Tweet This
 

ULA

Fotturer i et så vakkert landskap at øynene fylles med tårer. Sandstrender så fine som du ikke har sett dem før. Pittoreske villaer blandet med fiskehavnmiljø. Og hvilken herlig duft av syriner! 

 

Sommerparadiset Ula ble "oppdaget" omkring 1915, og ti år senere kom Ula Strandhotell (brant ned i 1965). I dag er Ula med sine to flotte badestrender magneten for et betydelig antall hyttebeboere, campere og dagsbesøkende.

 


Sjarmerende Ula

Ula er kanskje Vestfolds mest særegne strandsted, med atmosfære av gammel los- og fiskerhavn. Ved havnen er den gamle trehusbebyggelsen fra forrige århundre bevart og fredet. Stadig flere fastboende får seg nye hjem her ute i denne skjærgårdens perle, og feriegjester fra fjern og nær kommer landeveien og sjøveien til sine favorittplasser sommerstid.

 

De fargesterke svabergkollene ved sandstrendene kan benyttes til så mangt - blant annet som utsiktsplass med Skagerrak som panorama, eller bare som hode- og ryggstøtte til solplassen. Klikk på bildet for å forstørre.

 

Ula ligger bare en kort biltur fra byene Larvik og Sandefjord. Fra riksvei 303 fører en landevei deg raskt ned til havnen i Ula. I det du ankommer havnen i Ula, er det ikke til å unngå å bli betatt av den lille sjarmerende loshavnen. Dette stedet ved havets port til Skagerrak er en av våre mest kjente småhavner på disse kanter.

 

Rolig vårkveld i Ula. Det er en av de første kveldene i mai og fortsatt lenge til sommergjestene skal myldre i Ulas havneområde. Fiskebåtene vugger hvilende før de ved neste dags gry  skal bli med sin skipper ut i Skagerrak.

 

 

Ulas store sønn

Stedet grodde opp på fiske og losvirksomhet i andre halvdel av 1700-tallet. Her bodde den kjente loshelten Ulabrand, Anders Jacob Johansen. I løpet av Norges loshistorie er nok Ulabrand blitt den mest sangomsuste losen av alle. Ulabrand ble et symbol på godt sjømannskap og den viktige tjenesten losene gjorde for sikkerheten på havet. Under hele hans tid som los viste han stort mot og førsteklasses sjømannskap. Utallige er historiene, bragdene, om hans liv på sjøen. Ofte med livet som innsats.

Ulabrand tjenestegjorde som los i Ula fra 1850 til han omkom på havet sammen med sin sønn under en høststorm i 1881 ved skjærene like ved Rauer (øygruppe av blankskurte svaberg litt utenfor innseilingen til Ula).  Ulabrandmonumentet er reist på Ulakollen, den gamle utsiktsplassen øst for bebyggelsen i Ula og like ovenfor Ulabrands eget lille hus fra 1837.

 

Ulabrand med fantastisk beliggenhet. På en høyde over Ula troner monumentet av Ulabrand. Fra havnen i Ula går det en godt merket sti opp til monumentet. Monumentet er hogd i stein av billedhugger Hans Holmen, og satt opp av Tjølling Sangforening i 1932. Klikk på bildet for å forstørre.

 

 

Sandstrender av beste merke

I seilskutetiden var Ula en viktig utskipningshavn for isblokker. Ula bærer fortsatt preg av fisket, men om sommeren domineres stedet av et stort antall hytteboere, campere og dagsbesøkende som tiltrekkes av miljøet, båthavnen og de to praktfulle badestrendene som har en samlet sandstrekning på over 350 m. Disse strendene er utvilsomt på pallen for landets beste sandstrender.

 

Sandstrendene er Ulas ypperste "varemerke". En dag i august, som på bildet, kan dere ha hele sandstranden  for dere selv. Klikk på bildet for å forstørre.

 

Rekreasjon- og turidyll

På bildet vises «jungelen» Grinna, som er svartorsumpskogen som ligger mellom Herfell og Ula. Klikk på bildet for å forstørre.

De første ferierende leide seg inn omkring århundreskiftet, og noe senere ble de første husene solgt og tatt i bruk som sommerboliger. Omkring havnen ligger sommerhus med florarike haver. De små og koselige grusveiene mellom sommerhusene frister til en rolig promenade på kvelden når luften har blitt svalere. Det er mange flotte turstier som løper i alle retninger ut av Ula. Stiene kan føre deg til dype skoger, og selvsagt til de oransje svabergene og til bergtopper over havet hvor du har svimlende utsikt til Svenner fyr og Skagerrak.

Like øst for Ula havn kan du spasere inn i svartorskogen, Grinna, denne skogen som kan beskrives som en del av Larvikkystens sumpskoger. I kystskogene langs Larvikkysten danner svartoren noen av landets rikeste og mest storvokste bestander. Her gir den livsbetingelser for et yrende liv av mikroorganismer og fugler. Trærne utvikler høye tuer av røtter, nesten som de tropiske mangrovene. Med en viss rett har disse forekomstene fått betegnelsen «Skandinavias sumpskoger». 

 

Uteservering og kolonial

Ved sandstrendene er det en kafé/kiosk- og uteservering. Meget bra utvalg til å ligge så langt fra sivilisasjonens handelstand. I havnen i Ula er det en liten kolonialforretning som holder åpent i sommersesongen.

 

Indre havn i Ula. Klikk på bildet for å forstørre.

 

Unik geologi

Ulaområdet er kjent for sine mange jettegryter og usedvanlige delikate isskuringsformer. Noen av de fineste finner du ved innløpet mellom Ryggen og Foksund.

 

Typisk kystlandskap ved Ula. Her fra det enorme svabergområdet mellom Ula og Herfellbukta. Klikk på bildet for å forstørre.

 

I Ula finner vi en spesiell mineralforekomst; en “månestein”. Forekomstene av månestein er stor i Ula. Navnet fikk den av professor og universitetsrektor W. C. Brøgger (1851-1940) på grunn av den blåhvite fargen. Fargen kan minne om lyset fra månen, og kommer av sammenvoksningen av de to feltspattypene alkali-feltspat og albitt-feltspat. Sammenvoksingen gir en spesiell spredning av lyset. Månesteinen i Ula heter kryptoperthitt på fagspråket. Mineralforekomsten er jevnlig blitt besøkt av forskere og steinsamlere siden slutten av 1800-tallet. Månestein finner vi også andre steder sør i Vestfold.

 

Ved sandstrendene i Ula er det herlige formasjoner av stein og svaberg i fargesterk kulør. Klikk på bildet for å forstørre.

 

Det fortelles at en månestein ligger utstilt i York, England. Denne steinen antas å komme fra Ula. Kronjuvelene i Danmark skal visstnok inneholde en bit av månesteinen fra Ula. Forekomsten av månestein i Ula har lidd hardt under utallige geologiske ekspedisjoner som har gjort betydelige uttak av denne sjeldne steinen. Blant andre gravde en tysk ekspedisjon i perioden under 2. verdenskrig ut og fjernet mye stein. Det er også tatt ut hele krystaller av fjellene i Ula. Det var blant annet med basis i de mange ekspedisjoner av denne typen at Ula Vel sørget for fredning av hele månesteinsforekomsten i 1980, senere kalt Ula Naturminne.


"Her griper havet med all sin omskiftelighet og alle nyansene i dagens og kveldens lys, svabergene er akkurat så gule og noen blekrosa som man ønsker seg dem, sjøen så ren og krystallklar så den lokker selv den mindre badelystne uti, den kollete naturen med den frodige vegetasjonen i skogbunnen trekker naturelskerne til seg – hun og han nyter livet.

 

Vill kaprifol slynger sine lange armer oppover fjellsidene og fyller luften med sin vellukt. Her vokser ville epler, ditto rips og stikkelsbær som i Edens have. Idyllen hersker rundt om i sommerhus og hytter, en fredet plett på jord. Selv på en fullsatt campingplass er stemningen rolig."

 Disse vakre ordene er hentet fra boken; Ula – fra loshavn til badested.

 

Sensommerkveld i Ula.

SLIK KOMMER DU TIL ULA - SE KART NEDENFOR: