MAGISKE MØLEN

Vil du oppleve en av Norges mest historiske og fascinerende naturområder, så skal du reise til det mektige naturområdet Mølen, så langt syd du kan komme i Vestfold fylke.

 Historisk grunn

 Mølen er navnet på den fantastiske kyststrekningen mellom Helgeroa og Nevlunghavn. Her finnes spektakulære gravrøyser, spennende svaberglandskap, landets største rullesteinstrand og et fantastisk turområde med blant annet kyststien som slynger seg gjennom hele området.

 Mølen er mektig og dramatisk, med kraftige dønninger og skumsprøyt som slår inn fra det vidåpne havet, mot den store rullesteinstranda som har størst tetthet av rullesteiner i Norge. Mølen er også mystisk med alle sine hemmelighetsfulle gravrøyser og  de skipsformede steinsettingene fra jernalderen og bronsealderen. Rullesteinstranden har fascinert mennesker i århundrer. 

Kulturlandskapet på Mølen, med sine i alt 230 gravrøyser, er et av de mest storslagne i Norge. Her tror man at høvdinger og tjenere ble begravet under små og store steinrøyser. Feltet inneholder 16 større gravrøyser, mange med diameter opp til 35 meter, og nesten 200 smårøyser, som ligger på rekker parallelle med strandlinjen. Den øverste delen av stranden steg trolig opp av havet for 4000 år siden. På grunn av landhevingen blir det antatt at den nederste røysen vanskelig kan være eldre enn fra rundt 750 e.Kr. Men de eldste lengst oppe kan like gjerne stamme fra bronsealderen, 1800-500 f.Kr. Man vet lite om røysene, det er imidlertid ikke vanskelig å forstå at man i hedensk tid plasserte gravene akkurat her – stedet der raet forsvinner ned i Skagerrak er på en måte et naturlig sted for den siste jordiske reisen. Bare én av gravminnene på Mølen er datert på grunnlag av gravinnholdet, nemlig under en 20 meter lang båtformet steinlegging øst for den største av gravrøysene. Det er funnet 72 båtnagler og kull. Treasken som omga de 72 båtnaglene er datert radilogisk til tidsrommet 30-250 år e.Kr. Jernet i dem stammer fra myrmalm-utvinning, noe som sannsynliggjør norsk produksjon. 

Avsløringen av «Mølenskipet» fant sted i 1972-73 i forbindelse med en større undersøkelse. En av storrøysene ble også undersøkt, men uten resultat. Derimot fant man et sekundært gravkammer i en av de øverste røysene, men uten spor av innhold eller brannmerker.

I en av røysene er det funnet brannskadet og sotet stein som kanskje stammer fra en kremering datert til 400-tallet e.Kr. De mindre røysene er kanskje symboler for krigere som falt i sjøslag eller forliste sammen med sine høvdinger. Ekspertene er ikke helt sikre på hvilke tradisjoner som knytter seg til Mølen, men at de store røysene var forbeholdt adelen i samfunnet, er det liten tvil om. De med lavere rang måtte finne seg i mindre røyser. Nesten alle røysene har en eller flere fordypninger, som blant annet kan skrive seg fra tidligere tiders piratbetonte gravrøverier og plyndring eller såkalt haugbrot. Haugbrot innebærer at man utførte en rituell fjerning av den døde, usikkert av hvilken grunn.

Mølen er Nordens første Geopark

I juni 2008 åpnet Nordens første UNESCO Europeiske Geopark på Mølen. I tillegg er det viktig å opplyse om at Mølen er to ganger fredet – i 1939 for de spektakulære gravminnene og i 1970 på grunn av det rike fuglelivet på halvøya og sjøområdene omkring. Navnet Mølen, nevnt i sagaen år 1207, kommer av det norrøne mol, som betyr steinbanke eller steinvoll.

Raet

Grusryggen som dekker yttersiden av Mølen, er en del av det mektige Vestfoldraet. Det store raet gjennom Vestfold, kommer over fjorden fra Østfold, tar land ved Horten, brøyter seg mektig mot sør, streker opp i landskapet den form isbreene en gang hadde, måker seg vei gjennom Brunlanes og dukker i hav ved Mølen for deretter først å dukke opp igjen på øya Jomfruland utenfor Kragerø.  

Nedsmeltingen og tilbaketrekkingen av den store innlandsisen som dekket Skandinavia ved slutten av siste istid foregikk ujevnt. I perioder med liten nedsmelting ble iskappen liggende stille på samme sted. Isen fraktet kontinuerlig med seg sand og stein ut til iskanten hvor det ble dannet grusrygger der brefronten ble liggende stille en tid. Mellom år 12.650 til 12.350 før nåtid, dvs i 300 år, lå fronten på samme sted. Da ble det langs iskanten dannet en gigantisk grusrygg som går rundt hele Skandinavia. I Sørøst-Norge kaller vi denne ryggen for ”Raet”, og Mølen er en bit av denne digre ryggen.

Bergarter på Mølen

Mølen og Raet ellers inneholder bergarter av mange ulike geologiske alder og opphav som breen fraktet hit fra mange steder Sør-Norge. Blant rulle steinene på Mølen kan du finne minst 100 ulike bergartstyper. Mange av dem kjenner vi igjen, og da vet vi hvor breen plukket dem opp. Noen karakteristiske typer er:

• Kvartsitter fra Telemark
• Gneiser fra Kongsberg og Meheia
• Kalkstein fra Grenland
• Sandstein fra Ringerike
• Granitt fra Drammen
• Rombeporfyr fra Vestfold

Larvikitt

Ikke overraskende er larvikitt og ulike syenitter, som vi finner i fjella i området rett nord for Mølen, vanligst blandt rullesteinene. Den mest eksotiske bergarten er flint - den kom kanskje fra Danmark innfrosset i et isfjell.

Lyder og synsinntrykk du aldri vil glemme

Mølen er et mektig sted i all slags vær og alle årstider, kanskje er det til og med mest imponerende å være her på en dag med skikkelig ruskevær. Storm, sol og regn om hverandre gir en fantastisk lyssetting. Himmelen er stor over mølen, og havet er uendelig. Det er aldri stille på Mølen. Med Skagerrak rett utenfor er det alltid vind i lufta, alltid bølger som slår mot land.

På en dag dønninger slår kraftig inn kan du høre kraftig undersjøisk rumling. Den fascinerende lyden du hører, er rullesteiner som ruller utover i dypet etter at bølgen og strømmene drar seg ut fra bredden igjen. Imponerende at så kraftig lyd som kommer fra under havoverflaten kan høres så godt fra rullesteinstranda. Lyden og synsinntrykket fra Mølen vil du aldri glemme.

Farlige grunnbrott

Like utenfor rullesteinstranden er det brådypt ned til 200 meter.  Litt lenger ut ligger «Finnebåene», en undervannsfjellformasjon som strekker seg  i ca. åtte hundre meters lengde. Ryggen har tre grunnbrott der den søndre og nordre er merket med jernstake. Mange skip har forlist her gjennom flere århundre. Selv ved pent vær kan man se grunnbråttene som går parallelt med Mølen bryte. På vestsiden stuper grunnen rett ned på Langesundsbuktens dype platå. Her faller det ytterligere av mot dyprennen ca. 4,5 nautiske mil lengre ut der dybden går helt ned til 400 meter.

Ved storm og uvær virker grunnen nærmest som en buffer for Mølen, der store havdønninger splittes med uforutsigbar strøm. Generelt på kysten er det en naturlig stigende havbunn inn mot fastlandet. Ved «Finnebåene» ut for Mølen er det ikke slik. Her reiser det seg en enorm undervannsvegg som stiger rett opp fra havdypet. Sammen med istidens utvaskelser og havdønningenes enorme krefter har disse topografiske og geologiske forhold over årtusener dannet naturfenomenet Mølen på Vestfoldkysten.

Fuglenes hovedflyplass

Mølen er et av Norges viktigste fugletrekkslokaliteter vår og høst. Mølen Orintologiske Stasjon ble opprettet i 1976 av amatørorintologer i Vestfold for å overvåke fugletrekket på en av de mest interessante og trafikkerte trekklokalitetene langs norskekysten. Orintologer overvåker fugletrekket og registrerer og ringmerker fugl. Mølen kan med all rett kalles fuglenes hovedflyplass. Ingen annen norsk stasjon har registrert så mange forskjellige fuglearter.

Perfekt turlandskap

Å vandre i urtidslandskapet på Mølen er en opplevelse man bør unne seg enten det er med familien eller dagens trimtur med hunden. Kyststien passerer rett ovenfor rullesteinstranden.

Slik finner du frem til Mølen

Det er enkelt å finne fram til Mølen som ligger midt mellom Nevlunghavn og Helgeroa. Langs hovedveien (Fv51) er det godt skiltet om hvor du skal ta av for å kjøre ned mot Mølen. Det er en stor parkeringsplass for besøkende til Mølen. Fra parkeringsplassen rusler du i 5 minutter før dette fantastiske landskapet åpner seg.

 SE KART OVER MØLEN NEDENFOR

MØLEN fuglefredningsområde

MØLEN fuglefredningsområde ble opperettet av naturvernloven ved kgl.res av 2. oktober 1981. Formålet med fredningen er å verne om et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl, spesielt av hensyn til dykkende arter (dykkender, lommer, alkefugl m. fl.).

I området gjelder blant annet følgende bestemmelser:

1. Fuglelivet, herunder reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Brettseiling, bølgesurfing, dragesurfing (kiting) og annen vannsport regnes som unødig forstyrrelse.

Båtrettigheter o. l. som var etablert på fredningstidspunktet, er tillatt viereført, dog slik at det tas hensyn til fuglelivet.

2. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt.

3. Hunder må ikke slippes ut i det fredete området.