Tweet This
 

Kjerringvik og omkringliggende herligheter

En smal og slyngete vei leder deg frem til Kjerringvik, strandstedet som er det nordøstligste og minste av de gamle uthavnene på Larvikkysten. Her i den omvekslende naturen, mellom skog, strender, svaberg og utsiktsberg kunne ikke den Vestfoldske idyllen vært mer påtagelig. La svabergene varme dine føtter, la vinden danse gjennom håret og kjøl deg ned i det rene og klare vannet på noen av de mange badeplassene.

 
 

Ferieidyll

Kjerringvik ligger i ly av bratte koller og knauser, og beliggenheten er lun, selv om stedet ligger helt ute ved havet. Kanskje ikke så rart at stedet var kjent som smuglerhavn i første kvartdel av 1900-tallet. Kjerringvik er et idyllisk sted der gammel arkitektonisk byggeskikk er blandet med ny bebyggelse.

Hvite trehus med velstelte hager omringet av stakittgjerde er et vanlig syn i Kjerringvik. Det er ingen restauranter eller butikker i Kjerringvik, men en sommeråpen kiosk har et godt lite utvalg varer. Kjerringvik tilhører den nordligste delen av Eftang-halvøya, ganske nære Sandefjord, men innenfor Larviks kommunegrense.

 

Sommerkvelder som dette er utvilsomt den norske sommeridyllen på sitt beste.

 

 

Båtutfart og bading

Kjerringvik har to fine barnevennlige badestrender, Nordre havn og Søndre havn, som ligger på hver sin side av gangveien/moloen ut til øya Fornet. De to sandstrendene er elsket av stedets soltilbedere. Hit kommer beboerne i det hyggelige tettstedet, og tilreisende langs sjø og land. I tillegg er det fine badeplasser fra svabergene i områdene utenfor Kjerringvik og på holmene sør for havnen.

 
 Badeparadiset Kjerringvik

Badeparadiset Kjerringvik

 

 

Martaholmen, den søndre av de to Kjerringholmene sør for Kjerringvik, er en populær badeøy gjennom hele sommersesongen. Både for kort- og langreiste gjester. Hytte- og feriegjestene elsker stedet, og for turistene i båt langs kysten er Martaholmen en kjærkommen uthavn med ly for vær og vind. Utenom toalett og søppelkasse er det ingen andre fasiliteter på Martaholmen, men det øya mangler av fasiliteter tar det igjen i vakker skjærgårdsnatur.

 

Strandliv på Martaholmen. Klikk på bildet for å forstørre.

 

Her er det høye klipper som stuper loddrett ned i sjøen, mens midten av øya er slett og flat og går under navnet «Dansesalen». Her finnes en gresslette som egner seg for teltliv, og i bukten mot nord finnes en langgrunn badestrand. Stranden er avstengt med bøyer som vern mot båttrafikken. Martaholmen er velsignet med nydelig kveldssol og fisket er bra rundt hele øya.

 

Martaholen (bakerst i bildet) er et populært utfartsmål for badegjester og båtfolk

 

 

Ankommer du Kjerringvik med båt finnes mange gode havnemuligheter her. Kjerringvik har lang historie som en trygg havn. I tidligere tider var litt større båter henvist til å ligge på svai, og det er et utmerket alternativ også i dag. Kjerringvik er godt beskyttet bak øya Fornet.

Det er en vik på sørsiden og en på nordsiden av øya. På sørsiden finner vi en liten molohavn med markering av ledige plasser og litt mer værutsatte gjesteplasser på utsiden. Fasiliteter i gjestehavnene er dusj, ferskvann, kran/lift, strøm, søppelcontainer, toalett og WiFi. Bussholdeplass og sommeråpen kiosk i gangavstand.

 

Flott gjestehavn i Kjerringvik

 

 

Inspirert av Kjerringvik

Maleren Harald Sohlberg bodde her 1907-10; flere bilder med motiv fra Kjerringvik, bl.a. Fra en uthavn og Herremand og husmand.

En av våre største musikere og poeter, Lars Lillo Stenberg, har vokst opp med hytte i Kjerringvik, og flere låter har direkte tilknytning til stedet. Flere deLillos plater er innspilt her og plateomslag har motiver herfra. Hvert år arrangeres kulturarrangementer og konserter på Fornet. Det største arrangementet som går av stabelen i løpet av sommeren er musikkfestivalen Kjerringvikfestivalen hvor deLillos alltid er hovedattraksjonen blant kjente artister.

 

På godværsdager sommerstid er det full aktivitet i Kjerringviks strandområde med badegjester og båtfolk.

 

Maritim aktivitet siden 1400-tallet

Kjerringvik har en ganske lang og omskiftelig historie. Allerede på 1400-tallet var Kjerringvik fiskehavn for de omkringliggende gårdene. Under trelasthandelsepoken ble det en kjent ankringsplass. Fortøyningsringer på svabergene utenfor Kjerringvik er minner om denne trafikken. De første beboerene slo seg ned her i 1720-årene. Det var fiskere og loser.

I siste halvdel av 1700-tallet hadde Kjerringvik et skipsbyggeri, og fra 1850-årene og 100 år fremover var det en tollstasjon på stedet. Havneanlegget og moloen over til øya Fornet kom i 1915, og småbåthavnen meget senere. I den mest intense smuglertiden i 1920-årene fikk tollvesenets folk i Kjerringvik mye med smuglertrafikken å gjøre, og fra vakthytta på Karto (på høyde like syd for Kjerringvik) hadde man god oversikt over mistenkelig virksomhet i området og ytre del av Sandefjordsfjorden.

Under 2. verdenskrig satte tyskerne opp et støtteforsvar med lett flak-skyts på Fornet. Det er i dag lett å få øye på bunkere og skytestillinger nedsprengt i fjellet. Også under 2. verdenskrig skjøt tyskerne ut stein i fjellet på nordøstsiden av Kjerringholmen til et stort seiersmonument som skulle reises for Hitler i Tyskland. Blokker som stammer fra et lekterforlis tidlig i krigsårene ligger i sjøen sør for øya.

 

Krigsdrama i Kjerringvik

7. mai 1808 jaget ni modige menn fra Tjølling engelske marinegaster på sjøen i Kjerringvik. Og reddet en livsviktig kornlast fra å falle i fiendens hender. Etter å ha senket eller kapret praktisk talt hele den dansk-norske flåte i slaget på Københavns red, sørget engelske marinefartøyer for effektiv blokade i Skagerrak for å sulte ut Norge. Kornmangelen ble så stor at folk sultet.

 

Dramaet i Kjerringvik startet med at en norsk brigg fullastet med korn ble oppdaget av de engelske fregattene «Tartarus» og «Daphne». I et forsøk på å unnslippe satte briggen kurs mot Kjerringvik, hvor den la til. Mannskapet hoppet i land og stakk til skogs for å unnslippe engelskmennene. Fra fregattene ble det satt ut barkasser med gaster som skulle ro til land og hente briggen, som de nå regnet med var et lett bytte.

 

På land i Kjerringvik skjønte rodeformann i kystvernet, Anders Hovland, tidlig hva som var i ferd med å skje. Før engelskmennene nådde land hadde Anders Hovland rukket å samle åtte mann (7 fra kystvernet og 1 los). De posterte seg i fjellet ved havnen. Da de engelske gastene skulle entre kornskuta ble det åpnet ild mot engelskmennene. En engelsk offiser hyttet hånlig med sabelen mot den lille gruppen av forsvarere, men falt like etter å ha blitt truffet i de første skuddvekslingene. Kort etter falt nok en engelskmann for norsk bly, og da ytterligere to soldater ble truffet, tok engelskmennene til flukten og rodde hastig tilbake til fregattene, som stakk til havs.

 

Anders Hovland som hadde stått i spissen for den lille styrken som hadde drevet tilbake 30 soldater under fagmilitær ledelse, ble berømmet og tildelt Dannebrogsorden. I fjellveggen ved moloen i Kjerringvik står en innskrift til minne om hendelsen.

 

Forlis i Kjerringviks farvann

Martaholmen som vi omtalte som badeparadis tidligere i artikkelen, har sitt navn etter en seilskute fra Tjøme, «Marta», som forliste ved Martahølet, viken mot sør, i 1875. Forliset skjedde etter at roret hadde kilt seg fast i et kraftig uvær, og «Marta» drev med forrevne seil inn i en kløft med en bratt fjellvegg og ble knust. Av mannskapet på ti omkom fem i storbåten, som var satt på vannet utenfor Rauer. Skipet ble stående på holmen lenge, men ble brutt ned av sjøen.

 

En annen skute, «Hanna», forliste på samme sted i 1891. Den hadde støtt på Rauer (en gruppe holmer ut i havet sydøst for Kjerringvik), kommet flott igjen, men hadde fått lekkasje, og mannskapet hadde forlatt skipet, som drev inn i Martahølet. En av mannskapet var blitt viklet inn i tau og slept med skipet. Rester etter de to skutene ligger fortsatt på bunnen.

 
 Utsikt fra Kjerringfjellet mot sydlige delen av Eftanglandet.

Utsikt fra Kjerringfjellet mot sydlige delen av Eftanglandet.

 

Omkringliggende herligheter

Først og fremst er Kjerringvik og de nære omkringliggende områdene Karto, Håkavika, Svinevika og Kjerringfjellet flotte ferie- og hytteparadis med en vakker slående beliggenhet. Dette området er som kyststrekning ellers her ute på Eftang-halvøya – vill og vakker natur med store høydeforskjeller med sine høye berg som stuper opp fra kritthvite strender. Flott kupert turterreng som veksler mellom skogsområder via åpent kulturlandskap til skjærgårdsnatur med svaberg og strender.

 
 Svinevika, sett fra øst.

Svinevika, sett fra øst.

 

 

Ja, kyststrekningen på Eftang byr kanskje på den mest spektakulære naturen langs Vestfoldkysten. De som har hytter i området er vel kjent med naturkvalitetene her, og har du først fått deg hytte her så skal det nok helt ekstraordinære årsaker til for at en selger hytta. Så spesielt og unikt kan nok dette området karakteriseres som. Den relativt uberørte naturidyllen her danner også en fredelig kontrast til det myldrende menneskelivet, som utfolder seg på campingplassene og badestrendene i distriktet.

 

Håkavika

Håkavika ligger helt i nord på Eftang-halvøya og sørvest i Sandefjordsfjorden, og er et av de mange stedene du kan oppsøke i det du kjører ut på Eftang-halvøya. I området rundt Håkavika er det flust av skogsstier og brede grus- jordveier. Du kan kjøre bil inn til en vegbom. Den ledige lommen til parkeringsplass er ikke stor her, så du må være litt heldig fordi det er nok ikke plass til mer enn et par biler.

 

Håkavika

 

 

Den lille fjordarmen, Håkavika, er en god havn for deg som ankommer med båt. Området er et friområde som ligger godt beskyttet for trafikken i Sandefjordsfjorden. Du finner et flott bryggeanlegg og noen fortøyningsbolter innover i bukten. Det er også satt ut moringer du kan fortøye til. Både rundt bryggeanlegget og innerst i viken er det flotte bademuligheter fra gylne svaberg og finkornete sandstrender. Svabergene i syd egner seg godt for stangfiske, og sjansen for at fisken biter er stor. Om du er glad i å plukke blåbær så er skogsområdene ved Håkavika rene paradiset i slutten av juli og første halvdel av august.

 
 

Se opp for troll og fanter

I vest for utseilingen av Håkavika ligger den lille badeplassen Skjellsand med en bukt innerst som heter Fantebukta. I området like syd for Fantebukta reiser det seg en høy og bratt skogskledd kolle. En tursti slanger seg opp til toppen av kollen. Fra toppen har du fantastisk utsikt over Eftanglandet, Sandefjordsfjorden og Skagerrak. Du fortsetter på stien som går som en sløyfe ned til utgangspunktet.

 

Før du kommer så langt møter du et fareskilt langs stien. Skiltet med avbildet troll forteller deg at her er det fare for å treffe på disse skumle skapningene. Like ved skiltet fortsetter stien inn i en kløft med tre store steiner som har kilt seg fast mellom veggene i den smale kløften. Stien er en flott og spennende opplevelse for hele familien.

Idyllen må vel sies å være fulkommen her i Fantebukta en vakker forsommerkveld. Klikk på bildet for å forstørre.

 

 

Svinevika

Nabobukten til Håkavika, Svinevika, ligger bare noen hundre meter syd for Fantebukta. Svinevika er en populær og flott sandstrand innerst i bukten. Her er det langgrunt og fine forhold for barn. Stranden i Svinevika må være en av de badeplassene i Vestfold med de vakreste omgivelsene der den ligger innerst i bukten omgitt av koller og berg ispedd litt skog og noen fritidsboliger her og der.

 

Svinevika - en litt gjemt strandperle. Klikk på bildet for å forstørre.

 

Kjerringfjell

Et stykke syd for Kjerringvik, sånn ca. halvveis mellom Ula og Kjerringvik, ligger Kjerringberget. Ved den bratte asfalterte veien som fører deg nesten helt opp til toppen av Kjerringberget kan du velge i flere veier og stier som løper ut herfra. Vil du legge inn en mosjonstrening har du virkelig kommet til rett sted.

Her kan du velge å sykle på humpete sti ned til fjæresteinene og besøke ukjente strandperler du har helt for deg selv. Er målet å få blodpumpa skikkelig i gang så kan en hurtigspurt opp de bratte trappene i fjellsiden her hjelpe deg med det. Vil du bare mosjonere normalt er det gode grusveier for både løping og sykling i variert terreng og landskap.

 

Oppdagelsesferd i høyden. Store nettverk av stier i området ved Kjerringberget og Kjerringfjellet gjør at det er spennende å utforske naturen i det bratte terrenget her. Svenner fyr kan så vidt skimtes langt der ute i havgapet.

 

Vil du ha en fantastisk 360 graders utsikt utover Ytre Oslofjord og Vestfold starter du oppstigningen på den bratte, men asfalterte veien opp til området ved den gamle signalstasjonen. Det høyeste fjell i Vestfold er Skibergfjell i Hof, helt nordvest i fylket, med sine 632 moh.

Det spørs om ikke Kjerringfjellet med sin 117 moh er den høyeste høyden som er ved sjøen i Vestfold. Med sin nærhet til havet rett ut føles det i så fall slik. Hyttene som ligger i ulike etasjer på de stupbratte kollene her er bokstavelig plassert på kanten av stupet.

 
 Skjult treningsmekka. Området mellom Kjerringvik og Ula er et flott friluftsområde. Har du lyst på harde treningsøkter enten med joggesko eller sykkel, så har du kommet til rett sted. Det bratte terrenget her nærmest inviterer til kraftanstrengelser. Her er det bare fantasien som setter grenser for hvordan treningsløype du skal legge opp.

Skjult treningsmekka. Området mellom Kjerringvik og Ula er et flott friluftsområde. Har du lyst på harde treningsøkter enten med joggesko eller sykkel, så har du kommet til rett sted. Det bratte terrenget her nærmest inviterer til kraftanstrengelser. Her er det bare fantasien som setter grenser for hvordan treningsløype du skal legge opp.

Kjerringvik
 

Hytta som troner øverst på Kjerringberget var inntil 2010 Forsvarets eiendom. Den fungerte tidligere som signalstasjon. Under krigen 1807 – 1814 inngikk Kjerringfjellet i den lange rekken av signalstasjoner langs kysten. At fjellet også har spilt en rolle i oldtidens varslingssystem med brenning av varder – eller veter – det skjønner vi av navnet Vettadalen, som vi finner like innunder sørøstsiden av fjellet.

 
 

Forsvaret ervervet stedet i 1895 til overvåking av skipstrafikken i Ytre Oslofjord. Det ble bygd en signalhytte på toppen av fjellet.

 

Langs en landevei ved Ranvika (mellom Kjerringvik og Kjerringberget) møter du på flere gamle hestekjerrer.

 

Militære mannskaper som var utplassert der sendte lyssignaler når fiendtlige skip nærmet seg. På slutten av 1980-tallet etablerte Forsvaret radiosenderstasjon, som et ledd i en større kjede. Radiosenderstasjonen ble lagt ned i 2008.

 

Fra Kjerringberget har du et fantastisk skue over store deler av Larvik- og Sandefjordkysten,Ytre Oslofjord og Skagerrak.

 

 

Forsvaret fikk solgt bygningen og eiendommen for to år siden til en privatperson. Den nye hytteeieren kan glede seg over fantastisk natur rundt hytta og en formidabel utsikt. På fjelltomta kan vi med kikkert se helt til Østfold og svenskekysten. Nærmere oss i østlig retning har vi fyrene Færder og Torbjørnsskjær, Verdens Ende på Tjøme og sørspissene av Vesterøya og Østerøya i Sandefjord. Rauer i sørøst og Svenner i sørvest er utpostene i Larviks egen øyverden, mesterlosen Ulabrands farvann, der han også satte livet til mellom skjærene en stormnatt høsten 1881.

 

SE HVORDAN DU REISER TIL KJERRINGVIK - SE KART NEDENFOR: 

 

Kilde: Wikipedia, Oslofjordens Friluftsråd