4. Løvøya Båthavn.
Til høyre ligger Løvøya Båthavn. Du ser også en del av Løvøya Camping på andre siden av bukta. Størstedelen av campingen ligger allikevel naturskjønt og fritt til oppe på åsen bak Løvøykapellet (Mamre Lund).

5. Vadfiskerstua. 
Du passerer Vadfiskerstua. Dette er en gammel kiosk/kafé som ble bygget på 1930-tallet. Under 2. verdenskrig ble det holdt husdyr her. I mange år ble stedet drevet av Motorførernes Avholdsforbund (MA). Nå har det en sentral plassering for driften av Løvøya Camping og Båthavn. Her ligger også en av Hortens mest populære badesteder. 

6. Tyskerbroa.
På høyre side sees fortsatt restene etter den gamle Tyskerbroa. Dette var en pelebro som ble bygget tidlig på 1940-tallet. Den gang var "veien" forbi Løvøykapellet i elendig forfatning. Den nye bro- og veiforbindelsen gjorde at avstanden videre utover mot Mellomøya og Østøya ble mye kortere. Men broen ble raskt angrepet av pelemark. I 1946 var det med nød og neppe at en lastebil med ved fikk reddet seg over den sviktende broen før den raste sammen.

7. Husmannsplassen Øya.
Øverst på venstre side lå husmannsplassen Øya. Dette var en av de 11 husmannsplassene under Falkensten Bruk i 1723. Familien på Øya, som nok var en av de mer "attraktive" plassene, dyrket jordene hvor det i dag er hytter og boliger. I tillegg til noen husdyr drev de også med fiske. De måtte betale en grunnleie samt bidra med noe arbeidskraft til Hovedbruket.

8. Løvøyveien,
som du nå går på, ble bygget av tyskerne under siste verdenskrig. De skulle da ha lett adkomst ut til de viktige militære øyene Mellomøya og Østøya. Veien ble lagt langs sjøen, og delte opp en del hyttetomter. Disse må i dag krysse en mye trafikkert vei for å komme ned til strand og båtbrygge. 

9. Lort og øyene på Indre Havn beskrives i tur 10. 

10. Hytter.
I lia på venstre side passeres flere hytter. De eldste hyttene her er fra 1930-tallet. Her ligger de solvarmt og lunt til med praktfull utsikt over Indre Havn. Flere hytter har i det siste blitt restaurert eller bygget opp helt på nytt.

11. Løvøysund bro.
Du har nå kommet frem til Løvøysund bro. Den første broen her ble bygget tidlig på 1940-tallet. Denne pelebroen ble gradvis dårligere, og ny betongbro ble støpt i 1995. Mellomøya og Østøya på baksiden eies av Forsvaret. De ble solgt fra Falkensten Bruk i 1820 da orlogsstasjonen for marinen ble lagt til Horten. 

12. Særegen geologi.
Du beveger deg videre mot nord langs en sti som starter i sjøkanten. Etter hvert blir det litt brattere terreng. Her er en særegen geologi. I fjæra ligger det rullesteiner. Disse kom langveisfra med isen for ca. 10.000 år siden. Enkelte steder sees også bølgeslagsmerker fra den tiden sjøen sto høyere. Berggrunnen består av lava fra vulkaner som "herjet vilt" for nesten 250 millioner år siden (Permtiden).

13. Plantelivet
i området er frodig, med mange ulike treslag og blomster. Ser du nøye etter, vil du også kunne finne kaprifolium. Dette er en varmekjær og slyngende busk som er viltvoksende på egnede steder.

14. Urskog.
Du kommer til et stidele, og tar til høyre. Her blir stien smal i et kupert og nokså vilt terreng. Snart er du inne i en begynnende urskog av gammel osp og gran. Dette er et skogområde som ikke er blitt rørt de siste 50 år. Naturen har fått rå seg selv. Om 50 nye år vil området trolig være en skikkelig urskog. Grunneieren har vernet denne skogen med dette formål.

15. Prekestolen.
Du nærmer deg toppen (Prekestolen) og har en fantastisk utsikt over deler av Oslofjorden og Breiangen. Mot øst ser du noe av Jeløya og Sonlandet inn mot Drøbaksundet. Mot nord ligger Hurumlandet (med Tofte fabrikker som ryker), utløpet av Drammenselva og Sande lengst inne mot nordvest. Du ser også øyene Mølen, Tofteholmene (tidligere vulkan) og Langøya. Kanskje det kunne passe med en matbit og kaffelars her...?

16. Stidele.
Videre vestover langs toppen kommer du snart til en trang dal. Her deler stien seg. Hvis du ønsker en kort og lett tur, kan du gå traktorveien mot sør. Ønsker du en lengre tur i et svært naturskjønt og spesielt område, anbefaler vi å gå til høyre mot nord og ned dalen/ kløfta. Her er det stedvis noe bratt og glatt. 

Snarveien mot sør er av praktiske grunner ikke tegnet inn i det dynamiske kartet i høyre ramme. Hvis du zoomer det inn vil du se stien og traktorveien som snarveien følger.

17. Røversti.
I fjellveggen mot øst er det en blindsti (Røverstien) for personer uten høydeskrekk. Den smale stien ligger som en liten sprekk inne i den loddrette fjellveggen. Og utenfor stuper det rett ned i sjøen. Og for all del: Snu før stien blir for smal!

18. Edellauvskog.
Tilbake på hovedstien (som egentlig ikke er noen tydelig sti akkurat her) går du forsiktig nedover mot sjøen. Legg merke til en helt annen vegetasjon med mange varmekjære lauvtrær (edellauvskog). Dette er trær som krever mye varme og god jord for å vokse. Her finnes bl.a. noen store og flotte lindetrær. I enkelte tretopper kan vi også se snylteplanten misteltein. Denne lever kun i Horten og Re, og kan ha over 30 ulike treslag som vertsplante. Lind og frukttrær er de vanligste.

19. Røverhula.
I fjellveggen ca. 200 m mot nord ligger Røverhula. Dette er en hule som det knyttes mange sagn og historier til. Det fortelles bl.a. at det for lenge siden skal ha bodd 12 røvere her som hadde kidnappet en tjenestejente fra Falkensten Bruk. Disse ble etter hvert funnet, og det ble en voldsom slåsskamp. Samtlige røvere døde. Også i dag blir hula oppsøkt av mange mennesker, med stort sett fredelige hensikter. Fjellveggen ovenfor er svært attraktiv til klatring. Ame Næss d.e. klatret her i sin ungdom.

20. Jesusbukta.
Du er nå nede ved stranden, og passerer noen store steinblokker for å komme innerst i vika. Du er i Østre Veggbukt, eller Jesusbukta som mange sier. Navnet kommer fra en kristelig ungdomsleir som var her på 1940-tallet og hvor det ble malt Jesus lever med store bokstaver på fjellet nær sjøen. Stedet har et noe trolsk og eventyrlig preg. 

21. Veggfjell.
Du går vestover på en god traktorvei. Mot venstre ruver det steile Veggfjell med rasmark og store steinblokker under. Du ser også mange store og viltvoksende morelltrær (villkirsebær).

22. Husmannsplassen Vegg (Væg).
Du passerer en liten slette. Her lå husmannsplassen Vegg (Væg). Det er fortsatt rester etter grunnmuren. Folkene her var helt avhengige av båt, og det er naturlig at fiske var viktigste næringsvei. På midten av 1950-tallet ble dette stedet mye brukt som spill- og danseplass for lystige sammenkomster om sommeren. 

23. Kirkebukta.
Du kommer til Vestre Veggbukt (Kirkebukta). Helt til høyre ytterst på pynten ligger Speiderhytta. Denne har en enestående beliggenhet, og blir derfor mye brukt. Skogsbilveien langs sjøen ble bygget i 1988. Du kan se rester etter den gamle stien oppe i lia til venstre. Området her er et eldorado for fritidsfiskere og turfolk. 

24. Gammel lind.
Vi passerer en svært gammel lind på utsiden av veien. I fjellveggen under sjøen på andre siden av bukten skal det ha blitt funnet kobber. Deretter kommer du opp i en liten kløft, hvor det tidligere tatt ut mye stein- og grusmasser. Ved å følge stien til høyre eller veien rett frem, vil du snart være tilbake på Løvøyveien.

 

Type: Fottur

Lengde: Ca. 3,2 km

Varighet: 3 timer +

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Krevende +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn

Område:

Oslofjorden

 

HØYDEPROFIL

0,0 km0,5 km1,0 km1,5 km2,0 km2,5 km3,0 km020406027 moh.

ADKOMST

Det er gode parkeringsmuligheter nedenfor Løvøykapellet og ved badestranden like bortenfor.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

 

Sist oppdatert: 13.01.2016

"Løvøya, Horten Historisk Tursti 13" av Horten og Omegn Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

SOLBERGVANN TIL TYRIÅS

 

Tønsberg og Omegn Turistforening

Om gruppa | 19 turforslag  7 hytter

Følg bomvei mot Diplane og Bjertnesstua. Videre mot Hvaalseter og Gavlestadseter (ikke helt frem til setra). Ta av oppover Høymyrveien retning Tyriås. Ta avstikker opp til Tyriås, og så videre på sti tilbake mot Diplane og vei ned til parkeringen.

Ca. 13-15 km.

 

Type: Fottur

Lengde: Ca. 8,8 km

Varighet: 3 timer +

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Middels +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Område:

Vestfold, Skrim og Luksefjell

 

HØYDEPROFIL

0,0 km2,0 km4,0 km6,0 km8,0 km200300400500600

ADKOMST

Følg 307 fra Andebu sentrum mot Høyjord. Ta av mot Hvarnes på 306. Følg veien til parkering litt forbi Solbergstua og Solbergvann.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

 

Sist oppdatert: 27.10.2015

Solbergvann til Tyriås av Tønsberg og Omegn Turistforening. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

KULTURSTI TIL DAVIDS KILDE

 

Holmestrand og Omegn Turistforening

Om gruppa | 17 turforslag  2 hytter

I følge tradisjonen skal det ha vært en sogneprest i Botne som het David ved overgangen til  reformasjonen. Han er omtalt i Jens Mullers ”Forsøg til Beskrivelse over Jarlsbergs Provstie” og i ”Norske Folkesagn” ved Andreas Faye.Sagnet forteller at en juledagsmorgen ble David overfalt på vei hjem fra ottesang i Hillestad kirke. Vi ser ham for oss ridende i vintermørket på vei
hjem med juleofferet som var på 4 1/2 riksdaler. Overfallet skal etter tradisjonen ha skjedd ved et oppkomme ved Bekk i Grønnmarkskogen.

Presten David ble slått i hjel av bonden på gården Allum. Som straff ble halvparten av gården tildømt kronen og den andre halvpart fikk Botne prestebol. Vi vet svært lite om hvilket motiv bonden hadde for å overfalle og drepe presten, men på begynnelsen av Reformasjonstiden(1536 -1600) var
prestehatet sterkt blant folk i sognene. Så dette kan ha vært årsaken til overfallet. Merkelig nok kan man ikke finne noe i de samtidige kildene om det som skjedde med presten David og den påfølgende rettsaken som må ha vært. Men kilden ved Bekk har etter dette blitt hetende Davids kilde. Dessverre er den borte nå, men sagnet lever videre. 

Stien følger Pilgrimsleden fra Botne Kirke.

 

Type: Fottur

Lengde: Ca. 1,7 km

Varighet: 1 time +

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Barn

Område:

Oslofjorden

 

HØYDEPROFIL

0,0 km0,3 km0,5 km0,8 km1,0 km1,3 km1,5 km1,8 km0100200152 moh.

NYTTIGE LENKER

Botne Historielag

ADKOMST

Parkering ved Botne Kirke

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

 

Sist oppdatert: 14.05.2017

Kultursti til Davids Kilde av Holmestrand og Omegn Turistforening. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.