Gjenskaper vikingenes handelsskip
BYGGING AV NYE KLÅSTADSKIPET
Et nytt vikingskip tar form på brygga i Tønsberg. Hovedmålet er forskning og formidling. – I tillegg har vi en sosial profil som inviterer alle som vil til å være med på prosjektet, forteller Jan Vogt Knutsen.
Tekst av Randi Nøstebø / Foto: Randi Nørstebø / Eirik Dahl
Finn din plass på Vikingodden
Du hører arbeidet med det nye Klåstadskipet lenge før du ser det. Fra under teltduken høres hugging og banking en tidlig morgen. Sola sto nettopp opp. Men de fem som er på jobb har vært i gang lenge.
Jan Vogt Knutsen
Leder for det hele er Jan Vogt Knutsen. Bosatt på Teie og utdannet båtbygger kunne han ikke si nei når et slikt historisk skip skulle bygges i nabolaget.
– Det er helt fantastisk å kunne være med på noe sånt, sier han og smiler fra øre til øre under lua.
Frostrøyken står idet han både på inn- og utpust legger ut om gleden ved å kunne bruke fagkunnskapen på nettopp dette skipet.
V
Knutsen var også sentral under byggingen av Saga Oseberg, som er på vinterferie. Men Klåstadskipet modnes stadig. Det meste er i orden utenpå, nå er det innmaten som tar form. Med seg har byggelederen Egil Sagerøy, også han båtbygger. Og lærlingen Axel Lindstrøm som sikter på fagbrev som trebåtbygger. 25-åringen grep muligheten da den bød seg:
– Dette er en unik sjanse, forklarer Lindstrøm, som arbeider
lange dager med både tungt kroppsarbeid og finstilt teknikk. Denne dagen er det boring og festing av spanter (selve ribbena på skipet) med selvlagde trenagler og kiler, som står på programmet.
Byggelederen presentere arbeiderne én etter én. Noen er
stayere, andre kommer og går. Selv har han holdt i tømmene i tre år. Dette er drømmejobben for en som brenner for båtbygging og historie!
Lindahlplan
Globalt mannskap
Byggingen av Klåstadskipet på Vikingodden ved Oseberg
kulturhus trekker arbeidere fra hele verden. De jobber som frivillige for å kunne lære og for å sette spor. Som for eksempel Faut Sariyildiz fra Tyrkia:
– Han bare kom innom her en dag. Og ble etterhvert frivillig.
Han hadde overhodet ingen erfaring med båtbygging, men etterhvert ble han så god at vi ansatte han, forteller Knutsen og peker videre mot Kitt Lassell, amerikansk båtbygger som har fått arrangert en liten ferie slik at hun kunne reise over Atlanterhavet og
bygge vikingskip i Tønsberg et par uker.
– Det er en unik mulighet for meg. Jeg er båtbygger, og dette er noe helt spesielt, forteller hun.
– Og så har vi en pensjonert rektor fra Asker som jobber
her frivillig tre dager i uka, fortsetter Knutsen. Og slik er arbeidsstokken akkurat nå. Men den er stadig i endring. Jan Vogt Knutsen har satt i arbeid alle som har ønsket å bidra på båten. Gammel som ung, med to eller ti tommeltotter:
– Det gjelder å finne arbeidsoppgaver som passer og så
la de vokse litt med oppgaven, forklarer han.
Handelsskipet som sank
En sirene bryter ut fra morgenrushet som durer i Nedre
Langgate i Tønsberg. Det travle førjuls-2017 befinner seg like utenfor båtripa, men under teltduken meisles historie ut av treverket:
– Vi er ganske sikre på at skipet var en knarr, et handelsskip,
forteller Knutsen. Det vet vi fordi man fant mange brynesteiner i skipet.
Brynestene var fra Eidsborg i Telemark og skulle trolig
eksporteres utenlands. Lignende slipesteiner i Russland, Polen, Danmark, Irland, Frankrike, England og Norge, i følge Skien historielag. Men skipet kom ikke særlig langt denne gangen. – Professor Arne Emil Christensen som var med på å grave ut skipet kan fortelle
at det var et stort hull i skroget. Skipet har dermed trolig gått på et skjær. Kanskje på grunn av uvær, undrer Jan Vogt Knutsen.
– Skipet har så kantret, lasten har kanskje falt ut, og
så har skipet drevet inn til land og er funnet på det som var stranden på den tiden. Akkurat hva som har hendt vet man jo ikke, understreker Knutsen, og legger til:
– Arne Emil Christensen lever forresten i beste velgående
og er her omtrent en gang i måneden. Han kommer med nyttige rettelser og informasjon som vi trenger for å gjøre ting så riktig som mulig.
Drektig skip
Klåstadskipet er det andre vikingskipet som blir rekonstruert
på Vikingodden i Tønsberg. Det første, Saga Oseberg er velkjent og var en tro kopi av Osebergskipet som ble funnet få kilometer opp i Slagendalen. Dette skipet var nesten 100 % intakt da det ble funnet og ved byggingen av kopien ble det viktig å lage skipet
så identisk som mulig, og med redskap lik de som ble brukt i vikingtiden.
Klåstadskipet har ikke det samme utgangspunktet. Kun førti
prosent av skipet ble funnet, og noe av rekonstruksjonene må gå på skjønn. Både dengang på 70-tallet da vrakdelene som nå er utstilt på Slottsfjellmuseet ble montert sammen, og nå på den nye Klåstadskipet. Noe er også endret på skipet som lages på Vikingodden:
– Vi har valgt å gjøre Klåstadskipet, eller det som skal
bli Saga Farmann drektigere enn skipet som er på museet, forteller Knutsen.
De jobber stort sett med redskap lik de som vikingene
brukte. Det er et mål å rekonstruere alle verktøyene som er funnet under der Tønsberg og Nøtterøy bibliotek ligger i dag. Men på dørken ligger også en drill og en piasavakost. – Vi bruker moderne redskap når vi får akkurat det samme resultatet som om vi hadde
brukt datidens redskap. Knutsen viser med drillen hva han mener. – Vi kan godt bore med boret vi har laget oss. Men nå sparer vi litt tid ved å bruke drill.
Illustrasjonsfoto: Tønsberg har i alle tider vært en sjøfartsby - fra Vikingtid, seilskute, handelstrafikk, hvalgfangstby, rederier, og verft. I dag er gjestehavnen her en av landets mest attraktive. Fotograf: "archetype"
Langtur til Svartehavet
For tiden går fort nå. I 2020 skal Saga Farmann på langtur
til Svartehavet. Skipet skal sjøsettes allerede i september 2018. Så skal det seiles inn og man skal trene opp høvedsmenn og mannskap sommeren 2019. Kjøper du en minnemynt i Vikingkiosken for fem hundre kroner, kommer du på lista over de som har mulighet til å bli med på langtur med Saga Farmann. Turen vil ta hele fem år. Og de som skal være med mønstrer på etter hop on hop off-prinsippet hele veien fra Tønsberg til Svartehavet. Og hjem igjen.
– Siden vikingtiden har det blitt mulig å ta en kortere
løype til Svartehavet, og den har vi tenkt å ta. Forskningsprosjektet på denne turen blir å se hvordan skip og mannskap oppfører seg på langtur. Og så får vi se om tilstandene i Russland er slik at vi kan seile gjennom landet på elvene og sjøene der.
– Jeg håper jeg kan bli med på noe av turen, smiler Jan Vogt Knutsen.
Bildet ovenfor: Byggeplassen på Lindahlplan vil være tilgjengelig for publikum som kan følge med på fremdriften og utøvelsen av en rekke tradisjonshåndverk fra vikingtiden; båtbygging, smiing, treskjæring, veving og annet tekstilarbeid.
Mangler eiketrær
Knutsen er alltid på jakt etter de riktige emnene til
skipet. De er fortsatt mangelvare og han sender en bønn til alle som har et eiketre de kan avse:
– Da vikingene bygde skipet brukte de antakelig eiketre med store greier. Greiene må ha akkurat riktig vinkel. Og disse trærne har det ikke vært så lett å få tak i, forteller Knutsen og understreker at det er viktig at de som har et eiketre de vil donere, ikke hogger det ned selv.
– Vi vil gjerne se det, og eventuelt hogge det selv. Det er fordi det er så viktig at ikke treet ramler ned på den greien som skal brukes. For å sikre dette brukes noen ganger kran, forklarer Knutsen.
– Akkurat i dag fikk jeg forresten en telefon fra Tønsberg kommune som hadde et egnet tre, forteller han fornøyd.
Lager Vestfolds Bayeux-teppe
På Vikingodden er det ikke bare båtbyggerne som gjør en
jobb for å dokumentere historie. Smedene har sin egen smie som leverer materialer til båten. Og Oseberg tekstilgruppe gjør en viktig jobb med å lage historisk korrekte tekstiler til arbeidet. De lager for eksempel klær fra vikingtid, de farger ull og pjoner
og lager luer og votter:
– Nå lager de teppe etter inspirasjon av Bayeux-teppet.
Det er et interessant historisk teppe som ved hjelp av broderier viser Vilhelm Erobrerens ferd til han ble konge av England i 1066, men teppet viser samtidig også klesskikk, verktøy og våpen. Og båtbygging.
Tekstilgruppa lager nå et slikt teppe som dokumenterer
byggingen av Klåstadskipet. Bayeux-teppet er 70 meter langt og 50 cm bredt. Jan Vogt Knutsen forteller at teppet som er under produksjon i Tønsberg ikke skal bli like langt. – Jeg gleder meg veldig til dette teppet blir ferdig!
På Vikingodden har alle sin plass
Arbeidet med Klåstadskipet er en arena for forskning og
formidling av vikinghåndverk. Arbeidet har også en sosial profil som gjør at folk fra svært ulike arenaer har gjort en jobb på skipet. Her har man tatt imot innvandrere, folk fra NAV-systemet, folk fra kriminalomsorgen og skoleklasser. For å nevne noe. Jan
Vogt Knutsen er opptatt av at absolutt alle kan ha en del i skipet. Og nærmest alle evner er etterspurt:
"VikingKiosken" på Lindahlplan. Spør gjerne guiden hvis du vil vite mer - eller se originalen på Slottsfjellmuseet.
– Dette prosjektet favner veldig bredt. Det er mye mer
enn båtbygging. Jan Vogt Knutsen slår ut med armene. – Har du interesse for søm eller båtbygging, treskjæring eller formidling. Omtrent hva det skulle være. Alt hva man kan interessere seg for kan du få brukt her, sier byggeleder Jan Vogt Knutsen.
Fakta om Klåstadskipet
Funnet ved Viksfjorden ved Larvik 1893.
Gravd opp i 1970
Såkalt knarr (handelsskip)
Bygget en gang rundt 995
Forliste en gang rundt år 1000
Norges fjerde bevarte vikingskip
Lengde: 20,7m
Bredde: 5,2m
Les mer om Klåstadskipet:
Slik finner du frem til stedet de bygger Klåstadskipet
I sørøstenden av bryggepromenaden ser du hotellet (Quality Hotel Tønsberg) med den grønne fasaden - her mellom hotellet og kanalen er området "Lindahlplam" hvor Klåstadskipet bygges.
Se etter dette motivet neste gang du er i Tønsberg.